Rickettsioser
Rickettsia er en type bakterier som kan smitte mennesker gjennom flått, lus, midd eller lopper. Disse forårsaker sykdommer kjent som rickettsioser. Rickettsioser finnes globalt, og deles inn i to hovedgrupper: flekktyfus og flekkfeber. Denne teksten handler om sykdommene i flekkfebergruppen, som smitter via flåttbitt Så og si alle tilfeller av rickettsioser i Norge forekommer hos personer som har vært på ferie eller reise i utlandet.
Innhold
Utbredelse
Rickettsioser er utbredt over hele verden, og smitter via mange ulike flåttarter. Per i dag kjenner man til minst 15 arter i flekkfebergruppen som forårsaker sykdom. Det er betydelig variasjon i sykdomsbildet blant disse artene og symptomene varierer fra milde til alvorlige.
Kort beskrivelse av viktige rickettsia arter i flekkfebergruppen:
Rickettsia africae: African tick bite fever (Afrikansk flåttbittfeber)
Denne infeksjonen er den vanligste importerte rickettsiosen i Norge. Forekommer ofte i savanneområder i Afrika sør for Sahara, og særlig blant turister som har vært på safari eller jakt. Smitte skjer gjennom bitt fra den aggressive flåttarten Amblyomma. Symptomer inkluderer feber, hodepine, muskelsmerter, og eschar (en svart eller brunaktig skorpe på bittstedet). Gir vanligvis mildere symptomer enn mange andre rickettsioser.
Rickettsia rickettsii: Rocky Mountain spotted fever (RMSF)
Vanlig i USA, Canada og Mexico, og overføres via flått i Dermacentor familien. RMSF kjennetegnes ved feber, hodepine, magesmerter og kvalme, og kan utvikle seg raskt til en alvorlig systemisk sykdom. Et makulopapulært eller petechialt utslett forekommer ofte, men escharer er sjeldne. RMSF er den mest alvorlige av rickettsiosene, med en dødelighet på over 20% dersom antibiotikabehandling uteblir eller forsinkes.
Rickettsia conorii: Mediterranean spotted fever (Middelshavsfeber)
Denne sykdommen er utbredt i middelhavslandene, Afrika, Midtøsten og India, og overføres via brun hundeflått/husflått (Rhipicephalus sanguineus). Utslett og eschar er vanlig. Potensielt alvorlig og kan i noen tilfeller være livstruende. Bør mistenkes hos pasienter med feber, utslett og eschar etter nylig reise til endemiske områder.
Rickettsia sibirica: Siberian tick-bite fever (Sibirsk flåttbittfeber)
Utbredt i Sibir, Russland og enkelte deler av Asia. Vanlige symptomer inkluderer feber, hodepine, muskelsmerter, utslett og eschar ved bittstedet.
Rickettsia slovaca: TIBOLA (også omtalt som Tibetansk flekkfeber)
Utbredt i Øst- og Sentral-Europa, men har også blitt rapportert i andre deler av Europa og Asia. Bakterien overføres via flått i Dermacentor familien. Vanlige symptomer er feber, hodepine, utslett (makulopapulært eller petechialt), forstørrede lymfeknuter og eschar ved bittstedet.
Rickettsia helvetica
Overføres av flått i Asia og Nord-Europa, inkludert skogflått (Ixodes ricinus) i Norge. Sykdomsforløpet er vanligvis mildt. Sjeldne tilfeller med meningitt og perimyokarditt har blitt rapportert, men det er fortsatt uklart om denne bakterien kan forårsake alvorlig sykdom. Utslett og eschar er ikke vanlig ved Rickettsia helvetica infeksjon.
Smitte/Forebygging
Rickettsia bakterier smitter via flått som er smittet gjennom kontakt med infiserte dyr, som gnagere og hunder. Flått kan overføre bakteriene i alle livsstadier, og både larver, nymfer og voksne flått kan være bærere. Det er usikkert hvor lenge flåtten må være festet før rickettsia bakteriene kan overføres.
Det viktigste forebyggende tiltaket er å unngå flåttbitt. Bruk dekkende klær, påfør flått- eller myggmiddel, sjekk kroppen for flått etter opphold ute, og fjern flått så raskt som mulig. Spesielt personer som reiser til Afrika eller går på safari, bør være på vakt for afrikansk flåttbittfeber, som forårsakes av Rickettsia africae.
