Andre flåttbårne sykdommer

Oppdatert desember 1, 2022

Epidemiologi

A. phagocytophilum tidligere kalt Ehrlichia phagocytophila forårsaker human granulocytær anaplamose (HGA). Anaplasma er en intracellulær bakterie som i hovedsak infiserer granulocytter¹. Prevalens av anaplasmose i Europa er lav med rundt 100 rapporterte tilfeller, hvorav kun noen få i Norge. Anaplasmose er ikke en meldepliktig sykdom. Underrapportering er derfor sannsynlig.

Kliniske kjennetegn

Infeksjonen er ofte asymptomatisk eller gir milde symptomer som feber, hodepine, muskel- og leddsmerter og generell slapphet. De fleste tilfeller er selvhelbredende.
I sjeldne tilfeller kan det utvikles pneumoni, nyresvikt og nevrologiske symptomer. Dødelig utgang er beskrevet, især blant eldre og immunsvekkede personer i USA. Det er kun et kjent dødsfall i Europa hvor en immunfrisk pasienten utviklet makrofag aktiveringssyndrom²

Diagnostikk

Generelle blodprøver: Leukopeni, trombocytopeni og økning i akuttfaseproteiner og levertransaminaser i akuttfasen. Normaliseres raskt.
Blodutstryk: Inklusjoner i blodutstryk i akutt fasen. Undersøkelsen har svært lav sensitivitet og et negativt funn utelukker ikke infeksjon.
PCR: Påvisning av mikrobe-DNA baseres på polymerasekjedereaksjon (PCR) utføres i fullblod. Metoden har høy sensitivitet og er positiv fra tidlig akutt fase. Utføres ved avd. for medisinsk mikrobiologi, Sørlandet sykehus.
Antistoffer: Serokonversjon eller signifikant (4-fold) titerstigning mellom parsera bekrefter aktuell infeksjon. Tidlig i infeksjonsforløpet vil det ikke være dannet påviselige antistoffer og analysen kan være falsk negativ test. Antistoffene kan gjenfinnes flere år etter primærinfeksjonen/eksponering og prøven kan derfor være positiv selv om pasienten ikke har en aktiv infeksjon. Omkring 10% av befolkningen mange steder i landet har antistoffer mot A. phagocytophilum. Undersøkelsen utføres på Unilabs laboratoriemedisin, Skien.

Behandling

Doxycyclin 100 mgX2 i 7-10 dager til voksne og ikke gravide

Babesiose

Epidemiologi

Babesiose er en zoonose forårsaket av en parasitt som er nær beslektet med malariaparasitten, og som hos mennesker kan gi liknende symptomer som malaria. Babesia infiserer røde blodlegemer. Parasitten overføres med flått, og er ikke uvanlig hos husdyr i Europa, spesielt hos storfe. Ca. 50 humane tilfeller er beskrevet i Europa siste 40 år (ett tilfelle i Norge), men infeksjonen er sannsynligvis underrapportert³. Hovedparten av rapporterte tilfeller har vært hos splenektomerte hvor dødeligheten kan være høy. Babesia divergens er vanligste årsak til babesiose-dødsfall i Europa. Nord-Amerika har derimot enn større helsebyrde med babesiose forårsaket av B. microti enn Europa³. Flere importerte tilfeller med denne varianten er påvist i Europa. Infeksjonen er ikke meldepliktig. Personer som har eller har hatt babesiose utelukkes permanent fra blodgivning.

Kliniske kjennetegn

Infeksjonen kan være asymptomatisk eller gi influensaliknende symptomer, intermitterende eller vedvarende feber, hemolytisk anemi, hodepine eller andre uspesifikke nevrologiske symptomer⁴. De alvorligste sykdomsforløpene sees hos splenektomerte. Infeksjon bør mistenkes hos personer som får malarialiknende symptomer uten å ha vært i tropiske områder, eller ved mistanke om flåttbåren sykdom hvor ikke pasienten responderer på behandling med doksysyklin.

