(Tick-borne encephalitis)
TBE (Tick-Borne Encephalitis eller Skogflåttencefalitt) er en virussykdom forårsaket av TBE-viruset, som tilhører slekten flavivirus.
Her kommer en overskrift
TBE er en potensielt alvorlig sykdom som krever oppmerksomhet, spesielt i områder med høy risiko for flåttbårne sykdommer. Vaksinasjon er det mest effektive forebyggende tiltaket mot TBE, og det er viktig å være oppmerksom på risikoområder og symptomer for tidlig identifikasjon og håndtering av sykdommen.
Denne sykdommen kan overføres til mennesker gjennom flåttbitt og er kjent for å variere i alvorlighetsgrad fra ingen symptomer til alvorlig hjernebetennelse[1].
Nå starter sesongen
Mange forbinder flått med sommermånedene, men det er april og mai som er høysesong, forteller ekspert. Les mer-
Gratis legesjekk
Skogflåtten regnes som den viktigste smittesprederen blant blodsugerne i Nord-Europa. Kontakt oss i dag
Siste nytt
-
09. januar 2026
❄️ Hvor er flåtten om vinteren?
Mange tror Skogflåtten forsvinner når vinteren kommer – men det stemmer ikke helt. Når temperaturen synker, går flåtten i en slags dvalemodus. Den gjemmer seg nede i løv, mose, gress og skogbunn, der temperaturen er mer stabil og beskyttet mot kulde. Her kan flåtten overleve både frost og snø. Så snart temperaturen stiger til noen plussgrader, kan flåtten bli aktiv igjen – også midt på vinteren under milde perioder. Det betyr at flått kan bite mennesker og dyr hele året, spesielt langs kysten og i lavlandet.
-
22. desember 2025
Åpningstider i julen
Flåttsenteret tar juleferie, men har åpent mandag 22. desember og mandag 29. desember. Disse dagene kan du nå oss på 38 07 33 29. For generelle henvendelser kan du også sende e-post til flatt@sshf.no. Ønsker du å kontakte oss skriftlig med spørsmål om egen eller andres helse, ber vi deg bruke dette skjemaet, som er personvernsikret.
-
12. desember 2025
Flåttbekjempelse i naturen
I denne oversiktsartikkelen kan man lese om ulike tiltak for å redusere flått i naturen. Artikkelen tar for seg kjemiske tiltak, og utfordringer knyttet til både resistensutvikling og miljøpåvirkning, samt biologisk kontroll gjennom bruk av blant annet sopper og naturlige fiender. Videre omtales habitat- og landskapsforvaltning, som bråtebrann og beiting, i tillegg til andre tiltak som flåttfeller og kontroll av viltdyr. Artikkelen løfter også fram nye strategier, inkludert plantebaserte flåttmidler, vaksiner og genteknologiske tilnærminger.