Hva er anbefalt behandling for nevroborreliose? Holder det med en 2-ukers kur, eller burde man få mer? Og bør man egentlig gi kortikosteroider til nevroborreliose pasienter med ansiktslammelse? Retningslinjer for behandling av nevroborreliose baserer seg på tilgjengelig forskning, og det ble nylig publisert en systematisk oversiktsartikkel hvor man har gjennomgått den nyeste forskningen på behandling av akutt nevroborreliose. Her er de viktigste funnene! Forskning per dags dato viser at Doksycyklin er like effektivt som betalaktamater (f.eks intravenøs ceftriaxone) med tanke på forekomst av nevrologiske restplager etter behandlet infeksjon. Forlenget antibiotikabehandling (ut over 2 uker) gir ikke noen fordeler for pasientene med tanke på forekomst av restplager. Det er heller ikke anbefalt å behandle ansiktslammelser med kortikosteroider. Efficacy and safety of pharmacological treatments for Lyme neuroborreliosis: An updated systematic review
september 22, 2023
Forekomsten av skogflåttencefalitt øker i Norge, men kun 9,5% av alle meldte tilfeller har vært hos barn under 18 år. Dette i kontrast til borreliose, hvor forekomsten er størst hos barn under 9 år. I dag ble det publisert en veldig god oversiktsartikkel i Tidsskrift for Den norske legeforening om TBE-infeksjon hos barn. Skogflåttencefalitt hos barn | Tidsskrift for Den norske legeforening (tidsskriftet.no)
september 22, 2023
Flåttsenteret ønsker å forbedre nettsiden vår slik at flest mulig skal få svar på det de lurer på. I løpet av de neste ukene skal vi derfor teste ut betaversjon av "FlåttBot", en tekstrobot som bruker kunstig intelligens til å finne informasjon og svare på spørsmål om flått og flåttbårne sykdommer. FlåttBot bruker foreløpig kun flåttsenteret.no som kilde til informasjon. Vi trenger din hjelp med å teste den ut! Hvis du har tid så setter vi pris på om du kan stille FlåttBot noen spørsmål om det du lurer på (om flått eller flåttbårne sykdommer). Hvis du får manglende svar, "rare" svar eller har andre innspill vil vi gjerne høre fra deg (flatt@sshf.no). Her er lenken til FlåttBot.
september 8, 2023
Flåttsenteret ønsker alle en god og flått-fri helg! Skulle du være så uheldig å få et flåttbitt kan vi minne om den nye tjenesten vår flattsjekk.no. Hvis du får et utslett etter flåttbitt og er usikker på om det kan være borreliose kan du sende inn bilder og få råd om videre tiltak. Bildene blir vurdert av legene på Flåttsenteret. Tjenesten er gratis, men man må ha norsk personnummer for å kunne logge inn. Datamaterialet som innhentes vil gi grunnlag for en database som kan bidra i videre forskning.
september 8, 2023
Selv om enkelte flåttbårne sykdommer som babesiose og anaplasmose har vært godt kjent blant bønder og veterinærer i flere hundre år, var det faktisk først i 1983 at man forstod at sykdommen borreliose smitter via flått. Siden den gang har skogflåtten blitt identifisert som den verste smittesprederen blant blodsugerne i de nordlige delene av Europa, og interessen for, og forskning på flått og flåttbårne sykdommer har økt veldig. Det har blitt publisert mange forskningsartikler om bakteriene, virusene og parasittene som skogflåtten kan bære med seg, men overraskende få forskningsartikler om selve flåtten. For de som er ekstra interessert i å lære mer om skogflåttens biologi og atferd kan vi anbefale denne oversiktsartikkelen fra 2023: The biology of Ixodes ricinus with emphasis on its ecology
august 31, 2023
Flåttsenteret får av og til henvendelser fra folk som opplever å finne døde flått på kroppen som har bitt seg fast. Det er ikke vanlig at flåtten dør mens den fremdeles suger blod på verten, men en mulig forklaringen/teori er at noen (ved gjentatte flåttbitt) utvikler antistoffer mot noen av bestanddelene i flåttens spytt, slik at dette fungerte som en slags "vaksine". Dette er også grunnlaget for en flått- vaksine som er forskergruppe i Nederland jobber med akkurat nå. De som melder inn at de finner død flått på seg er veldig ofte personer som har hatt mye flåttbitt gjennom livet.
august 30, 2023
I 2022 ble det meldt inn 495 tilfeller of systemisk borreliose i Norge. Omtrent 400 av disse var nevroborreliose. Nevroborreliose er en betennelse i nervesystemet som skyldes smitte med borrelia-bakterier. Den som er vanligst i skogflått heter Borrelia afzeli og gir ofte infeksjon i hud (erytema migrans). Men, mange av de som får nevroborreliose er trolig smittet av en annen borrelia art (Borrelia garinii), som ofte gir infeksjon i nervesystemet. Dette er en av grunnene til at mange pasienter med nevroborreliose ikke får utslett (erytema migrans) først. Det er også mange som ikke husker flåttbittet heller. På flåttsenteret.no kan du lese mer om typiske symptomer, diagnostikk og behandling.