Hopp til innhold

Fakta om skogflått

Skogflått (Ixodes ricinus) er den vanligste flåttarten i Norge og den som i praksis kan overføre sykdommer til mennesker. Skogflåtten regnes som den viktigste smittesprederen blant blodsugerne i Nord-Europa.

Kartet viser Skogflåttens (Ixodes ricinus) utbredelse i verden. NB. Kartet viser en større utbredelse av skogflått i Nord-Norge enn hva som faktisk er tilfelle. Kilde: European Centre for Disease Prevention and Control

Skogflåttens utbredelse

Skogflåtten trives i tempererte områder og er derfor utbredt i hele Europa. Man finner den også i fjellområder i Nord-Afrika, og i de sørvestlige delene av Russland, Kaukasusområdet og Tyrkia. Skogflåtten er avhengig av høy luftfuktighet for å kunne overleve.

I Norge finner vi skogflåtten stort sett langs kysten fra Oslo til Helgeland. Man kan finne skogflått i omtrent alle kommuner i Norge sør for Helgelandskysten, men det er mye mer flått i kystnære strøk, spesielt på Sørlandet, Vestlandet og Østlandet. Forekomsten av skogflått kan variere veldig fra sted til sted. På noen steder kan det være svært mange flått, mens nærliggende områder ikke har noen. Skogflåtten tåler ikke tørke, og trives best på steder med tett vegetasjon og skygge (høyt gress, busker/kratt etc), og med god tilgang på store vertsdyr som rådyr, hjort og elg. Skogflåtten kan leve i skog, hager, parker i urbane områder, åpne gressletter og andre steder med vegetasjon hvis forholdene ligger til rette for det. Studier har vist at man er nesten like utsatt for flått i hager og parker som i skog.

Studier viser også at skogflåtten har spredd seg litt lenger nord i landet, samt noe lenger inn i landet (opp i høyden) sammenlignet med tidligere. Tidligere sa man at flåtten ikke var etablert høyere enn cirka 600 meter over havet. Men en studie fra 2021 viste at skogflåtten har etablert seg 1000 meter over havet i enkelte områder.

Skogflått kjennetegn

  • Skogflåtten er et edderkoppdyr og har 8 bein. Unntaket er larver som alltid har 6.
  • Skogflåtten er veldig liten. Før de har sugd blod er larvene ca.1 mm lange, nymfene er ca. 1-2 mm, de voksne hannene ca.2-3 mm, mens de voksne hunnene er ca. 3-4 mm store.
  • Skogflåtten har en stor kropp og et lite ”hode” som består av flåttens biteredskaper. 
  • Skogflåtten har ikke øyne, men har sanseorganer på forbeina som registrerer CO2 som dyr puster ut, duftmolekyler, temperatur, luftfuktighet,  og vibrasjoner.
  • Skogflåtten kan ikke fly eller hoppe, men venter passivt i en posisjon kjent som «questing».
  • Nymfene er brunsvarte og til dels gjennomsiktige. Det er mest vanlig å bli bitt av nymfer.
  • Hannflåtten er helt dekket av et hardt skjold som beskytter kroppen til flåtten. Hannflåtten er derfor gråsvart. 
  • Hos hunnflåtten er kun den fremste delen av ryggen dekket av et hardt skjold, mens den bakre delen består av rødbrun hud som kan utvide seg. En voksen hunnflått kan derfor svulme kraftig opp etter et blodmåltid, og får ofte en gråblå eller brunlig farge. En fullsugd hunnflått blir ca. 1 cm lang. 
  • Skogflåtten (Ixodes ricinus) kan lett forveksles med andre flåttarter som Pinnsvinflått (Ixodes hexagonus)  og Taigaflått (Ixodes persulcatus). Taigaflåtten er ikke etablert i Norge, men finnes i Finland og Sverige.

Skogflåttens livssyklus

Skogflåtten har fire utviklingsstadier: egg, larve, nymfe og voksen. Både larver, nymfer og voksen flått kan suge blod.

Flåtten er avhengig av et blodmåltid for å kunne utvikle seg fra et stadium til det neste (hamskifte). Denne prosessen er temperaturavhengig, og kan ta en til flere måneder. Hvis vinteren nærmer seg kan den også gå i dvale og utsette prosessen til neste vår. Utviklingen fra egg til voksen flått som igjen legger egg tar omtrent 2-6 år, avhengig av temperatur og vertstilgang. Men det er tøft å være flått. Av 1000 egg vil omtrent 5 overleve til voksen alder. De fleste flått dør av sult, uttørking eller andre ting som soppangrep.

  1. Egglegging: Voksne hunnflåtter suger blod fra et vertsdyr og legger deretter 1000-1500 egg i strølaget på bakken.
  2. Larvestadiet: Etter noen uker klekker eggene, og larvene (ca. 1 mm store) kravler opp i vegetasjonen for å finne et blodmåltid. De suger blod fra små pattedyr og fugler, og kan noen ganger bite mennesker. Etter å ha sugd blod, faller larvene ned på bakken, skifter hud og blir til nymfer.
  3. Nymfestadiet: Nymfene trenger et blodmåltid for å utvikle seg videre. De klatrer opp i vegetasjonen og venter på forbipasserende dyr som gnagere, fugl eller større pattedyr (inkludert mennesker). Etter å ha sugd blod, skifter de hud igjen og blir til voksne flått. Nymfene overvintrer ofte minst en vinter før de blir voksne.
  4. Voksenstadiet: Voksne hunnflått suger blod fra større pattedyr i opptil 10 dager, mangedobler størrelsen sin og legger deretter egg før de dør. Hannflåtten finner en vert for å pare seg med en hunnflått, men suger stort sett ikke blod selv.