Diagnostikk

Generelle blodprøver: Hematologi, spesielt med tanke på anemi. Levertransaminaser.
Blodutstryk: Diagnosen stilles ved påvisning av parasitter i tykk eller tynn bloddråpe ved direkte mikroskopi. Sykdommen kan være vanskelig å diagnostisere ved mikroskopi på grunn av lavgradig parasittemi og fordi den kan feiltolkes som malaria.
PCR: Påvisning av mikrobe-DNA baseres på polymerasekjedereaksjon (PCR) i fullblod. Metoden har høy sensitivitet og er positiv fra tidlig akutt fase. Utføres ved Folkhälsomyndigheten (Sverige) og Statens Serum Institutt (Danmark).
Antistoffer: Serokonversjon eller signifikant (4-fold) titerstigning mellom parsera bekrefter aktuell infeksjon. Antistoffene kan gjenfinnes flere år etter primærinfeksjonen. Utføres ved Folkhälsomyndigheten (Sverige)

Behandling

Ingen behandling nødvendig i asymptomatiske tilfeller, men kontrollprøver og ny vurdering kan tas etter tre mnd. Til symptomatiske pasienter anbefales vanligvis kombinasjonsbehandling med azitromycin og atovaquone eller kinin og klindamycin (alvorlig sykdom) i 7-10 dager³. Hos immunsuprimerte kan langvarig behandling være nødvendig. Utskiftningstransfusjon kan være aktuelt i alvorlige tilfeller.

Borrelia miyamotoi

Epidemiologi

Borrelia miyamotoi tilhører den gruppen Borrelia-arter som kan framkalle tilbakefallsfeber (relapsing fever). B. miyaomotoi er påvist i rundt 1% av flått i Sør-Norge, men det er ikke rapportert noen tilfeller av sykdommen hos mennesker i Norge.

Kliniske kjennetegn

Infeksjonen gir typisk 2-3 episoder med høy feber over dager (tilbakefallsfeber), muskel– og leddsmerter, tretthet. Infeksjonen er vanligvis selvbegrensende. CNS-infeksjon er påvist i noen få tilfeller hos immunsupprimerte og ved et tilfelle hos en immunkompetent svensk kvinne^5-6.

Diagnostikk

Antistoffer: Tilbys ikke i Skandinavia.
PCR: Påvisning av mikrobe-DNA baseres på polymerasekjedereaksjon (PCR) i fullblod og CSF. Metoden har høy sensitivitet og sannsynlig positiv i blod når pasienten har feber. I feberfrie episoder kan analysen være falsk negativ på grunn av svært lavgradig bakteremi. Utføres ved avd. for medisinsk mikrobiologi, Sørlandet sykehus.

Behandling

Doksysyklin eller amoxicillin.

Neoehrlichiose

Epidemiologi

Candidatus Neoehrlichia mikurensis er påvist i flått i varierende grad i Norge. Det er høy prevalens i flått på Sørlandet. Bakterien infiserer endotelceller i karveggen. Det er påvist Neoehrlichia hos fire norske pasienter med akutte symptomer, men også hos flere (>10) immunsupprimerte med asymptomatisk/subklinisk infeksjon^7-8. Det antas å være rundt 100 kjente tilfeller i Europa.

Kliniske kjennetegn

Sykdom rammer oftest immunsupprimerte, og komplikasjoner er vanligst hos splenektomerte og pasienter som behandles med rituximab⁹. Vanlige symptomer kan være tilbakevendende feberepisoder (ofte en pr. dag), leddsmerter, ødemer, erysipelas og akutt diaré. Infeksjon kan forårsake vaskulære hendelser (venøse og arterielle tromboser). Immunfriske får vanligvis en asymptomatisk eller mild infeksjon etter smitte. Sykdom er normalt selvbegrensende. Hos immunsupprimerte kan ubehandlet infeksjon være langvarig (over måneder) og muligens gi økt risiko for komplikasjoner.

Diagnostikk

Antistoffer: Serologiske tester er ikke etablert.
PCR: Påvisning av mikrobe-DNA baseres på polymerasekjedereaksjon (PCR) i fullblod og hudbiopsi. Metoden har høy sensitivitet og er positiv fra tidlig akutt fase. Utføres ved avd. for medisinsk mikrobiologi, Sørlandet sykehus.

