Oppdatert september 21, 2023 Har barnet ditt blitt bitt av flått? Da kan det være greit å vite hvordan man fjerner flåtten, hvilke symptomer barn ofte får, hvordan flåttbårne sykdommer behandles og hvordan man kan forebygge flåttbitt i fremtiden.
Barn leker ofte ute i naturen hvor flått oppholder seg, og er derfor mer utsatt for flåttbitt enn voksne. Selv om flått kan bite seg fast hvor som helst på kroppen er det typisk at voksne får flåttbitt på nedre del av kroppen (f.eks leggene, i lysken eller bak kneet). Hos barn ser man ofte at flått biter seg fast på øvre del av kroppen, for eksempel i hode- og nakkeregionen. I «flåttsesongen» er det lurt å sjekke barn daglig for flåttbitt. Det er viktig å sjekke hele kroppen, særlig armhuler, lysker, bak knærne, bak ørene, i hodebunnen og i hårfestet. Husk at skogflåtten er veldig liten og kan være vanskelig å se.
Mange flåttbitt gir en liten rød sone på et par cm rundt bittstedet, på samme måte som insektstikk. Kløe er også vanlig. Men noen ganger er det vanskelig å vite om flåttbittet er «normalt» eller om man har fått erytema migrans (borrelioseutslett). Hvis man er usikker, kan det være det lurt å tegne en ring langs ytterkanten av «utslettet». Da er det lettere å følge med på om det vokser seg større de nærmeste dagene/ukene. Erytema migrans blir vanligvis større enn fem cm i diameter.
Mange store studier, blant annet fra Sverige, har vist at risikoen for å bli syk etter et flåttbitt er veldig lav – omtrent 2%. Dette gjelder også for barn. Risikoen for å bli smittet er noe høyere, ca. 5%. Omtrent halvparten av alle som blir smittet av borrelia for eksempel vil ikke merke noe til det (immunsystemet ordner opp selv). Forekomsten av borreliabakterier i flått varierer veldig fra sted til sted. I Agder er forekomsten er borrelia i flått i snitt 25%. Dersom man blir bitt av en flått som inneholder borreliabakterier, må flåtten som regel være fastbitt i huden i minst 24 timer for at bakterien skal kunne gi sykdom. Hvis flåtten fjernes innen ett døgn er det veldig liten risiko for å bli syk av borreliose. Det er derfor viktig å fjerne flåtten så fort som mulig. Det er annerledes med TBE-viruset som kan gi sykdommen TBE (skogflåttencefalitt). I motsetning til borreliabakterier, så oppholder TBE-viruset seg i spyttkjertlene til flåtten og kan derfor smitte kort tid etter bitt (med en gang flåtten begynner å suge blod). Selv om det finnes såkalte «hotspots» med mye TBE, er det generelt lite TBE (<1%) i flått i Norge. Risikoen for å bli smittet er derfor i utgangspunktet veldig lav. Det finnes også vaksine mot TBE.
Borreliose er den vanligste flåttbårne sykdommen i Norge og Europa. Sykdommen skyldes borreliabakterier, som kan smitte både dyr og mennesker. I Europa kjenner man til minst fem subtyper kan gi sykdom hos mennesker: borrelia afzelii, borrelia garinii, borrelia burgdorferi sensu stricto, borrelia spielmanii og borrelia bavariensis, men det diskuteres også om andre subtyper kan gi sykdom. Det er mest vanlig å finne borrelia afzelii i flått. Studier viser at omtrent halvparten av de som blir smittet av borreliabakterier, aldri blir syke (asymptomatisk infeksjon). Men mange som blir smittet vil få antistoffer (huskestoffer som viser at man har vært i kontakt med bakterien), og hos en del kan antistoffene påvises i blod mange år etter smitte. Mange (spesielt langs sørlandskysten) tester derfor positivt for antistoffer mot borrelia fordi de har blitt bitt av flått/smittet med borreliabakterier tidligere i livet. Tidligere ble borreliose beskrevet som en sykdom med tre stadier, men begrepene stadium 1, 2 og 3 av borreliose brukes ikke lengre. Man skiller nå heller mellom avgrensede hudinfeksjoner og systemisk borreliose (f.eks nervoborreliose). Det vanligste og ofte eneste symptomet på en borreliose er hudinfeksjonen Erytema migrans. Dette et rødlig utslett som vokser utover bittstedet. Barn kan av og til også få en annen type hudinfeksjon som heter Borrelia lymfocytom, men dette er mer sjeldent. Hvis borreliabakterier sprer seg til andre organer/vev i kroppen kalles det systemisk borreliose. Den vanligste formen er borreliainfeksjon i nervesystemet (nevroborreliose). Nest vanligst er leddborreliose (borrelia artritt). Andre former for systemisk borreliose er multiple erytema migrans og hudinfeksjonen ACA. I sjeldne tilfeller kan borreliabakterier gi infeksjon i hjertet eller øyet.