Hvordan finner skogflåtten vertsdyr?

Når skogflåtten skal finne et potensielt vertsdyr som den kan suge blod fra vil den klatre opp i vegetasjonen (f.eks på et gresstrå eller en busk). Skogflåtten har ikke øyne, men den har sanseorganer på forbeina som fanger opp duftmolekyler i luften. Disse sanseorganene kan også registrere temperatur, luftfuktighet, duftmolekyler  og vibrasjoner. Dersom flåtten registrerer at et potensielt vertsdyr nærmer seg vil den strekke forbena opp i luften og gjøre seg klar til å feste seg i dyrets pels, fjær eller hud. Skogflåtten kan ikke hoppe, så den er avhengig av at dyr streifer borti vegetasjonen som den sitter på.

Hvis en flått registrerer at et potensielt vertsdyr nærmer seg vil den strekke forbena opp i luften og gjøre seg klar til å ta tak i dyrets pels, fjær, hud eller klær (mennesker). Skogflåtten kan krype rundt en stund på vertsdyret før den biter seg fast. Foto: Per Eikeset Knudsen

Skogflått som smittespreder

Skogflått (Ixodes ricinus) er den vanligste flåttarten i Norge og kan suge blod fra veldig mange ulike dyr som gnagere, fugler, hjortedyr, sau, hare, hest, katter etc. Av og til går den på mennesker. Den er ikke kresen med andre ord. Skogflåtten blir vanligvis ikke født med smitte i seg (noen unntak) men blir selv smittet tidlig i livet (larve- eller nymfestadiet) når den suger blod fra ulike dyr. Den overfører bakterier, virus eller parasitter til andre dyr eller mennesker senere i livet (nymfe- eller voksenstadiet). Skogflåtten er også utbredt i store deler av Norge og Europa, og kan leve der hvor det er vegetasjon, det vil si i skog, hager og parker etc. Skogflåtten (Ixodes ricinus) regnes derfor som den viktigste smittesprederen blant blodsugerne i Nord-Europa.

Har skogflåtten blitt farligere?

Skogflåtten har ikke blitt farligere, men det er mer flått i naturen nå enn det var for flere tiår siden. Noen viktige årsaker er klimaendringer (varmere og fuktigere), økt tilgang på viktige vertsdyr som hjortedyr og gjengroing av naturlandskapet (færre gårsdbruk/mindre beiting). Klimaendringer har blant annet ført til at flåttsesongen har blitt lenger i enkelte deler av landet. Studier viser også at skogflåtten har også etablert seg lenger nord i landet og opp i høyden sammenlignet med tidligere. De siste årene har det også vært en økning av flåttbårne sykdommer i en rekke land i Europa, inkludert Norge. Trolig skyldes dette en reell økning, men noe kan ha med økt fokus på flåttbårne sykdommer og bedret diagnostikk å gjøre.

Når på året kan man bli bitt?

I Norge regnes ofte flåttsesongen fra april til november, men dette kan variere fra år til år. Studier har vist at skogflåtten (spesielt nymfene) ofte er mest aktiv i april/mai, og igjen på sensommeren. Men folk flest er ofte mest aktive i naturen midt på sommeren, så det er ofte da mange blir bitt. På veldig varme sommerdager ser man faktisk ofte en nedgang i flåttaktiviteten, ettersom skogflåtten risikerer å tørke ut hvis den er aktiv på slike dager. Det er først og fremst temperaturen som bestemmer flåttaktiviteten. Så lenge det er et par plussgrader ute kan flåtten være aktiv. Det er derfor faktisk full mulig å bli bitt av flått på vinteren også.

Hvor er skogflåtten om vinteren?

På vinteren når temperaturen synker ned på frysepunktet, ligger flåtten i ro nede i strølaget på bakken. For å forhindre at den fryser til is produserer flåtten antifryseproteiner. Noen flått kan overleve temperaturer helt ned til minus 20 °C i kortere perioder. Snørike vintre er gunstig for flåtten ettersom dette gir isolasjon og øker sannsynligheten for overlevelse gjennom vinteren.

Hvor lenge suger skogflåtten blod?

Skogflåtten kan suge blod i omtrent 2-10 dager, avhengig av hvilket stadium den er i. Voksne hunnflåtter bruker lengst tid på å suge seg fulle.

Hvor langt nord lever skogflåtten?

Hvis skogflåtten har etablert seg i et område vil den formere seg fra år til år og man vil finne skogflåtten i alle stadier. Det vil si både larver, nymfer, voksen flått. «Flåttgrensa» i nord ligger omtrent ved Sandnessjøen i Nordland. Denne grensen er ikke «hugd inn i stein» men i 2017/18 samlet flåttforskere inn flått på flere steder langs kysten av Nord-Norge. Det nordligste stedet hvor de fant skogflåtten (ixodes ricinus) i alle livsstadier var Dønna (øy utenfor Sandnessjøen). Nord for dette fant forskerne ikke flåttlarver, verken i terrenget eller på mus, noe som indikerer at skogflåtten ikke hadde etablert seg i disse områdene.

Relativt ofte  rapporteres det inn funn av flått lenger nord enn Dønna, for eksempel i Finnmark. Dette er flått som gjerne dukker opp på kjæledyr og som har blitt fraktet med trekkdyr eller trekkfugler over store avstander. Slike flått vil kanskje overleve i ett par år, men vil ikke kunne etablere seg med full livssyklus ettersom forholdene så langt nord ikke er gunstige for skogflåtten. I Nord-Norge er det også en del museflått (Ixodes trianguliceps), og det hender at det er denne (og ikke skogflåtten) som folk finner på hunden eller katten sin.