Rickettsioser smitter ikke mellom mennesker. Det finnes ingen vaksine mot rickettsioser.
Sykdomstilfeller i verden
Der vanskelig å få nøyaktige tall på rickettsioser globalt, da overvåkning kan være mangelfull. Likevel antas det at titusenvis av mennesker blir smittet årlig. Rickettsioser er trolig underdiagnostisert. Milde tilfeller kan ofte bli feildiagnostisert som andre infeksjoner, og diagnostiske tester er ofte ikke lett tilgjengelige.
Sykdomstilfeller i Norge
I Norge er rickettsioser svært sjeldne og så og si alle tilfeller er importerte tilfeller som afrikansk flåttbittfeber. Per dags dato har man kun påvist Rickettsia helvetica i skogflått (Ixodes ricinus) i Norge. I en studie fra 2015 fant man at 1% av flått i Sør-Norge var smittet av R. helvetica. Det er ingen kjente tilfeller av rickettsia helvetica infeksjon i Norge, men det finnes noen publiserte tilfeller fra Europa. I 1997 ble en mann i Øst-Frankrike diagnostisert med en uforklarlig febril sykdom. Fire uker etter sykdomsdebut serokonverterte pasienten for R. helvetica, noe som indikerer en nylig infeksjon. I 2006 ble en pasient i Sverige diagnostisert med subakutt meningitt, og R. helvetica ble rapportert som sannsynlig årsak. Symptomene på en infeksjon med R. helvetica hos mennesker er ikke godt dokumentert, men det antas at bakterien kan gi infeksjon med symptomer som feber, hodepine og muskelsmerter.
Symptomer
Symptomer på rickettsiose kan oppstå 2–14 dager etter flåttbitt. Vanlige symptomer inkluderer feber, hodepine, muskelsmerter, kvalme og forstørrede lymfeknuter. Eschar (sår med svart skorpe) ved bittstedet er et viktig kjennetegn på enkelte rickettsioser. Enkelte arter gir utslett (makulopapulært eller petechialt utslett). Alvorlige symptomer kan inkludere pustevansker, nyresvikt, gulsott, hjernebetennelse og blodpropp. Graviditet kan medføre en risiko for fosteret hvis man blir smittet i løpet av svangerskapet.
Diagnostikk
Rickettsiose kan diagnostiseres gjennom serologiske tester som påviser antistoffer mot bakterien. PCR-test kan også brukes til å oppdage Rickettsia-DNA i blod eller vevsprøver, særlig tidlig i sykdomsforløpet.
Antistofftest
Antistofftest for rickettsia (IgG og IgM) utføres ved Folkhälsomyndigheten, Sverige, med mikroimmunfluorescens mot R. conorii. Kryssreaksjoner mellom ulike rickettsia kan forekomme. Tidlig i sykdommen eller etter antibiotikabehandling kan antistoffene være fraværende. For Afrikansk flåttfeber kan det ta opptil 3 uker før antistoffer dannes.
Rickettsia PCR
Rickettsia PCR kan påvise Rickettsia-DNA fra hudbiopsi, eschar eller fullblod (sensitivitet i blod er kun 20 %). Testen utføres ved Sørlandet sykehus eller Folkhälsomyndigheten i Sverige og er nyttig tidlig i sykdomsforløpet.
Andre prøver
Lavt antall blodplater er vanlig. Antallet hvite blodceller kan være høyere, normalt eller lavt. Det er også ofte høyt CRP, høye leververdier og lavt natrium i blodet.
Behandling
Rickettsioser behandles effektivt med antibiotika. Doxycyklin er det mest brukte middelet og er effektivt både for voksne (inkludert gravide) og barn. Det bør startes tidlig for å unngå komplikasjoner. Doxycyklin gir vanligvis rask forbedring, og de fleste pasienter blir friske etter 14 dager med behandling.
Prognose
Prognosen for rickettsiose avhenger av flere faktorer, inkludert hvilken type Rickettsia bakterie som forårsaker infeksjonen og hvor raskt behandlingen settes i gang. Når sykdommen diagnostiseres tidlig og behandles med antibiotika (doxycyklin), er prognosen vanligvis god, og de fleste pasienter blir helt friske. Ubehandlet rickettsiose, eller forsinket behandling, gir en dårligere prognose og øker risikoen for alvorlige komplikasjoner som nyresvikt, pustevansker og organsvikt.