Utslett etter flåttbitt

Hva er normalt etter et flåttbitt?

Mange flåttbitt kan gi en liten rød sone på et par cm rundt bittstedet, på samme måte som myggstikk eller andre insektstikk. Selve stikkstedet vil ofte være synlig, spesielt hvis flåttens biteredskaper fremdeles sitter igjen i huden. Det kan være vanskelig å se forskjell på et flåttbitt og et myggstikk, men generelt sett vil det ofte være enda mer kløe og hevelse ved myggstikk. Rødhet, kløe og litt hevelse er også vanlig ved flåttbitt. Noen ganger kan det røde området også være større i kortere perioder (f.eks større enn 5 cm) uten at det nødvendigvis betyr at man har borreliose. Slike reaksjoner på selve flåttbittet oppstår typisk samme dag som flåtten fjernes og forsvinner av seg selv i løpet av noen dager/en uke. Noen ganger kan bittstedet være synlig i mange uker eller måneder, med eller uten kløe. Dette er også ufarlig og betyr ikke at man har borreliose.

Når bør man oppsøke lege?

Oppsøk lege hvis du får et rødlig utslett som vokser utover flåttbittet, og som er større enn 5 cm i diameter. Dette kan være Erytema migrans, som er det absolutt vanligste symptomet på borreliose. Erytema migrans oppstår vanligvis mellom 3-30 dager etter et flåttbitt, så man bør følge med på bittstedet i omtrent 4 uker. Mange tror at Erytema migrans alltid er ringformet med et blekere parti i midten, men studier har vist at kun 45% får dette «klassiske» utslettet. Det er like vanlig at borreliose-utslett ikke har noen tydelig «ring». Størrelsen kan variere veldig, alt ifra 5 cm i diameter til at man får en tynn stripe som strekker seg over store deler av kroppen. Formen på utslettet kan variere. Fargen kan også variere fra svakt rosa til skikkelig rødt. Ca. 10 % av utslettene er atypiske ved at utslettet er mer flekkete. Det er også mulig å få flere Erytema migrans etter ett flåttbitt (multiple EM), men dette er sjeldent i Europa (mer vanlig i USA). Noen får i tillegg til utslettet også milde allmensymptomer som slapphet, hodepine, muskel- og leddsmerter, hovne lymfeknuter etc. Sterkt nedsatt allmenntilstand eller feber er ikke vanlig.

Det kan av og til være vanskelig å vite om rødhet ved bittstedet er en normal reaksjon på flåttbitt eller et begynnende  borreliose utslett (Erytema migrans). Hvis man er usikker, kan det være det lurt å markere ytterkanten av utslettet med en penn. Da er det lettere å se om utslettet vokser seg større de nærmeste dagene/ukene. Hvis utslettet skulle vokse, er det lurt å dokumentere med bilder som kan tas med til legen.

Diagnostikk

Diagnosen Erytema migrans stilles basert på sykehistorie, samt ved å utelukke andre mulige diagnoser ( f.eks soppinfeksjon, eksem, erysipelas/rosen). Mange husker ikke flåttbittet, så dette alene utelukker ikke Erytema migrans. Hvis man har vært i et område med flått og opplever et rødlig utslett som vokser rundt bittstedet, bør man tenke på borreliose som en mulig årsak.

Det anbefales ikke å ta blodprøver (antistofftest) ved mistanke om Erytema migrans. Det er flere grunner til dette.

Først og fremst har bare halvparten av de med ubehandlet Erytema migrans dannet antistoffer når de søker legehjelp, og dette kan ta opptil 6-8 uker. Mange med Erytema migrans utvikler heller aldri antistoffer på grunn av infeksjonens milde natur, så en negativ blodprøve utelukker ikke nødvendigvis diagnosen. Dette i motsetning til mer systemisk borreliose (nevroborreliose, leddborreliose etc) hvor så og si 100% får antistoffer i blod etter 6-8 uker.

Mange friske som bor i områder med mye flått, tester positivt på borrelia-antistoffer fordi de enten har hatt en infeksjon tidligere (behandlet eller ubehandlet) eller vært eksponert for Borrelia etter flåttbitt uten å bli syke (asymptomatisk infeksjon). På Agder tester ca. 20 % av befolkningen positivt på borrelia-spesifikke antistoffer. Hos eldre kan forekomsten av antistoffer være så høy som 40%. Personer som får påvist borrelia-antistoffer trenger altså ikke ha en pågående borreliainfeksjon. Funn av antistoffer må alltid vurderes opp mot sykehistorie og kliniske symptomer.

Andre blodprøver som senkningsreaksjon (SR) og CRP er vanligvis normale ved Erytema migrans.

Behandling

Erytema migrans skal alltid behandles med antibiotika, for å unngå mer systemiske borreliainfeksjoner som nevroborreliose eller ledd borreliose. Førstevalg for Erytema migrans i Norge og en rekke andre land er penicillin (Apocillin®, Benzylpenicillin®, Penicillin®, Wefapenin®). En stor norsk studie utført i 2017 har vist at penicillin er like effektivt som mer bredspektrede typer antibiotika som for eksempel amoxicillin eller doksysyklin. Bredspektrede antibiotika gir som hovedregel flere bivirkninger enn smalspektrede, og anbefales kun i tilfeller hvor «vanlig» penicillin ikke kan brukes. Anbefalt behandling for Erytema migrans er Penicillin (f.eks Apocillin): 1 g x 4 (10 dager). Ved Penicillinallergi anbefales Doksycyklin: 100 mg x 2 (10 dager) (voksne og barn over 5 år), eller Azitromycin mikstur (barn under 5 år).

Prognose

Erytema migrans behandles effektivt med antibiotika. Hvis det behandles, er det lite sannsynlig at man utvikler mer alvorlig systemisk borreliose, som nevroborreliose. I en norsk studie fra 2018 så man at gjennomsnittlig varighet på Erytema migrans etter påbegynt antibiotikabehandling var 14 dager. Hos noen pasienter kan utslettet være synlig flere uker/måneder etter behandling, selv om selve borreliainfeksjonen er borte. Dersom utslettet fortsatt er synlig etter antibiotikabehandling, er det derfor sjeldent nødvendig med forlenget eller ny antibiotikakur. Ved tvilstilfeller kan det tas en vevsprøve av utslettet som kan testes for borrelia ved hjelp av en metode som heter PCR (arvestoffpåvisning). Prøven legges på saltvann og kan sendes til Avdeling for medisinsk mikrobiologi ved Sørlandet sykehus.