TBE

Utbredelse i verden

TBE-viruset er et flavivirus som er utbredt i minst 27 land i Europa og Asia. Andre kjente virus i flavivirus-familien inkluderer gulfeber virus, Dengue virus, Zika virus og Japansk Encefalitt virus. TBE ble beskrevet på Åland på 1700-tallet, men det var ikke før på 1930-tallet at man forstod at sykdommen skyldtes et virus. Vaksine har vært tilgjengelig siden 1976.

Det finnes tre subtyper av viruset:

• TBEV-European
• TBEV-Siberian (også kalt Russian spring summer encephalitis virus)
• TBEV-Far-Eastern

I Norge har vi kun den europeiske varianten. Den europeiske varianten smitter via skogflått (Ixodes ricinus) og er endemisk i Sentral-Europa, Øst-Europa, Finland og deler av Skandinavia. TBEV-siberian og TBEV-Far-Eastern smitter hovedsakelig via taigaflåtten (Ixodes persulcatus), som er utbredt i Finland, Øst-Europa og videre østover til Kina og Japan. Disse subtypene gir vanligvis et mer alvorlig sykdomsforløp enn den europeiske varianten.

TBE har lenge vært et stort folkehelseproblem i Øst- og Sentral-Europa, særlig i Litauen, Latvia, Tsjekkia og Tyskland. Østerrike har redusert antallet tilfeller ved å vaksinere store deler av befolkningen fra ung alder. De siste årene har imidlertid TBE-tilfellene økt i Skandinavia, samt spredd seg til nye land som Nederland og Storbritannia, og også til fjellområder i Alpene. På verdensbasis meldes det inn mellom 10-15 000 tilfeller årlig.

Sykdomstilfeller i Norge

I 2023 ble det meldt inn 113 tilfeller av TBE i Norge, hvorav 14 ble smittet i utlandet. De fleste tilfellene ble rapportert i juli, august,  september og oktober. 93 % ble innlagt på sykehus. De fleste var i aldersgruppene 50-59 år, 40-49 år og 60-69 år, og 59 % av pasientene var menn. Dette speiler en trend man også har sett i andre europeiske land, der forekomsten av alvorlig TBE-infeksjon er noe høyere hos menn.

Når det gjelder smitte innenlands, ble de fleste tilfellene rapportert i Agder, Telemark, Vestfold,  Østfold, Akershus og Buskerud. De mest berørte områdene i 2023 var Porsgrunn, Arendal, Larvik, Fredrikstad, Kristiansand og Bamble. Antall TBE-tilfeller i Norge har økt siden 2018.

Smitte/Forebygging

TBE-viruset smitter gjennom spytt fra flått når den suger blod. Man kan derfor bli smittet minutter etter at flåtten har bitt seg fast. Dette i motsetning til Borrelia-bakterien hvor det er liten risiko for smitte de første 24 timene. Man kan derfor ikke forebygge TBE ved å fjerne flåtten fort, slik man kan med borreliose, men det finnes en vaksine som gir god beskyttelse.

I sjeldne tilfeller kan TBE-viruset også smitte via upasteurisert melk eller ost fra ku, sau eller geit. Man har kun sett tilfeller av dette i utlandet, men i 2018 ble det funnet TBE-virus i upasteurisert melk fra norske gårder. Overføring av TBE-virus via organtransplantasjon er også rapportert. TBE smitter ikke fra person til person.

Smitteoverføring forekommer særlig i kystområder hvor vintrene ikke er for lange og kalde (for eksempel i nærheten av sjø eller innsjøer). Smitteoverføring foregår i mildt vær, stort sett fra april til oktober.

Foredrag om TBE fra Arendalsuka 2024

04-09 Når flåttbitt gir hjernebetennelse. Hvor farlig er TBE-viruset og hva bør du vite? from Frambu senter sjeldne diagnoser on Vimeo.