I Norge er milde borreliainfeksjoner som erytema migrans eller borrelia lymfocytom ikke meldepliktige, men alle tilfeller av systemisk borreliose er meldepliktige. Det vil si at leger og medisinske laboratorier er lovpålagt å melde inn tilfeller av nevroborreliose, ledd borreliose etc. til MSIS (meldingssystem for smittsomme sykdommer) som er et helseregister som drives av Folkehelseinstituttet. I 2020 ble det meldt inn rekordmange tilfeller av systemisk borreliose. 512 tilfeller totalt. Fylkene med flest tilfeller var Vestland (124), Viken (75) og Agder (71). Forekomsten av systemisk borreliose er relativt høy hos barn sammenlignet med andre aldersgrupper. 119 av de 512 innmeldte tilfellene i 2020 var hos barn som var 9 år eller yngre.
Tabellen under viser meldte tilfeller av systemisk borreliose i perioden 2014 – 2020, fordelt på ulike aldersgrupper. Forekomsten av systemisk borreliose er høy for barn i aldersgruppen 0 – 9 år. NB: tall for 2020 er ikke endelig bekreftet. Kilde: MSIS. Oppdatert 30.03.2021.
| Aldersgruppe | 2014 | 2015 | 2016 | 2017 | 2018 | 2019 | 2020 |
| 0-9 | 73 | 147 | 104 | 115 | 116 | 120 | 119 |
| 10-19 | 27 | 40 | 38 | 28 | 28 | 30 | 44 |
| 20-29 | 13 | 10 | 14 | 17 | 14 | 16 | 18 |
| 30-39 | 21 | 20 | 25 | 22 | 26 | 32 | 25 |
| 40-49 | 25 | 44 | 41 | 41 | 45 | 49 | 54 |
| 50-59 | 57 | 53 | 64 | 62 | 56 | 78 | 76 |
| 60-69 | 54 | 52 | 60 | 73 | 69 | 70 | 82 |
| 70-79 | 40 | 44 | 49 | 60 | 57 | 76 | 67 |
| 80+ | 12 | 16 | 14 | 20 | 10 | 17 | 27 |
| Totalt | 322 | 426 | 409 | 438 | 421 | 488 | 512 |
Erytema migrans er et rødlig utslett som vokser ut fra bittstedet. Utslettet er det vanligste symptomet på borreliose og utgjør over 90 % av alle borreliose tilfeller. Erytema migrans kan oppstå 3-30 dager etter et flåttbitt. Utslettet blir som regel alltid større enn ca. fem cm, men utover det kan farge, form og størrelse variere veldig. Før ble utslettet beskrevet som ringformet med et blekt parti i midten, men i dag vet vi at det er like vanlig å få et rødlig utslett uten noen tydelig «ring». Erytema migrans kan klø, men er vanligvis ikke vondt å ta på. Noen barn kan i tillegg til utslettet få milde allmennsymptomer som hodepine, muskel- og leddsmerter, tretthet, lett feber, eller lokalt hovne lymfeknuter. Hvis barnet ditt får et rødlig utslett som vokser (og blir større enn fem cm i diameter), og man vet at barnet har oppholdt seg i et område med flått, bør man tenke på borreliose som mulig årsak. Diagnosen stilles basert utifra symptomer og det skal ikke tas blodprøver. Ved erytema migrans har blodprøver (antistoffundersøkelse) begrenset verdi fordi immunsystemet ikke produserer nok antistoffer mot borreliabakterien til at det slår ut på blodprøven så tidlig i forløpet hos 50 % av tilfellene. Erytema migrans skal alltid behandles med antibiotika. Grunnen til det er at dersom man ikke behandler, er det en risiko for at bakterien kan spre seg til andre organer/vev i kroppen og gi systemisk borreliose (for eksempel nevroborreliose). Det finnes også en variant av erytema migrans som heter multiple erytema migrans, hvor man får flere borreliose-utslett på kroppen etter ett flåttbitt. Utslettene kan oppstå også andre steder enn der flåtten bet seg fast. Denne tilstanden er sjelden i Europa, men mer vanlig i USA. Multiple erytema migrans regnes som en form for systemisk borreliose, og behandles deretter.
