Flått og sykdom - kunnskapsbasert og oppdatert informasjon

desember 1, 2023

Det nærmer seg advent og jul. Ingen jul uten quiz. Prøv deg på julequizen vår og bli med i trekningen av noen flåtte premier! Vi trekker en ny vinner hver uke frem mot jul.

november 24, 2023

ELISA er den vanligste testmetoden for påvisning av borrelia antistoffer i blod. Metoden har høy analytisk sensitivitet. Det vil si at hvis en person har antistoffer mot borrelia vil ELISA testen i de aller fleste tilfeller fange dette opp. Men det er en kjent utfordring at andre bakterier/virus kan kryssreagere med borrelia prøven. Tidligere smitte med Epstein-Baar virus (kyssesyke), Cytomegalovirus (CMV), Borrelia miyamotoi (flåttbåren tilbakefallsfeber) eller Treponema pallidum bakterien (syfilis) kan noen ganger gi positivt svar på borrelia prøven. Det samme kan Revmatoid faktor, et autoantistoff som sees ved en del autoimmune leddsykdommer. Det ble nylig publisert en studie om akkurat dette. Les hele artikkel her.

november 17, 2023

Borrelia kan en sjelden gang gi infeksjon på hjertet (borrelia karditt). Det kan gi hjerterytmeforstyrrelser (AV-blokk), eller betennelse i hjertemuskulatur, eller hjerteposen. Borrelia karditt er vanligst hos unge menn, men kan være vanskelig å diagnostisere og er trolig underdiagnostisert. Flåttsenteret er derfor med på et prosjekt hvor man skal se forekomsten av AV-blokk opp mot forekomsten av borreliose i befolkningen ved hjelp av helseregisterdata. Vi håper dette kan gi ny innsikt om forekomst av borrelia karditt i den norske befolkningen.

november 10, 2023

Hvor fort blir man frisk igjen etter en TBE infeksjon? I en ny studie fra Tyskland ble 523 pasienter intervjuet i akuttfasen samt 18 måneder etter diagnosen. Etter 18 måneder rapporterte 95% av barna (under 18 år) at de følte seg helt friske. Tilsvarende tall for voksne var lavere, 64%. Men studien viste også at voksne mellom 18-39 år ble fortere friske sammenlignet med de over 40. Disse tallene underbygger tidligere studier som viser at barn «blir fortere friske igjen» sammenlignet med godt voksne. Hos de som fremdeles hadde langtidsplager etter 18 måneder var utmattelse, svakhet, konsentrasjonsproblemer og balanseproblemer vanligst. Ca.90% av pasientene i studien hadde vært innlagt på sykehus og 40% hadde vært på rehabilitering. Av de som var i jobb hadde 88,4% blitt sykemeldt.

november 3, 2023

I oktober ble det slått kulderekorder flere steder i Norge. Men hva skjer egentlig med skogflåtten når temperaturen synker ned mot frysepunktet? Den dør ikke men blir inaktiv og ligger helt i ro nede i strølaget på bakken. For eksempel under blader og hageavfall. Snø er faktisk gunstig for flåtten ettersom dette gir isolasjon og øker sannsynligheten for overlevelse gjennom vinteren. Skogflåtten har også "antifryseproteiner" som beskytter den mot kulda. Forsøk har vist at flått kan overleve temperaturer helt ned til minus 20 °C i kortere perioder. Så den tåler litt kulde, men hvis blir det veldig kaldt over lang tid (uten snø), vil den stryke med.

oktober 20, 2023

Nevroborreliose, i likhet med andre infeksjoner i nervesystemet, forstyrrer blod-hjerne barrieren. Lekkasje fra hjernens små blodkar kan regnes ut med spesialisert MRI teknikk. Som en del av BorrSci studien ble det tatt MRI bilder av personer som hadde nevroborreliose og av friske kontroller. Litt uventet ble det funnet mindre lekkasje i dype grå substans kjerner i hjernen til pasienter med nevroborreliose enn hos kontrollene. Dette kan muligens være et uttrykk for en beskyttende effekt og gir spennende ny innsikt i hva som skjer i nervesystemet når en person har nevroborreliose. Her er lenke til studien.

september 29, 2023

Det finnes over 900 ulike flåttarter i verden! I Norge er skogflåtten (Ixodes ricinus) den vanligste arten. I tillegg til dette har vi også museflått (Ixodes trianguliceps), pinnsvinflått (Ixodes hexagonus), flaggermusflått (Carios vespertilionis), Fuglefjellflått (Ixodes uriae), Sandsvaleflått (Ixodes lividius), Trehuleflått (Ixodes Aboricola), Klippeflått (Ixodes Caledonicus) og Ixodes frontalis. Av og til ser man også "fremmede" flåttarter som kommer til Norge med trekkdyr, trekkfugler eller hunder som har vært på ferie i utlandet. For eksempel hundeflått (Rhicicephalus sanguineus), jaktflått (Hyalomma marginatum) og ulike Dermacentor arter. Disse er ikke tilpasset klimaet i Norge og kan per dags dato ikke formere seg i naturen her.