Behandling

Doxycyclin 100 mg X 2 i tre uker til voksne og ikke gravide.

Rickettsiose

Epidemiologi

Rickettsioser er en gruppe av zoonoser som forårsakes av ulike, nært beslektede arter av Rickettsia-bakterien. Bakterien kan overføres til mennesker gjennom kontakt med lus, lopper, flått eller midd. Prevalens i Europa er ukjent. Importerte tilfeller av rickettsioser kan forkomme i Norge (vanligst afrikansk flått-tyfus og boutonneusefeber).
De viktigste infeksjonene forårsaket av Rickettsia i flekkfebergruppen er:

Afrikansk flått-tyfus (sørlige Afrika)
Boutonneusefeber også kalt Middelhavsfeber (middelhavslandene og deler av Afrika)
Rocky Mountain-flekkfeber (USA, sentral- og sør Amerika)
Astrakhanfeber (Sørlige Russland)

Rickettsia helvetica og Rickettsia felis er påvist ved CNS-infeksjon hos pasienter i Sverige^10-11. Flåttbåren rickettsiose er ikke meldepliktig.

Kliniske kjennetegn

Ulike Rickettsia-arter kan gi ulike symptom. Infeksjon kan gi feber, muskelsmerter og hudsår (eschar dvs hudpapel med nekrotisk svart flekk i midten), ev lymfadenopati i relasjon til eschar. Hodepine, meningitt, facialisparese, hørseltap og perifere nevropatier kan forekomme¹⁰. Det er viktig å tenke på sykdommen hos pasienter som har blitt akutt syke etter å ha blitt «bitt av noe».

Diagnostikk

PCR: Påvisning av mikrobe-DNA baseres på polymerasekjedereaksjon (PCR) i fullblod, hudbiopsi og CSF. Metoden har høy sensitivitet. Utføres ved avd. for medisinsk mikrobiologi, Sørlandet sykehus.

Behandling

Antibiotika i 10-14 dager (doxycyclin, kloramfenikol, ciprofloxacin)

Bartonellose

Epidemiologi

Human bartonellose er forårsaket av Bartonella, som er gram-negative fakultative intracellulære bakterier. Bakterien invaderer røde blodceller og vaskulært endotel. Cat-scratch disease er en zoonotisk infeksjon forårsaket av B. henselae. Sykdommen overføres ofte fra katter, men bakterien finnes også i flått, og kan muligens overføres fra flått til menneske.

Kliniske kjennetegn

Infeksjon kan gi forstørrede lymfeknuter, dannelse av nekrotiserende granulomer, feber, blodkultur negativ endokarditt, okulær infeksjon, hepatosplenomegali, angiogene hudlesjoner (særlig hos immunsupprimerte).

Diagnostikk

Antistoffer: Serokonversjon eller signifikant (4-fold) titerstigning mellom parsera bekrefter aktuell infeksjon. Antistoffene kan gjenfinnes flere år etter primærinfeksjonen. Utføres ved Statens serum institutt (Danmark).
PCR: Påvisning av mikrobe-DNA baseres på polymerasekjedereaksjon (PCR) i vev/puss fra kjertel. Metoden har høy sensitivitet. Utføres ved Statens Serum Institutt (Danmark).

Behandling

Azitromycin, ciprofloxazin, trimetorprim sulfa.

Tularemi (harepest)

Epidemiologi

Flått og mygg kan overføre smitte fra dyr til menneske, men vanligere er at bakterien overføres til mennesker ved direkte kontakt med, eller bitt av smittebærende dyr, gjennom drikkevann, eller ved inhalasjon av kontaminert støv. Tularemi er meldepliktig.

Kliniske kjennetegn

Sykdommen kan manifestere seg på mange forskjellige vis og inndeles etter klinisk sykdomsbilde som i stor grad reflekterer smitteveien; ulceroglandulær (sår med vollformet kant som ikke gror og smertefull glandelsvulst i drenasjeområdet), glandulær (regional glandelsvulst uten sår), orofaryngeal (stomatitt/ tonsillitt/faryngitt med cervikal lymfeknutesvulst), okuloglandulær (konjunktivitt med preauriculær lymfeknutesvulst), pneumonisk, intestinal og tyføs (febril sykdom uten fokale symptomer).