Borrelia lymfocytom er en avgrenset hudinfeksjon som gir en en liten rød/lilla hevelse. Det er vanligst å få det på den ene øreflippen (eller som et rødlig drag på toppen av ørebrusken og nedover øret). Lymfocytom kan også oppstå på brystvorte eller på kjønnsorganer/skrotum. Borrelia lymfocytom er et mer sjeldent symptom på borreliose. Tilstanden er vanligst hos barn.
Nevroborreliose er den vanligste formen for systemisk borreliose i Norge og Europa. Omtrent 30 % av de som får nevroborreliose er barn. Symptomene oppstår 1-2 måneder etter flåttbitt. Barn får ofte andre symptomer, enn voksne. De vanligste symptomene hos barn er halvsidig ansiktslammelse med eller uten hjernehinnebetennelse symptomer (hodepine, nakkestivhet, nakkesmerter, lysskyhet etc.). Generelle plager som tretthet, slapphet, manglende matlyst og sykdomsfølelse er vanlig. En tommelfingerregel er at jo yngre barnet er, jo mer «diffuse» er symptomene. Feber kan forekomme hos barn, men er ikke et typisk symptom (ikke vanlig hos voksne). Utstrålende smerter, lammelser i rygg/armer/bein og følelsesendringer i huden er sjelden hos barn (forekommer hyppig hos voksne med nevroborreliose). Mange pasienter som får diagnosen nevroborreliose husker verken flåttbitt eller at de har hatt utslett (erytema migrans). Ved mistanke om nevroborreliose er det nødvendig med både blodprøve og spinalvæskeundersøkelse. Spinalpunksjon gjennomføres på sykehus.
Facialisparese er en ansiktslammelse som skyldes en skade av ansiktets bevegelsesnerve (nervus facialis). Det er vanskelig å lukke øyet, og øyet kan renne og bli tørt. Nerven styrer også en muskel som strammer trommehinna inne i øret, og kan gi overfølsomhet for lyd. Ofte kan barnet kjenne en rar følelse (som om man har sittet i trekk) i muskelen i kinnet noen timer til et par dager før selve lammelsen kommer. En vanlig årsak hos barn er borreliainfeksjon i nervesystemet (nevroborreliose). Det må gjøres spinalpunksjon for å stille diagnosen. Ansiktslammelse som skyldes borreliose skal alltid behandles med antibiotika.
Borrelia artritt er en leddbetennelse som skyldes infeksjon med borreliabakterien. Borrelia artritt er mye mer vanlig i USA enn i Norge/Europa. Dette er fordi infeksjonene i USA ofte skyldes Borrelia burgdorferi sensu stricto, en type borreliabakterie som oftere gir symptomer fra ledd. Det mest typiske symptomet er betennelse i ett av de store vektbærende leddene. En norsk studie viser at de aller fleste får betennelse i kneleddet (ca. 80%), men man kan også få betennelse i andre store ledd som ankelleddet, hofteleddet, albuleddet eller skulderleddet. Borrelia artritt kan også gi betennelse og smerter i flere ledd, men dette er mye mindre vanlig. Leddet som rammes vil ofte bli svært hovent og varmt. Ved borrelia atritt er smertene mindre sterke enn ved andre typer leddbetennelser. Det er ikke uvanlig at hevelsen og smertene i leddet kommer og går i perioder. Leddbetennelsen kan ofte vare i flere uker. Hos noen kan hevelsene og smertene være mer eller mindre konstante. Mange pasienter opplever også stølhet og nedsatt toleranse for belastning i muskulaturen rundt leddet. Feber og nedsatt allmenntilstand er ikke så vanlig. Det er viktig å tenke på muligheten for at en hevelse i et kne hos et barn kan være borreliose. For å stille diagnosen bør det tas leddvæskeprøve i tillegg til blodprøve.
Behandling av Erytema migrans
Penicillintabletter: 20 mg/kg x 4 (oralt) i 10 dager (maks 650 mg per dose), eller amoxicillin 15 mg/kg x 3 (oralt) i 10 dager (maks 500 mg per dose).