Symptomer

Symptomer på TBE kan oppstå 2 til 28 dager etter flåttbitt. Det er stor variasjon i det kliniske bildet. Noen får et mildt sykdomsforløp (influensalignende symptomer), mens enkelte blir alvorlig syke (hjernehinnebetennelse, hjernebetennelse eller ryggmargsbetennelse). Det er trolig også en stor andel som blir smittet uten at de blir syke (immunsystemet ordner opp med en gang). Tidligere europeiske studier har vist at et såkalt bifasisk sykdomsforløp er vanligst. Det vil si man får milde symptomer først, friskner litt til etter noen dager, før man får mer alvorlige symptomer. Men en ny studie har vist at 46% av pasienter i Norge ikke får dette «klassiske forløpet». Noen får kraftige symptomer med et gang. Et klassisk sykdomsforløp starter med feber, hodesmerter, muskelsmerter, slapphet, oppkast/diaré etc. (fase 1). Beskrives ofte som en “sommerinfluensa”. En del pasienter vil bli helt friske igjen etter dette og vil sannsynligvis aldri få vite at de har hatt vært smittet med TBE viruset, med mindre de testes for antistoffer tilfeldig senere. Men omtrent 30% av pasientene vil etter en kortere periode med symptombedring oppleve å få nye og kraftigere symptomer (fase 2). Typiske symptomer i fase 2 er sterk hodepine, høy feber, muskel- og leddsmerter, kvalme, oppkast/diaré, sløvhet, forvirring, nakkestivhet, svært nedsatt allmenntilstand, gangproblemer, epileptiske anfall og lammelser. Dette er symptomer på hjernehinnebetennelse, hjernebetennelse og/eller ryggmargbetennelse. De fleste pasientene er da så dårlige at de tar kontakt med legevakt/ambulanse. TBE gir ikke utslett slik borreliose kan gjøre. Voksne, særlig eldre, får ofte et mer alvorlig sykdomsforløp enn barn og små barn har også vanligvis et mildere forløp enn eldre barn. Dødeligheten i Vest-Europa er ca.1%. Det ble rapportert ett dødsfall i Norge i 2022.

Diagnostikk

Ved mistanke om TBE-infeksjon er det vanlig å ta både blodprøve og spinalprøve (ryggmargsvæskeprøve). Man leter da etter betennelsesceller i spinalvæsken og funn av TBE spesifikke antistoffer i blod og/eller spinalvæske. I tidlig fase etter smitte kan man også påvise arvestoffet til TBE-viruset ved hjelp av PCR analyse. Omtrent en ukes tid etter smitte vil TBE-antistoffer av typen IgM og deretter IgG dannes. Funn av TBE spesifikke antistoff i blod betyr ikke alltid sykdom. Antistoffene kan skyldes tidligere gjennomgått smitte/infeksjon eller en kryssreaksjon med antistoffer fra andre infeksjoner i samme virusfamilie. Man vil også teste positivt på TBE spesifikke antistoffer om man har tatt TBE-vaksinen. Også vaksiner mot virus i samme virusfamilie (f.eks. gulfebervaksine) kan kryssreagere med analysen. TBE-diagnostikk utføres ved tre laboratorier i Norge: Sørlandet Sykehus i Kristiansand, Avdeling for virologi ved Folkehelseinstituttet og Sykehuset i Vestfold. Mange sykehus har også innført hurtigtest for TBE IgM for raskere diagnostikk.

Behandling

Det finnes ingen spesifikk behandling for TBE, men ofte kreves det symptomatisk behandling og støttebehandling som f.eks smertelindring og væske og næringstilførsel. Mange pasienter med påvist TBE er ofte så syke at innleggelse på sykehus i flere uker er nødvendig. Noen ganger må pasientene overvåkes på en intensivavdeling. De kan i verste fall bli bevistløse og utvikle hjernehevelse (hjernødem) som må opereres akutt. I litteraturen er det dokumentert noen caser med eksperimentell behandling med antivirale medisiner eller immunglobuliner.

Prognose

Selve infeksjonen går som regel over i løpet av noen uker, men mange kan være plaget med hodepine, kognitive vansker (som problemer med oppmerksomhet og hukommelse) eller søvnplager i etterkant av infeksjonen. Andre restplager kan være lammelser og balanseproblemer.  Hvor lenge disse plagene varer varierer veldig fra person til person, men det er ikke uvanlig å være sykemeldt i flere måneder. Studier har vist at pasienter som får hjernehinnebetennelse (ofte barn) gjerne blir fortere friske, sammenlignet med de som får hjernebetennelse eller ryggmargsbetennelse. De fleste blir helt friske igjen, men en del pasienter kan få vedvarende plager. Tall på hvor mange dette gjelder spriker veldig mellom ulike studier (10-40%). En svensk oppfølgingsstudie på barn viste at barn som hadde hatt TBE i større grad rapporterte om restplager ett år etter infeksjonen, sammenlignet med barn som hadde gjennomgått nevroborreliose. Typiske plager var tretthet og hodepine. I tilfriskningsfasen er det viktig med skjerming og hvile. Generelt sett bør man for eksempel unngå aktiviteter som krever mye av hjernen, for eksempel langvarig jobbing foran PC, mye mobilbruk/TV-titting, videospill etc.