Flått

Generelt om flått

På verdensbasis finnes det over 900 ulike flåttarter. De finnes i alle verdensdeler, i temperære og tropiske områder, men også i Arktis og i ørkener.

Harde flått, har et hardt ryggskjold, mens myke flått, har en myk og læraktig overflate. Harde flått er mest vanlig, spesielt i Nord-Europa.

Flått kan være spesialister eller generalister. De fleste flåttartene i verden er spesialister. Dette betyr at de foretrekker å suge blod fra én eller noen få vertsdyr og oppholder seg i reder eller hi hvor vertsdyret holder til.

Spesialister

Et eksempel på en spesialist er flaggermusflåtten (Carios vespertilionis). Denne flåttarten suger nesten utelukkende blod fra ulike arter flaggermus. Et annet eksempel er fuglefjellflåtten (Ixodes uriae). Denne flåttarten suger blod fra sjøfugler som lunde, lomvi og krykkje. Mennesker kan også bli bitt av disse flåttartene, men det krever tett kontakt med flaggermus eller sjøfugl.

Generalister

I motsetning til mange andre flåttarter, er skogflåtten (Ixodes ricinus) en sann generalist. Skogflåtten oppholder seg ikke i reder eller hi, men i vegetasjonen som skog, hager og parker. Den kan suge blod fra mange ulike vertsdyr (som fugler, gnagere, hjortedyr, rev, katt, sau, hare, mennesker etc.). Skogflåtten er med andre ord ikke kresen, noe som gjør den til en effektiv smittespreder av sykdommer.

Flåttarter i Norge

I Norge finnes det 9 flåttarter som er etablert i norsk fauna. Skogflått (Ixodes ricinus) er den vanligste arten. Andre arter i norsk fauna er: museflått (Ixodes trianguliceps), pinnsvinflått (Ixodes hexagonus), flaggermusflått (Carios vespertilionis), Fuglefjellflått (Ixodes uriae), Sandsvaleflått (Ixodes lividius), Trehuleflått (Ixodes Aboricola), Klippeflått (Ixodes Caledonicus) og Ixodes frontalis.

I tillegg til dette ser man også flått som kommer til Norge via import. For eksempel husflått/hundeflått (Rhicicephalus sanguineus), jaktflått (Hyalomma marginatum), Hyalomma rufipes og ulike Dermacentor arter. Disse kommer med trekkdyr, trekkfugler eller hunder som har vært på ferie i utlandet. Disse er ikke tilpasset vårt klima og vil som regel ikke kunne formere seg i naturen her, men dette kan muligens endre seg i fremtiden. I Europa har man sett at flere flåttarter har endret utbredelsesområdet sitt. En viktig årsak er trolig klimaendringer.

Flåttens livstadier

• De fleste flått gjennomgår fire livsstadier: egg, larve, nymfe og voksen. Larver har alltid seks bein, mens nymfer og voksen flått alltid har åtte.
• Etter at de klekkes fra eggene, må flått spise blod i hvert stadium for å overleve. Både larver, nymfer og voksen flått suger blod.
• Flått blir vanligvis ikke født med smitte i seg (noen unntak) men blir selv smittet tidlig i livet (larve- eller nymfestadiet) når de suger blod fra ulike dyr. De overfører disse mikrobene til andre dyr eller mennesker senere i livet (nymfe- eller voksenstadiet).

Hvordan finner flått vertsdyr?

De fleste flåttarter har ikke øyne, men har sanseorganer på forbeina som kan registrere CO2 som et dyr puster ut, temperatur, luftfuktighet, duftmolekyler  og vibrasjoner. Flått kan ikke fly eller hoppe, men mange flåttarter (blant annet skogflåtten) venter passivt i en posisjon kjent som «questing». Under questing klatrer flåtten opp på tuppen av et gressstrå eller en busk f.eks. og holder seg fast med det tredje og fjerde beinparet, mens det første beinparet strekker seg ut i luften. Når et vertsdyr passerer og kommer borti gresset eller busken der flåtten venter, bruker flåtten sine utstrakte ben til å gripe tak i dyret eller mennesket, og klatrer deretter raskt over på verten. Noen flått fester seg umiddelbart, mens andre vil vandre rundt på verten i noen timer før den biter seg fast. 

Ulike flåttarter i Hyolamma familien er mer aktive i jakten på et potensielt vertsdyr. Disse vil aktivt oppsøke verten ved å løpe etter dem. En rekke Hyalomm arter, blant annet «Jaktflåtten» har også øyne.

Flått og reservoirdyr: Nøkkelen til spredning av flåttbårne Sykdommer

Flått og såkalte reservoirdyr har en kompleks, men viktig samhandling som spiller en sentral rolle i spredningen av flåttbårne sykdommer. Reservoirdyr kan være bærere av flåttbårne bakterier og virus uten selv å bli syke, men de fungerer som en kilde til smitte for flått, som senere kan overføre disse mikrobene til andre vertsdyr, inkludert mennesker. Reservoirdyr bidrar dermed til å opprettholde og spre infeksjoner i naturen. Reservoirdyr er ofte viktige verter for flått, spesielt på larve- og nymfestadiet. Gnagere og fugler er viktige reservoirdyr for borreliose. Gnagere er også viktige reservoirdyr for TBE-viruset.

Flåttens Livssyklus og Smittespredning

1. Larve- og Nymfestadiet: I disse stadiene suger flåtten blod fra reservoirdyr. Hvis dyret er infisert med patogener, som Borrelia (bakterien som forårsaker borreliose), kan flåtten bli smittet.
2. Smitteoverføring: Når en infisert flått tar sitt neste blodmåltid fra et annet vertsdyr, kan den overføre patogener som Borrelia til det nye verten.

Dette skaper en syklus hvor bakterier, virus og parasitter kontinuerlig sirkulerer mellom flått og ulike dyr, og dermed opprettholder og sprer infeksjoner i naturen. På verdensbasis kjenner man til minst 25 ulike sykdommer som spres via ulike flåttarter og som kan gi sykdom hos mennesker. Noen av disse finnes kun i spesifikke geografiske områder og smitter via spesifikke flåttarter, mens andre sykdommer er mer utbredt og smitter via flere ulike flåttarter.