Hvis barnet har penicillin allergi:
Alder < 8 år: Azithromycin 20 mg/kg x 1 (oralt) 1. dag, deretter 10 mg/kg x 1 (oralt) i 4 dager (maks 500 mg per dose).
Alder > 8 år: Doksycyklin 4 mg/kg x 1 (oralt) 1. dag, deretter 2 mg/kg x 1 (oralt) i 10 dager (maks 200 mg per dag).
Behandling av Borrelia lymfocytom og Multiple erythema migrans
Alder < 8 år: Amoxicillin 15 mg/kg x 3 (oralt) i 14 dager (10–21 dager) (maks 500 mg per dose).
Alder > 8 år: Doksycyklin 4 mg/kg x 1 (oralt) i 14 dager (10–21 dager) (maks 200 mg per dag).
Behandling av nevroborreliose med facialisparese og/eller meningitt
Ceftriaxon 50–75 mg/kg x 1 (intravenøst) i 14 dager (maks dose 2 gram x 1).
Alternativt hos barn > 8 år: Doxycyklin 4 mg/kg x 1 (oralt) i 14 dager (maks 200 mg per dag).
Behandling av Nevroborreliose med myelitt, encefalitt, og/eller cerebral vasculitt.
Ceftriaxon 50–75 mg/kg x 1 (intravenøst) i 14 dager (maks dose 2 gram x 1).
Behandling av Borrelia artritt
Alder < 8 år: Amoxicillin 15 mg/kg x 3 (oralt) i 21–28 dager (maks 500 mg per dose).
Alder > 8 år: Doksycyklin 4 mg/kg x 1 (oralt) i 21–28 dager (maks 200 mg per dag).
Ved penicillin allergi vil ceftriaxon (intravenøst) være et alternativ.
Ved residiv anbefales samme behandling. Hvis flere residiv anbefales ceftriaxon 50–75 mg/kg x 1 (intravenøst) i 4 uker (maks 2 gram per dose) (etter at diagnosen er revidert grundig mhp om det virkelig er pågående infeksjon eller en idiopatisk juvenil artritt).
Behandling av Sen nevroborreliose
Ceftriaxon 50–75 mg/kg x 1 (intravenøst) i 21 dager (maks 2 gram per dose).
For å evaluere forekomsten av langtidsplager hos barn fulgte svenske forskere opp 84 barn (fra 2–14 år) som hadde hatt nevroborreliose og sammenlignet dem med 84 friske barn (Skogman, 2012). I den akutte sykdomsperioden hadde barna med nevroborreliose følgende symptomer; ansiktslammelse (63%), hodepine (55%), nakkesmerter (29%), svimmelhet (12%), smerter/nummenhet eller svakhet i en ekstremitet (8%). Ved oppfølging flere år etter diagnosen fant man følgende. 73% av barna hadde blitt helt friske etter antibiotikabehandling. 19% hadde vedvarende plager (motoriske og sensoriske) etter nevroborreliosen. Den vanligste plagen var ikke komplett facialisparese (f.eks skjevt smil, økt tåreproduksjon, problemer med å lukke øyet), men andre typer nevrologiske plager ble også observert (nummenhet i arm/bein, nervesmerter, svimmelhet og nedsatt finmotorikk). 8 % hadde motoriske og sensoriske plager som muligens var forårsaket av nevroborreliosen, men hvor årsakssammenhengen var usikker. Restplagene var stort sett av mild karakter og påvirket ikke daglige aktiviteter eller skoleprestasjoner. Ukarakteristiske plager som hodepine, utmattelse og søvnforstyrrelser forekom ikke hyppigere hos barna som hadde hatt nevroborreliose sammenlignet med en kontrollgruppe friske barn. «Post Lyme Disease Syndrome» med vedvarende fatigue-liknende plager tross adekvat behandling er omdiskutert, og ikke dokumentert hos barn. Det ikke er beskrevet langtidsplager i form av kognitive endringer hos barn. Hvis barn får slike plager etter gjennomgått borreliose er det viktig at de blir godt undersøkt for andre årsaker.
