Noen gener er typisk hos dem som får alvorlig flåttsykdom ifølge ny amerikansk forskning. Forskere ved Icahn School of Medicine i New Yorki USA har identifisert 35 gener som går igjen hos personer med langvarig borreliose etter flåttbitt. Flåttsenteret synes funnene er spennende. Les hele saken her i Dagens Medisin.
november 14, 2022
BorrSci er Norges største forskningsprosjekt på nevroborreliose, og ledes av Flåttsenteret/Sørlandet Sykehus. Målet med prosjektet er å bedre kunnskap om diagnostikk, behandling og langtidsplager etter borreliose og andre flåttbårne infeksjoner. I 2021 ble det meldt inn 536 tilfeller av systemisk borreliose i Norge (de aller fleste av disse med diagnosen nevroborreliose). I Borrsci-prosjektet har man forsket mye på denne pasientgruppen. Her kommer en liten oppdatering fra prosjektet.
november 8, 2022
I den siste utgaven av Pest-posten (Medlemsblad for Norsk forening for infeksjonsmedisin) kan du blant annet lese om banebrytende norsk forskning innen borreliose og TBE (tick-borne encephalitis), borrelia i istiden, flått i nord, vaksine mot borrelia, samt få oversikt over den stadige ekspanderende verktøykassen for flåttbårne sykdommer ved Sørlandet sykehus. En stor takk til ansvarlig redaktør Oddvar Oppegård for den "flåtte" utgaven av Pest-posten.
oktober 24, 2022
Hold av datoen! Den 7-9.februar 2023 arrangeres den svenske flåttkonferansen SNÄFF (Sveriges Nätverk för Fästing Forskare) i Lund i Sverige. For påmelding og mer informasjon se: https://www.trippus.net/snaff2023. Vær oppmerksom på at antall plasser er begrenset, så ikke vent for lenge med påmelding. Siste frist for påmelding: fredag 2. desember 2022
oktober 18, 2022
Hittil i år er det meldt om 82 tilfeller med TBE-virus i Norge, ifølge foreløpige tall fra FHI. Før 2018 ble det meldt inn 6–12 tilfeller per år. Forskere har tidligere pekt på koronapandemien som en mulig forklaring på økningen de siste årene, ettersom flere nordmenn har feriert innenlands og kanskje vært mer ute i naturen. Men til tross for en mer normal sommer i 2022 har smittetrenden fortsatt. Les hele saken på nrk.no.
september 23, 2022
Sommeren 2022 var det veldig mye oppslag i norske medier om den såkalte "jaktflåtten". Hva er sant og hva er ikke sant? Jaktflåtten kan faktisk løpe etter vertsdyr (så fort som 30 cm per sekund). Dette i motsetning til vår vanlige skogflått (Ixodes ricinus) som «sitter stille» i vegetasjonen og venter på at et dyr skal streife forbi. Den er også lett å skille fra skogflåtten, pga av størrelse, farge, samt at den har hvite ringer på beina. Jaktflåtten kan også være bærer av et virus som kan gi den farlige sykdommen Haemoragisk krimfeber. Men selv om jaktflåtten har blitt observert på trekkfugl og en hest i Norge, er den ikke etablert i naturen her. Den er tilpasset varmere strøk, og finnes hovedsakelig i Nord-Afrika, Midtøsten og Asia, men rapporter fra Europa tyder på at den har spredd seg lengre nordover. På nettsiden til European Centre for Disease Prevention and control har de mye god informasjon om Jaktflåtten (som egentlig heter Hyolomma marginatum).
september 22, 2022
Er en 2-ukers antibiotikakur det beste, eller gir en lengre kur på 6 uker et bedre forløp for nevroborreliose pasientene? Anne Marit Solheim, nevrolog ved Sørlandet sykehus, har forsket på dette som en del av det store norske forskningsprosjektet Borrsci. I perioden 2015 - 2019 ble 121 personer med akutt nevroborreliose inkludert i studien (84 ved Sørlandet sykehus, 13 ved Molde sykehus, 9 ved Oslo Universitetssykehus, 6 ved Sykehuset i Telemark, 4 ved Haukeland Universitetssykehus, 2 ved Drammen sykehus, 2 ved Sykehuset i Vestfold og 1 ved Ålesund sykehus). Behandlingsstudien er nå publisert, med konklusjon: “Our results strongly indicate that there are no benefits of doxycycline treatment beyond 2 weeks in European Lyme Neuroborreliosis”.