Diagnostikk

Dyrkning: Dyrkning av materiale fra luftveis/vev/puss-prøver. Utføres ved avdeling for medisinsk mikrobiologi, St.Olavs hospital.
Antistoffer: Serokonversjon eller signifikant (4-fold) titerstigning mellom parsera bekrefter aktuell infeksjon. Hurtigtest er også tilgjengelig. Utføres ved avdeling for medisinsk mikrobiologi, St.Olavs hospital.
PCR: Påvisning av mikrobe-DNA i luftveis/vev/puss prøver. Metoden har høy sensitivitet. Utføres ved avdeling for medisinsk mikrobiologi, St.Olavs hospital.

Behandling

Ciprofloksacin i 10 dager

Kilder

Stuen S, Bergström K. Human anaplasmosis–a hidden disease in Norway?. Tidsskr Nor Laegeforen. 2008 Nov 20;128(22):2579-81 . pmid:18791211 PubMed
Tsiodras S, Spanakis N, Spanakos G, Pervanidou D, Georgakopoulou T, Campos E, Petra T, Kanellopoulos P, Georgiadis G, Antalis E, Kontos V, Giannopoulos LA, Tselentis Y, Papa A, Tsakris A, Saroglou G. Fatal human anaplasmosis associated with macrophage activation syndrome in Greece and the Public Health response. J Infect Public Health. 2017 Nov – Dec;10(6):819-823. PMID: 28189511 PubMed
Hildebrandt A, Gray JS, Hunfeld KP. Human babesiosis in Europe: what clinicians need to know. Infection. 2013 Dec;41(6):1057-72. PMID: 24104943 PubMed
Usmani-Brown S, Halperin JJ, Krause PJ. Neurological manifestations of human babesiosis. Handb Clin Neurol. 2013;114:199-203 . pmid:23829910 PubMed
Henningsson AJ, Asgeirsson H, Hammas B, Karlsson E, Parke Å, Hoornstra D, Wilhelmsson P, Hovius JW. Two Cases of Borrelia miyamotoi Meningitis, Sweden, 2018. Emerg Infect Dis. 2019 Oct;25(10):1965-1968. PMID: 31538916 PubMed
Cutler S, Vayssier-Taussat M, Estrada-Peña A, Potkonjak A, Mihalca AD, Zeller H. A new Borrelia on the block: Borrelia miyamotoi – a human health risk? Euro Surveill. 2019 May;24(18). PMID: 31064634 PubMed
Frivik JO, Noraas S, Grankvist A, Wennerås C, Quarsten H. A man in his sixties from Southern Norway with intermittent fever. Tidsskr Nor Laegeforen. 2017 Dec 12;137(23-24). PMID: 29231658 PubMed
Quarsten H ST, Lorentzen ÅR, Hansen IJW, Hamre R, Forselv KJN, Øines Ø, Wennerås C and Noraas S. Tick-borne pathogens detected in the blood of immunosuppressed Norwegian patients living in a tick-endemic area. Manuskript innsendt for publisering.
Wennerås C. Infections with the tick-borne bacterium Candidatus Neoehrlichia mikurensis. Clin Microbiol Infect. 2015 Jul;21(7):621-30. PMID: 25770773 PubMed
Nilsson K, Wallménius K, Hartwig S, Norlander T, Påhlson C. Bell’s palsy and sudden deafness associated with Rickettsia spp. infection in Sweden. A retrospective and prospective serological survey including PCR findings. Eur J Neurol. 2013 Jun 21. doi: 10.1111/ene.12218. Epub ahead of print . pmid:23790098 PubMed
Nilsson K, Elfving K, Pahlson C. Rickettsia helvetica in patient with meningitis, Sweden, 2006. Emerg Infect Dis. 2010 Mar;16(3):490-2. PMID: 20202426 PubMed
Carter C, Yambem O, Carlson T, Hickling GJ, Collins K, Jacewicz M, Tsao JW. Male tick bite: A rare cause of adult tick paralysis. Neurol Neuroimmunol Neuroinflamm. 2016 May 10;3(4):e243 . pmid:27218120 PubMed