TBE eller skogflåttencefalitt som sykdommen også kalles, er forårsaket av TBE-viruset (tick-borne encephalatis virus) som er utbredt i en rekke land i Europa (sentral- og øst-europa), sentral-Asia og Øst-Asia. Det er identifisert tre hovedgrupper av viruset. En europeisk variant (TBEV-European), en sibirsk variant (TBEV-Siberian) og en variant fra det fjerne Østen (TBEV-Far-Eastern). I Norge har vi kun den europeiske varianten som smitter via skogflått (ixodes ricinus). Sibirsk og far-eastern TBE-infeksjon gir som regel et mer alvorlig sykdomsforløp enn den europeiske varianten, og smitter hovedsakelig via ”taigaflåtten ” (ixodes persulcatus) som er utbredt fra Øst-Europa og østover til Kina og Japan. TBE-viruset finnes i spyttkjertlene til flåtten og kan derfor overføres kort tid etter et flåttbitt. Dette i motsetning til borreliabakterien hvor det er liten risiko for smitte de første 24-48 timene etter flåttbitt. I sjeldne tilfeller kan TBE-viruset også smitte via inntak av upasteurisert melk fra sau, ku eller geit. Man har kun sett tilfeller av dette i utlandet, men i 2018 ble det for første gang funnet TBE-virus i upasteurisert melk fra norske gårder. De siste årene har det vært en økning i antall TBE-tilfeller i Norge, spesielt i Porsgrunn og Larvik kommune. I 2020 ble det rapportert inn ca. 40 tilfeller av TBE i Norge. Man har per dags dato kun registrert sykdomstilfeller av TBE i disse fylkene: Agder, Telemark og Vestfold, Viken (tidligere Buskerud). Det har også vært en økning også i TBE-tilfeller i andre europeiske land. Blant annet i Sverige og Tyskland. Vi vet fremdeles ikke om økningen i antall tilfeller skyldes mer årvåkenhet fra helsepersonell og økt testing av pasienter eller om det er en reell økning. Voksne og barn i alle aldre kan få TBE, men generelt sett er forekomsten mye lavere hos barn enn hos voksne. Den typiske TBE-pasienten er en godt voksen person mellom 40 og 70 år. Når det gjelder barn som blir syke, så har man i flere europeiske studier sett at TBE er mer vanlig hos gutter enn hos jenter (forekomst hos gutter er omtrent dobbelt så høy).
Dersom man blir smittet av TBE er det flere mulige forløp. Noen vil ikke få symptomer i det hele tatt, men utvikler TBE-antistoffer som et tegn på at immunsystemet har eliminert viruset. Andre får et mildt sykdomsforløp med feber, sykdomsfølelse og nedsatt allmenntilstand (som en slags influensa), mens noen får et alvorlig sykdomsforløp (hjernehinnebetennelse/hjernebetennelse/eller ryggmargsbetennnelse). Symptomer i fase 1 varer omtrent 1 uke og kan beskrives som en “influensa”, med symptomer som moderat feber, hodesmerter, muskelsmerter, kvalme og oppkast. Denne fasen er relativt vanlig hos både barn og voksne (ca. 70 %). Mange vil bli helt friske igjen av seg selv etter fase 1, men ca. 30 % av vil få nye og kraftigere symptomer etter en symptomfri periode på opptil en uke ca. I fase 2 av sykdomsforløpet vil symptomene være mer alvorlige. Typiske symptomer er: feber, hodepine, oppkast, nakkestivhet, tretthet, lysømfintlighet, muskelsmerter etc. Andre symptomer som har blitt beskrevet i litteraturen er skjelvinger, sløvhet, apati, hypersensitivitet, forvirring, kognitive endringer. I sjeldne tilfeller har barn fått anfall og delvise lammelser. Generelt sett får barn med TBE et mildere forløp enn voksne/eldre. Små barn spesielt kan få mer «diffuse» symptomer. Hjernehinnebetennelse er mer vanlig hos barn. Voksne får i større grad hjernebetennelse og eller ryggmargsbetennelse (som gir mer alvorlige forløp). Dersom man mistenker flåttbåren sykdom skal man erfaringsmessig tenke på TBE når feber og hodepine er tilstede. Dødeligheten hos dem som blir syke er omtrent 1 % i Vest-Europa. I Norge kjenner man ikke til noen dødsfall som følge av TBE, men det er registrert dødsfall i Sverige og Finland. Inkubasjonstiden for TBE er 2 til 28 dager etter flåttbitt.
Ettersom sykdommen skyldes et virus finnes det ikke noen behandling for selve viruset, men man behandler symptomene på hjernehinne/hjernebetennelsen. Det finnes en vaksine som beskytter godt på sykdommen.
