Hopp til innhold

Borrelia miyamotoi

Borrelia miyamotoi-infeksjon, også kjent som flåttbåren tilbakefallsfeber, skyldes Borrelia miyamotoi-bakterien som smitter via ulike flåttarter. Infeksjon med bakterien gir som regel ingen eller milde symptomer hos friske personer, men personer med nedsatt immunforsvar kan få et mer alvorlig sykdomsforløp. Borrelia miyamotoi er en relativt nyoppdaget flåttbåren sykdom.

Innhold

Utbredelse

Borrelia miyamotoi-bakterien er utbredt på den nordlige halvkule i Nord-Amerika, Europa og Asia. Vi kan teknisk sett dele Borrelia-bakterier inn i to veldefinerte grupper: borreliosegruppen, som smitter via såkalte «harde» flått, og tilbakefallsfebergruppen, som smitter via «myke» flått og lus. Borrelia miyamotoi er unik fordi den smitter via «harde» flått, men den er nærmere beslektet med borreliabakteriene som  gir tilbakefallsfeber.

Bakterien har blitt påvist i de samme flåttartene som overfører «vanlig» borreliose. Det vil si «harde» flått i Ixodes-slekten. I Norge kan Borrelia miyamotoi overføres via bitt fra skogflått (Ixodes ricinus). I tillegg kan den smitte via bitt fra svartbeint flått (Ixodes scapularis) og vestlig svartbeint flått (Ixodes pacificus) i USA og Canada, taigaflått (Ixodes persulcatus) i Europa og Asia, samt Ixodes ovatus i Asia. Det er viktig å merke seg at taigaflåtten ikke er utbredt i Norge, men den finnes i Øst-Europa, Finland og deler av Sverige.
Studier har vist at forekomsten av Borrelia miyamotoi i flått i verden varierer fra 1-5%, med høyest forekomst i taigaflåtten. I en norsk studie fra 2015, fant man en forekomst på 1,2 % i skogflått i Sør-Norge (Farsund, Mandal, Søgne og Tromøy). Til sammenligning er forekomsten av «vanlig» borrelia i skogflått i samme område omtrent 25%.

Smitte/Forebygging

Bakterien smitter via flåttbitt. Av det vi vet så smitter B. miyamotoi sannsynligvis fortere enn «vanlig» borreliose. Bakterien finnes i spyttkjertlene til flåtten og kan derfor trolig smitte innen de første 24 timene etter at flåtten har sugd seg fast. Dette i motsetning til «vanlig» borreliose, hvor flåtten vanligvis må suge blod i minst 24 til 48 timer før smitte skjer. I motsetning til andre borrelia arter kan Borrelia miyamotoi også overføres fra den voksne hunnflåtten til egg. Dette betyr at man kan bli smittet både av larver (som ikke har sugd blod), nymfer og voksen flått. Det er ellers mye vi fremdeles ikke vet vedrørende smitte.

Sykdomstilfeller i verden

Det har blitt rapportert om ca. 600 tilfeller av Borrelia Miyamotoi infeksjon på verdensbasis, med høyest forekomst i Russland, USA og Frankrike. De aller fleste tilfellene har vært hos personer med nedsatt immunforsvar (på grunn av immunsvikttilstander eller immundempende medisiner). Den høyere forekomsten i Russland kan skyldes økt bevissthet om infeksjonen der, mer testing, økt overføringsevne via taigaflått eller større virulens av russiske stammer. Borrelia miyamotoi infeksjon er trolig underdiagnostisert ettersom mange ikke kjenner til denne flåttbårne sykdommen. Diagnostiske tester er heller ikke lett tilgjengelige.

Sykdomstilfeller i Norge

I 2021 ble det første tilfellet av Borrelia miyamotoi infeksjon påvist i Norge. Den norske pasienten som ble syk var en kvinne i 70-årene som ble innlagt på sykehuset med symptomer på hjernehinnebetennelse. Kvinnen var aktiv og i jobb, men gikk fast på rituximab (som er immundempende) på grunn av andre tilstander. Borrelia miyamotoi ble påvist med PCR i både blod og spinalvæske. Kvinnen ble raskt frisk igjen etter antibiotikabehandling. I hele verden kjenner man kun til syv andre tilfeller av hjernehinnebetennelse forårsaket av Borrelia miyamotoi.

Symptomer

Symptomer oppstår typisk 3 til 40 dager etter flåttbitt. I likhet med andre flåttbårne sykdommer er det trolig en del som ikke får symptomer selv om de blir smittet (immunsystemet ordner opp med en gang). Blant de som opplever symptomer, har det blitt observert at personer med et normalt immunforsvar vanligvis får milde, influensalignende symptomer som feber, tretthet, hodepine, frysninger, muskel- og leddstivhet, smerter og kvalme. Tilbakevendende feberepisoder kan også forekomme. For personer med svekket immunforsvar kan imidlertid infeksjonen være langt mer alvorlig. I tillegg til influensalignende symptomer, har man hos denne pasientgruppen også sett symptomer på nedsatt kognitiv funksjon (som hukommelsestap og forvirring), gangforstyrrelser, og andre nevrologiske symptomer som følge av hjernehinnebetennelse eller hjernebetennelse. I tillegg har hørselstap, vekttap, øyehinnebetennelse, nakkestivhet og lysfølsomhet blitt rapportert.

Mange av de rapporterte Borrelia miyamotoi tilfellene har vært hos personer som går på Rituximab, et cellegiftmiddel som dreper B-celler, og dermed demper immunforsvaret. Alvorlige symptomer har blitt beskrevet hos immunsfriske også, men de aller fleste tilfellene har vært hos personer med nedsatt immunforsvar.

Behandling

Det er begrenset erfaring med behandling av Boreelia miyamotoi-infeksjon men en systematisk oversikt og metaanalyse av Hoornstra et al. har vist at doksycyklin, 100 mg to ganger daglig i 14 dager, er den foretrukne behandlingen for voksne uten nevrologiske komplikasjoner. Ceftriakson er den foretrukne behandlingen for voksne med hjernehinnebetennelse/hjernebetennelse.

Prognose

De fleste blir raskt mye bedre etter oppstart på antibiotika. Det er ingen bevis for at Borrelia miyamotoi kan forårsake vedvarende infeksjon eller kroniske følgetilstander hos immunfriske. Dette er basert på kliniske observasjoner av pasienter med Borrelia miyamotoi infeksjon.