Hopp til innhold

Babesiose

Babesiose skyldes en parasitt som i svært sjeldne tilfeller kan smitte fra dyr til mennesker via flåttbitt. Sykdommen er en kjent dyresykdom (vanligst hos storfe) og blir noen ganger omtalt som blodpiss, ettersom parasitten angriper de røde blodcellene. Symptomene på babesiose kan ligne på malaria.

Foto: istockphoto.com

Innhold

Utbredelse

Babesiose forekommer av og til hos storfe og hunder i Norge. Mens sykdommen var mer vanlig tidligere, utgjør den fortsatt et stort problem i land som Argentina, med sin omfattende kjøttproduksjon. De siste årene har det blitt påvist tilfeller av Babesia canis hos hunder i Norge. Disse hundene har typisk blitt bitt av andre flåttarter som Dermacentor reticulatus, Rhipicephalus sanguineus osv. mens de har vært på reise i utlandet, og blitt syke når de kommer tilbake til Norge. Man kjenner til mer enn 100 Babesia-arter, men bare noen få av disse er kjent for å kunne gi sykdom hos mennesker. Personer med nedsatt immunforsvar er ekstra utsatt. Det er lite babesiose i flått i Norge. I en norsk studie fra 2012, der omtrent 2000 flått ble analysert, ble det registrert en forekomst av babesia på 0.9%. Den vanligste arten var Babesia venatorum, men også Babesia divergens og Babesia capreoli ble funnet. Babesia microti, som kan gi alvorlig infeksjon hos mennesker, forekommer hovedsakelig i USA, men de siste årene er det også blitt oppdaget tilfeller i Danmark og Sverige.

Smitte/Forebygging

Babesiose smitter hovedsakelig via flåttbitt, men kan også smitte gjennom blodoverføring. Babesiose smitter ikke fra person til person, men smitte fra mor til foster under graviditet har blitt beskrevet. Risikoen for å bli bitt av flått er generelt høyest i «flåttsesongen» fra april til november.

Sykdomstilfeller i verden

Det første dokumenterte humane tilfellet av Babesiose i Europa ble registrert i Jugoslavia i 1956. Siden den gang er det rapportert mer enn 60 tilfeller i Europa. Selv om sykdommen er relativt sjelden i Europa, er den betydelig fordi de fleste tilfellene opptrer som livstruende infeksjoner, hovedsakelig hos immunkompromitterte pasienter. Human babesiose er mer vanlig i USA, spesielt i de nord-østlige statene hvor forekomsten har økt.

Sykdomstilfeller i Norge

I Norge kjenner man til ett tilfelle fra 2007 (hos en veterinær uten milt).

Symptomer

Symptomer oppstår typisk 1 til 8 uker etter flåttbitt. Babesia er en intracellulær parasitt som angriper de røde blodcellene. Symptomer på babesiose kan variere veldig. Noen får ingen symptomer (asymptomatisk infeksjon), noen får influensa/malarialiknende symptomer (feber, frysninger, muskelsmerter, hodepine, kvalme, tretthet etc.). Babesiose kan også gi hemolytisk anemi. Personer som har nedsatt immunforsvar eller som har fjernet milten får ofte et mer alvorlig sykdomsforløp. Babesiose kan i slike tilfeller være livstruende. Sykdommen bør mistenkes hos personer som får malariasymptomer uten å ha vært i tropiske områder.

Diagnostikk

Babesia antistoffpåvisning, direkte mikroskopi (se mer under) og PCR-diagnostikk utføres ved Statens Serum Institut i Danmark. Hematologi-prøver gjøres spesielt med tanke på anemi. Levertransaminaser kan være forhøyet. Diagnosen kan stilles ved påvisning av parasitter i tykk eller tynn bloddråpe ved direkte mikroskopi (blodutstryk), men det kan være vanskelig pga. lavgradig parasittemi og likheter mellom malaria- og babesiaparasitten ved mikroskopi. Direkte mikroskopi kan også utføres i parasittologisk lab ved Haukeland universitetssykehus og Oslo universitetssykehus.

Behandling

Babesiose behandles vanligvis med kombinasjonsbehandling med azitromycin og atovakon eller kinin og klindamycin (ved alvorlig sykdom), i 7–10 dager. Hos immunsupprimerte kan langvarig behandling være nødvendig. Utskiftningstransfusjon kan være aktuelt i alvorlige tilfeller.