Det finnes få studier hvor man har fulgt opp barn som har hatt TBE, og flere av studiene har vært små. Generelt kan man si at nevrologiske langtidsskader (f.eks restlammelser, epilepsi etc.) er mye mindre vanlig hos barn enn hos voksne. Flere studier har vist at subjektive helseplager som kognitive problemer forekommer hyppigere hos barn som har hatt TBE sammenlignet med barn som har hatt nevroborreliose for eksempel. I en tysk studie fra 2005, ble 19 barn som hadde hatt TBE sammenlignet med friske barn. Ingen av barna fikk alvorlige nevrologiske følger, men ved oppfølging tre år senere hadde barna som hadde hatt TBE høyere forekomst av nedsatt oppmerksomhet, nedsatt konsentrasjon og nedsatt psykomotorisk hastighet. I en svensk studie fra 2012 ble barn diagnostisert med TBE sammenlignet med barn med nevroborreliose og friske kontroller. Barn som hadde hatt TBE hadde mer subjektive plager som tretthet, hodepine og irritabilitet sammenlignet med friske kontroller og barn som hadde hatt nevroborreliose. I en større svensk studie fra 2013 ble 55 barn evaluert 2-7 år etter en TBE-infeksjon. 2/3 av barna rapporterte om plager, de viktigste var kognitive problemer, hodepine, tretthet og irritabilitet. Barna som hadde kognitive problemer hadde spesielt problemer med igangsetting og organisering av aktiviteter og arbeidsminne. I en større tjekkisk studie ble 170 barn som hadde hatt TBE kartlagt i forhold til nevrologiske og subjektive plager. Alvorlige nevrologiske restplager var sjeldent (1 %), men avvik ble funnet hos 11 % av barna (afasi, skjelving, talevansker, søvnproblemer, unormale hyperkinetiske bevegelser og svimmelhet). Selv om alvorlige restplager ikke er vanlig hos barn, er det anbefalt at barn som har problemer etter en gjennomgått TBE-infeksjon følges opp og kartlegges hos spesialist.
Folkehelseinstituttet anbefaler TBE-vaksinen til barn og voksne som oppholder seg mye ute i naturen langs kysten i Agder, Buskerud, Telemark og Vestfold og som erfaringsmessig ofte blir bitt av flått. Hva som er «ofte» er vanskelig å si, men vi pleier å si at dersom man får mer enn et par flått som biter seg fast hvert år, bør man vurdere å vaksinere seg. Det er påvist TBE-virus i flått i andre fylker også (Rogaland, Hordaland, Møre – og Romsdal, Sogn – og Fjordane, Trøndelag og Nordland), men per dags dato er det ikke påvist sykdomstilfeller hos mennesker i disse fylkene. Selv om det er en teoretisk risiko for smitteoverføring i disse fylkene også, anser man risikoen for å være såpass lav at vaksinen ikke er anbefalt. TBE-vaksinen kan også være aktuell ved reise utenlands, for eksempel hvis man skal være mye ute i naturen i landene hvor TBE er utbredt.
Vaksinen som gis til barn heter TicoVac junior. Den kan gis til barn over 1 år. For immunfriske personer under 60 år består grunnvaksinasjonen av to doser. De to første dosene skal tas med et mellomrom på 1-3 måneder. Ved behov for fortsatt beskyttelse gis en tredje dose 5-12 måneder etter andre dose. Vaksinen blir gitt med sprøyte i overarmen. Oppfriskningsdoser (booster) er nødvendig for vedvarende beskyttelse. Den første oppfriskningsdosen tas etter 3 år, og deretter hvert 5 år. Man kan starte med TBE-vaksinasjon når som helst, men ideelt sett burde man ta først dosen i løpet av vinteren slik at man er tilstrekkelig beskyttet før flåttsesongen begynner. Dersom det er behov for rask beskyttelse kan man også ta hurtigvaksinasjon, det vil si at dose 2 tas 14 dager etter den første dosen. Det er vanlig å ta vaksinen hos fastlegen, men man kan også ta den ved vaksineklinikker og ved utvalgte apotek rundt omkring i Norge. Selve vaksinen koster ca.300 kr per dose.
Man kan få erytema migrans flere ganger i løpet da man ikke bygger opp immunitet mot dette. Når det gjelder systemisk borreliose (som for eksempel nevroborreliose) så er det svært sjeldent at noen får dette to ganger. En teori er at kroppen bygger opp en viss immunitet, men dette vet man ikke helt sikkert. Når det gjelder TBE så vil de som har hatt denne infeksjonen får livslang immunitet. De trenger altså ikke ta TBE-vaksine.