Om flått

På verdensbasis finnes det over 900 ulike flåttarter. De finnes i alle verdensdeler, i temperære og tropiske områder, men også i Arktis og i ørkener. I Norge er skogflåtten (Ixodes ricinus) den vanligste arten. Flått deles vanligvis inn i to grupper, harde flått, som har et hardt ryggskjold, og myke flått, som har en myk og læraktig overflate. Harde flått er mest vanlig, spesielt i Nord-Europa. I Norge har man til nå oppdaget 13 ulike flåttarter.  Omtrent 9 av disse er fast etablert i norsk fauna. Resten ses sporadisk på trekkdyr, fugler, hunder som har vært på ferie i utlandet etc. Flått kan være spesialister eller generalister. De fleste flåttartene i verden er spesialister. Det vil si at de spesialiserer seg på å suge blod fra én enkel eller enkelte vertsarter og oppholder seg i reder eller hi hvor vertsdyret holder til. Et eksempel er flaggermusflått (Argas vespertilionis). Den suger nesten utelukkende blod av ulike arter flaggermus, og finnes i Europa, Asia og Nord-Afrika. Mennesker kan i teorien bli bitt av denne, men da må man komme i tett kontakt med flaggermus.  Skogflått (Ixodes ricinus) er den vanligste flåttarten i Norge og den som i praksis overfører sykdommer til mennesker. Skogflåtten er i motsetning til veldig mange andre flåttarter en sann generalist, det vil si at den kan suge blod av veldig mange ulike typer dyr (for eksempel fugl, mus, rådyr, elg, rev, katt, sau, mennesker etc). Skogflåtten oppholder seg ikke i reder eller hi, men i vegetasjonen (skog, hager, parker etc) der den sitter og venter på at et potensielt vertsdyr skal komme forbi.

Skogflått utbredelse

Mange tror at skogflåtten (Ixodes ricinus) er et særnorsk fenomen, men Norge ligger faktisk i utkanten av skogflåttens utbredelsesområde. Skogflåtten trives i tempererte områder og er derfor utbredt i hele Europa. Man finner den også i fjellområder i Nord-Afrika, og i de sørvestlige delene av Russland, Kaukasusområdet og Tyrkia. Skogflåtten er avhengig av høy luftfuktighet, og er derfor sårbar for tørke.

Skogflått utbredelse Norge

I Norge finner vi skogflåtten stort sett langs kysten fra Oslo til Helgeland. Det er spesielt mye flått langs kysten på Sørlandet og Vestlandet. Forekomsten av skogflått kan variere veldig fra sted til sted. På noen steder kan det være svært mange flått, mens nærliggende områder ikke har noen. Skogflåtten tåler ikke tørke, og trives best på steder med tett vegetasjon og skygge (høyt gress, busker/kratt etc) , og med god tilgang på store vertsdyr som rådyr, hjort og elg. Det er generelt mer flått i løvskog enn det er i barskog. Det er også vanlig å finne flått i hager og i parker i urbane områder. «Flåttgrensa» i nord ligger omtrent ved Dønna (øy utenfor Sandnessjøen). Man antar at flåtten per dags dato ikke vil klare å etablere seg lenger nord enn dette. Relativt ofte  rapporteres det inn funn av flått lenger nord enn Dønna, for eksempel i Finnmark. Dette er flått som gjerne dukker opp på kjæledyr og som har blitt fraktet med «transportdyr», enten fugl, elg eller rådyr, over store avstander. Slike flått vil kanskje overleve i ett par år, men vil ikke kunne etablere seg med full livssyklus ettersom forholdene så langt nord ikke er gunstige for skogflåtten. Studier viser at skogflåtten har spredd seg litt lenger nord i landet, samt noe lenger inn i landet (opp i høyden) sammenlignet med tidligere. Tidligere sa man at flåtten ikke var etablert høyere enn ca. 600 meter over havet. Men en studie fra 2021 viste at skogflåtten har etablert seg 1000 meter over havet i enkelte områder i Norge. 

