Nevroborreliose

Symptomer på nevroborreliose

Symptomene på nevroborreliose kan variere, og oppstår typisk akutt 4-8 uker etter flåttbitt. I utgangspunktet kan alle deler av nervesystemet rammes, men det vanligste er betennelse i hinnene som omgir nerverøtter og hjernenerver. En sannsynlig forklaring er at de små blodårene som går til nervene og nervehinnene blir betente. Irritasjon av nerverøtter gir Bannwart syndrom med betydelige smerter i nakken eller ryggen som etter hvert stråler ut i arm, bein eller som et belte fra ryggen til magen. Smertene er ofte verst om natten. Vanlige smertestillende hjelper ofte lite. Følelsesendringer i huden i de smertefulle områdene er vanlig. Noen får også lammelser i armer/bein og vansker med kraft og koordinasjon. Halvsidig ansiktslammelse på grunn av betennelse i ansiktsnerven (facialisparese) er vanligst.  I sjeldne tilfeller kan bakterien også føre til betennelse i andre hjernenerver, hyppigst nerver som styrer øyemuskler, eller nerven til balanseorganet i øret. Dette kan gi dobbeltsyn og balanse og svimmelhetsproblemer. Symptomene kan også først og fremst komme fra betennelsen i hjernehinnen, med symptomer som vi kjenner igjen fra andre  hjernehinnebetennelser som hodepine, lysskyhet, nakkestivhet, nedsatt almenntilstand, slapphet, sykdoms og tretthetsfølelse. Slike symptomer er særlig vanlig hos barn. Feber og hodepine er ikke så vanlig, men kan forekomme. En sjelden gang kan bakterien gi betennelse i selve hjerne eller ryggmargsvevet, og gi symptomer som kan ligne på slag og epilepsi, eller inkontinens og gangproblemer.

Statistikk og fakta for 2023

I 2023 ble det rapportert 570 tilfeller av systemisk borreliose i Norge. Systemisk borreliose inkluderer nevroborreliose, borrelia artritt, borrelia karditt, ACA (acrodermatitis chronica atrophicans), og andre sjeldne manifestasjoner. Av disse tilfellene var omtrent 400 nevroborreliose.

• Geografisk fordeling: Flest tilfeller ble rapportert fra Vestland, Agder og Møre og Romsdal
• Sesongvariasjon: Nevroborreliose er vanligst på sensommeren og høsten. Det er fordi det ofte kan gå litt tid (typisk 4-8 uker) fra flåttbittet til symptomene oppstår. Det ble meldt inn flest tilfeller i august, september og oktober.
• Sykehusinnleggelse: 59% av de rapporterte tilfellene ble innlagt på sykehus.

Risiko

Store studier viser at risikoen for å bli syk etter et flåttbitt er lav, omtrent 2%. Det vil si at i gjennomsnitt gir kun 2 av 100 flåttbitt sykdom. Vi vet også at cirka 95% av de som blir syke av borreliose kun får milde symptomer som hudutslettet erytema migrans. Det vil si at omtrent 5% av alle som får borreliose hvert år, får en mer kraftig systemisk infeksjon, hvor nevroborreliose er den vanligste formen. Sjansen for å få nevroborreliose etter et flåttbitt er altså liten men omtrent 400 nordmenn får dette hvert år. Det finnes flere ulike borrelia bakterier i flått som kan gi sykdom hos mennesker, den som er vanligst i skogflått i Norge heter Borrelia afzeli og gir ofte infeksjon i hud (erytema migrans). Men, mange av de som får nevroborreliose er trolig smittet av en annen borrelia art (Borrelia garinii), som ofte gir infeksjon i nervesystemet. Dette er en av grunnene til at mange pasienter med nevroborreliose ikke får utslett (erytema migrans) først. Det er også mange som ikke husker flåttbittet heller.

Hvordan stilles diagnosen?

For å stille diagnosen sikker nevroborreliose er det nødvendig med både blodprøve og spinalpunksjon (ryggmargsprøve) for å teste for borrelia spesifikke antistoffer. Det er vanlig å bli henvist til en nevrologisk, infeksjonsmedisinsk eller barneavdeling ved nærmeste sykehus. Spinalpunksjon utføres som oftest på sykehus uten behov for innleggelse.

Viktige diagnosefaktorer

• Antistoffer: Ved nevroborreliose finner man nesten alltid antistoffer i både blod og spinalvæske. Det kan ta opptil 6-8 uker før det er produsert nok antistoffer til at de kan påvises.
• Tidlig sykdomsfase: I noen tilfeller kan antistoffer påvises i spinalvæske før de påvises i blodet.
• Aktiv betennelse: Tegn på aktiv betennelse i spinalvæsken er viktig å se etter. Dette vurderes ved å måle celletallet; når betennelsen er aktiv vil det være hvite betennelsesceller i spinalvæsken i tillegg til antistoffer.

