Oppdatert september 29, 2023 Flått er nært beslektet med vanlig midd, og tilhører edderkoppdyrene. Flått er altså ikke et innsekt. De lever utelukkende av å suge blod fra pattedyr, fugler eller reptiler, og kan derfor være bærere av en rekke ulike bakterier, virus og parasitter, som kan gi flåttbåren sykdom hos både mennesker og dyr.
Skogflåtten trives i tempererte områder og er derfor utbredt i hele Europa. Man finner den også i fjellområder i Nord-Afrika, og i de sørvestlige delene av Russland, Kaukasusområdet og Tyrkia. Skogflåtten er avhengig av høy luftfuktighet, og er derfor sårbar for tørke.
I Norge finner vi skogflåtten stort sett langs kysten fra Oslo til Helgeland. Det er spesielt mye flått langs kysten på Sørlandet og Vestlandet. Forekomsten av skogflått kan variere veldig fra sted til sted. På noen steder kan det være svært mange flått, mens nærliggende områder ikke har noen. Skogflåtten tåler ikke tørke, og trives best på steder med tett vegetasjon og skygge (høyt gress, busker/kratt etc), og med god tilgang på store vertsdyr som rådyr, hjort og elg. Det er generelt mer flått i løvskog enn det er i barskog. Det er også vanlig å finne flått i hager og i parker i urbane områder. Studier viser at skogflåtten har spredd seg litt lenger nord i landet, samt noe lenger inn i landet (opp i høyden) sammenlignet med tidligere. Tidligere sa man at flåtten ikke var etablert høyere enn ca. 600 meter over havet. Men en studie fra 2021 viste at skogflåtten har etablert seg 1000 meter over havet i enkelte områder i Norge.
Skogflåtten har fire utviklingsstadier; egg, larve, nymfe og voksen. Både larver, nymfer og voksen flått kan suge blod. Etter at voksne hunnflåtter har sugd blod fra et vertsdyr, ramler de av og graver seg ned i strølaget på bakken hvor de legger ca. 1000-2000 egg. Etter noen uker klekker eggene, og flåtten er nå på larvestadiet. For å kunne utvikle seg til neste stadium (nymfer) må larvene ha et blodmåltid. Larvene (ca.0.5 mm store) vil derfor krype opp i vegetasjonen og vente på forbipasserende dyr som de kan suge blod av. Larvene suger blod av små pattedyr og fugler, og det er vanlig å finne dem på ørene på mus og ved nebb og rundt munnviken på fugler. Av og til fester de seg på større dyr som mennesker. Det hender at noen får veldig mange flått på seg på en gang (50 flått for eksempel). Da har man gjerne kommet borti et område hvor det er klynger av flåttlarver. Når larven er ferdig med å suge blod slipper den seg ned på bakken hvor den skifter hud (hamskifte) og når neste stadium i utviklingen, nemlig nymfestadiet. Denne prosessen er temperaturavhengig, og kan ta en til flere måneder. Dersom vinteren nærmer seg kan den også innta en slags dvaletilstand og utsette prosessen til neste vår. Nymfen overvintrer vanligvis minst en vinter før den prøver å feste seg til et nytt vertsdyr. Når det er varmt nok ute vil den klatre opp i vegetasjonen for å vente på forbipasserende dyr (for eksempel en mus, sau, rådyr eller menneske). Dersom den klarer å få et blodmåltid følger et nytt hamskifte, og nymfene blir til voksne flått som overvintrer minst en gang til. Den voksne hunnflåtten må ha et tredje blodmåltid fra et dyr før hun kan legge egg. Hunnflåtten trenger relativt mye blod og går ofte på større pattedyr. I områder med mye hjortedyr for eksempel vil man derfor ofte finne mye flått. Hunnen suger blod i opptil 10 dager, og størrelsen mangedobles. Når hunnflåtten er ferdig med å suge blod legger den egg. Kort tid etterpå dør den. Hannflåtten vil også prøve å finne et vertsdyr. Ikke for å suge blod, men for å finne en hunnflått som den kan pare seg med. Utviklingen fra egg til voksen flått som igjen legger egg tar omtrent 2-6 år.
Når skogflåtten skal finne et potensielt vertsdyr som den kan suge blod fra vil den klatre opp i vegetasjonen (f.eks på et gresstrå eller en busk). Skogflåtten har ikke øyne, men den har sanseorganer på forbeina som fanger opp duftmolekyler i luften. Disse sanseorganene kan også registrere temperatur, luftfuktighet, duftmolekyler og vibrasjoner. Dersom flåtten registrerer at et potensielt vertsdyr nærmer seg vil den strekke forbena opp i luften og gjøre seg klar til å feste seg i dyrets pels, fjær eller hud. Skogflåtten kan ikke hoppe, så den er avhengig av at dyr streifer borti vegetasjonen som den sitter på.