Flåttens livssyklus

Skogflåtten har fire utviklingsstadier; egg, larve, nymfe og voksen. Både larver, nymfer og voksen flått kan suge blod. Etter at voksne hunnflåtter har sugd blod fra et vertsdyr, ramler de av og graver seg ned i strølaget på bakken hvor de legger ca. 1000-2000 egg. Etter noen uker klekker eggene, og flåtten er nå på larvestadiet. For å kunne utvikle seg til neste stadium (nymfer) må larvene ha et blodmåltid. Larvene (ca.0.5 mm store) vil derfor krype opp i vegetasjonen og vente på forbipasserende dyr som de kan suge blod av. Larvene suger blod av små pattedyr og fugler, og det er vanlig å finne dem på ørene på mus og ved nebb og rundt munnviken på fugler. Av og til fester de seg på større dyr som mennesker. Det hender at noen får veldig mange flått på seg på en gang (50 flått for eksempel). Da har man gjerne kommet borti et område hvor det er klynger av flåttlarver. Når larven er ferdig med å suge blod slipper den seg ned på bakken hvor den skifter hud (hamskifte) og når neste stadium i utviklingen, nemlig nymfestadiet. Denne prosessen er temperaturavhengig, og kan ta en til flere måneder. Dersom vinteren nærmer seg kan den også innta en slags dvaletilstand og utsette prosessen til neste vår. Nymfen overvintrer vanligvis minst en vinter før den prøver å feste seg til et nytt vertsdyr. Når det er varmt nok ute vil den klatre opp i vegetasjonen for å vente på forbipasserende dyr (for eksempel en mus, sau, rådyr eller menneske). Dersom den klarer å få et blodmåltid følger et nytt hamskifte, og nymfene blir til voksne flått som overvintrer minst en gang til. Den voksne hunnflåtten må ha et tredje blodmåltid fra et dyr før hun kan legge egg. Også hannene prøver å feste seg på vertsdyr, ikke for å suge blod, men for å finne en hunn de kan pare seg med. Den voksne hunnflåtten trenger relativt mye blod for å kunne legge egg. Derfor går den ofte på større pattedyr. I områder med mye hjortedyr for eksempel vil man derfor ofte finne mye flått. Hunnen suger blod i opptil 10 dager, og størrelsen mangedobles. Når hunnflåtten er ferdig med å suge blod legger den egg. Kort tid etterpå dør den. Utviklingen fra egg til voksen flått som igjen legger egg tar omtrent 2-6 år.

Kjennetegn på skogflått

• Skogflåtten er et edderkoppdyr og har derfor 8 bein. Unntaket er larver som alltid har 6.
• Skogflåtten er veldig liten. Før de har sugd blod er larvene ca.0,5 mm lange, nymfene er ca. 1,5 mm, de voksne hannene er ca.2-3 mm, mens de voksne hunnene er størst (ca. 3-4 mm).
• Ryggen til hannflåtten er helt dekket av et hardt skjold (scutum), som beskytter kroppen til flåtten. Hannflåtten er derfor gråsvart. Hos hunnflåtten er kun den fremste delen av ryggen dekket av et hardt skjold (scutum), mens den bakre delen består av rødbrun hud som kan utvide seg. En voksen hunnflått kan derfor svulme kraftig opp etter et blodmåltid, og får ofte en gråblå farge. En fullsugd hunnflått blir ca. 1 cm lang. 
• Nymfene er brunsvarte og til dels gjennomsiktige. Det er mest vanlig å bli bitt av nymfer.
• Skogflåtten har en stor kropp og et lite ”hode” (capitilum) som består av flåttens biteredskaper. Det er ikke noe tydelig skille mellom hode og kropp. Den har heller ingen antenner.
• Skogflåtten har ikke øyne, men har fotoreseptorer som gjør at den kan skille lys fra mørke
• Skogflåtten har ingen nese, men den har istedet lukteorganer på det fremste benparet (Hallers organ)
• Ixodes ricinus kan lett forveksles med andre flåttarter som Ixodes hexagonus og Ixodes persulcatus.