Viktige forhold å ta hensyn til

• Tidligere infeksjoner: Antistoffer i både blod og spinalvæske kan noen ganger være fra tidligere borreliainfeksjoner. Dette understreker viktigheten av å ta hensyn til de nevrologiske symptomene og funn i tillegg til celler og antistoffer i spinalvæsken før man stiller eller utelukker diagnosen nevroborreliose.
• Symptomer og testresultater: Hvis man har hatt symptomer i mer enn 8 uker uten utslag på blodprøve/spinalprøve, er det ikke sannsynlig at man har borreliose.

Ved å kombinere nevrologiske symptomer, funn av antistoffer og tegn til betennelse i spinalvæsken, kan man stille en mer nøyaktig diagnose av nevroborreliose. Dette understreker viktigheten av en grundig medisinsk vurdering i diagnostiseringsprosessen.

Behandling

Standard behandling for nevroborreliose er en 2 ukers tablettkur med antibiotika (doxycyclin). Sykehusinnleggelse med intravenøs antibiotikabehandling er sjeldent nødvendig, men kan vurderes ved tilfeller der bakterien har gått over i det sentrale nervesystemet (ryggmarg eller hjernevevet) eller sykdommen har vart lenge. Ofte blir smerter og lammelser bedre allerede under tablettkurens første dager. Noen ganger er det nødvendig å gi tilleggsbehandling med smertestillende medikamenter mot nevrogene smerter (antiepileptika) den første tiden.

Prognose

Etter en nevroborreliose er det ikke uvanlig å få motoriske og sensoriske restplager. Risiko for å få langvarige plager øker dersom det tar lang tid før man får behandling, eller i verste fall ikke får behandling i det hele tatt. En del som har hatt nevroborreliose kan også få mer diffuse plager som utmattelse, tretthet og kognitive problemer. Slike plager er nokså vanlige etter kraftige infeksjoner, også etter en behandlet nevroborreliose. I studier som har blitt gjort på pasienter med nevroborreliose er det ofte slike plager som oppleves som mest hemmende, da de i større grad påvirker dagliglivet og livskvaliteten. Det er derfor viktig at pasienter som får restplager etter en borreliainfeksjon får god informasjon og oppfølging videre dersom restplagene ikke forsvinner eller hvis de er såpass plagsomme at de påvirker hverdagslivet. Ny antibiotikabehandling vil dessverre ikke ha noen effekt på restplager, da selve infeksjonen ikke lenger er tilstede. Rehabiliterende tiltak med fokus på symptomer som tretthet og smerter kan være til god hjelp for mange. I tillegg er det viktig å utelukke andre mulige årsaker til plagene

De fleste pasienter føler seg mye bedre i løpet av dager eller få uker etter påbegynt antibiotikabehandling for nevroborreliose. Selv om studier viser at de fleste blir helt friske, kan noen oppleve restplager i uker eller måneder etter avsluttet behandling. Dette er relativt vanlig og skyldes ofte at nervene har fått en skade som ikke leges umiddelbart etter at bakterinfeksjonen er borte.

Vanlige restplager

• Motoriske og sensoriske restplager: Pasienter som har hatt ansiktslammelse kan oppleve skjevt smil, økt tåreproduksjon eller problemer med å lukke øyet. Andre kan ha nervesmerter, følelsesforstyrrelser i huden (f.eks nummenhet), eller bevegelsesforstyrrelser (f.eks gangproblemer eller skjelvinger i hånden. Heldigvis er slike restplager oftest milde og bedres gradvis over tid. Varigheten varierer fra person til person.
• I sjeldne tilfeller kan restplager vare livet ut, spesielt hvis behandlingen ble forsinket eller ikke gitt.

Diffuse plager

• Utmattelse og tretthet: Mange som har hatt nevroborreliose rapporterer om utmattelse og tretthet.
• Kognitive problemer: Kognitive vansker som problemer med konsentrasjon og hukommelse kan også forekomme.
• Forskning har vist at slike plager påvirker ofte dagliglivet og livskvaliteten mest.

Viktigheten av oppfølging

• God informasjon og oppfølging: Pasienter med restplager bør få god informasjon og oppfølging. Rehabiliteringstiltak som fokuserer på symptomer som tretthet og smerter kan være til stor hjelp.
• Ingen effekt av ny antibiotikabehandling: Ny antibiotikabehandling vil ikke hjelpe på restplager, da infeksjonen ikke lenger er til stede. Behandlingssvikt ved nevroborreliose kan forekomme, men er svært sjeldent.
• Utelukke andre årsaker: Pasienter som har nevroborreliose blir gradvis bedre over tid. Dersom man ikke blir bedre er det viktig å utelukke andre mulige årsaker til plagene for å sikre riktig behandling.

Selv om restplager etter nevroborreliose kan være plagsomme, er det viktig å huske at de fleste vil oppleve bedring over tid. God oppfølging og rehabilitering kan bidra til å forbedre livskvaliteten for de som er rammet.