Hvordan finner flåtten vertsdyr?

Når skogflåtten skal finne et potensielt vertsdyr som den kan suge blod fra vil den klatre opp i vegetasjonen (f.eks på et gresstrå eller en busk). Skogflåtten har ikke øyne, men den har sanseorganer på forbeina som fanger opp duftmolekyler i luften. Disse sanseorganene kan også registrere temperatur, luftfuktighet, duftmolekyler  og vibrasjoner. Dersom flåtten registrerer at et potensielt vertsdyr nærmer seg vil den strekke forbena opp i luften og gjøre seg klar til å feste seg i dyrets pels, fjær eller hud. Skogflåtten kan ikke hoppe, så den er avhengig av at dyr streifer borti vegetasjonen som den sitter på.

Hvor lenge suger skogflåtten blod?

Skogflåtten kan suge blod i omtrent 2-10 dager, avhengig av hvilket stadium den er i. Voksen flått bruker lengst tid på å suge seg fulle.

Når på året kan man bli bitt av flått?

I Norge regnes ofte flåttsesongen fra april til november, men dette kan variere fra år til år. Studier har vist at skogflåtten (spesielt nymfene) ofte er mest aktiv i april/mai, og igjen på sensommeren. Men folk flest er ofte mest aktive i naturen midt på sommeren, så det er ofte da mange blir bitt. På veldig varme sommerdager ser man faktisk ofte en nedgang i flåttaktiviteten, ettersom skogflåtten risikerer å tørke ut hvis den er aktiv på slike dager.  Det er først og fremst temperaturen som bestemmer flåttaktiviteten. Så lenge det er et par plussgrader ute kan flåtten være aktiv. Det er derfor faktisk full mulig å bli bitt av flått på vinteren også.

Hvordan fjerne flåtten?

• Prøv å fjern flåtten så fort som mulig.
• Bruk gjerne en pinsett eller flåttfjerner. Hvis du ikke har det: bruk fingrene/neglene.
• Ta tak så nærme huden som mulig og dra rett ut. Man trenger ikke «skru» flåtten ut, den har ikke «skrudd» seg inn i huden.
• Biteredskapet til flåtten er hul som et sugerør, og det er gjennom denne flåtten suger i seg blod. Biteredskapene har også mothaker som fester seg til vevet. I tillegg skiller flåtten ut et slags lim. Flått kan derfor sitte veldig godt fast i huden. Noen ganger må man dra hardt for å få den ut.
• Det gjør ikke noe dersom biteredskapene til flåtten sitter igjen i huden (ses som en svart prikk) Dette gir ikke økt risiko for borreliose. Det er ikke i bittredskapene smitten sitter.
• Vask gjerne bittstedet med såpe og legg på litt sårsalve (forebygger ikke borreliose, men kan hindre andre hudinfeksjoner via bittstedet).

Forebygging

• Dekk til bar hud hvis du går i områder med mye flått.
• Gå på stier i stedet for steder med høyt gress, lyng og kratt hvis mulig.
• Bruk flått/myggmiddel.
• Gå gjerne med lyse klær. Det gjør det mye enklere å se flåtten.
• Etter ferdsel i flått-områder bør man sjekke klær, hud og hår nøye. Det er viktig å sjekke hele kroppen. Særlig områder som ikke er så synlige (som hodebunn).
• Husk at skogflåtten er veldig liten og kan være vanskelig å se. Larvene er kun 0.5 mm før de har sugd blod.
• Flått kan krype rundt på klær og hud i noen timer før de biter seg fast. Det er lurt å skifte klær etter ferdsel i flåttrike områder. Flått kan faktisk overleve en runde i vaskemaskinen, så for å være sikker på at eventuelle flått forsvinner bør tøyet vaskes på 60°C, eller henges ute til tørk i solen.
• I hagen kan du kontrollere flåttbestanden ved å holde gress og annen vegetasjon kort. Flått tåler ikke tørke.