Neoerlichiose

Utbredelse

Bakterien Neoehrlichia mikurensis er utbredt i flått i Europa og Asia og er den tredje vanligste flåttbårne bakterien etter borrelia og rickettsia-bakterier.

I Europa overføres denne bakterien hovedsakelig via skogflått (Ixodes ricinus) og er påvist i minst 18 europeiske land. Forekomsten av Neoehrlichia mikurensis i flått varierer betydelig, fra 0% til 24%. Gjennomsnittlig forekomsten i flått i Norge er ca. 6%.  Bakterien er også funnet i andre flåttarter, som pinnsvinflått (Ixodes hexagonus), museflått (Ixodes trianguliceps), Ixodes frontalis og Dermacentur reticulatus.

I en studie fra 2018, fant man Neoerhlichia mikurensis i 11% av flått fanget på skjærgårdsøyer i Sør-Norge.

Smitte/Forebygging

Det er fremdeles uvisst hvor lang inkubasjonstiden for Neoerlichiose er . Det vil si hvor lang tid det tar før man blir smittet med bakterien til eventuell sykdom bryter ut. Man antar at Neoehrlichia mikurensis ikke smitter fra voksen flått til egg, det vil si at flåtten først blir smittet med bakterien når den suger blod fra dyr. Gnagere er trolig et viktige reservoar for bakterien, ettersom man ofte finner høy forekomst at bakterien i flått som har sittet på gnagere . Risikoen for å bli bitt av flått er generelt høyest i «flåttsesongen» fra april til november.

Sykdomstilfeller i verden

Det første humane tilfellet av human neoerhlichiose ble oppdaget hos en kreftpasient i Sverige i 2010. Frem til nå kjenner man til omtrent 200 tilfeller av neoerlichiose hos mennesker i Europa.

Sykdomstilfeller i Norge

Det første tilfellet av neoehrlichiose i Norge ble oppdaget på Sørlandet sykehus i 2016. Pasienten, som tilbrakte mye tid utendørs i skog og mark, ble innlagt med feber, muskel- og leddsmerter, samt blodtrykksfall. Cirka en uke senere ble bakterien Neoehrlichia mikurensis påvist i pasientens blod. Pasienten hadde fått fjernet milten i forbindelse med annen sykdom og hadde derfor ett nedsatt immunforsvar.

I en studie utført ved Sørlandet sykehus ble det funnet at 10% av pasientene som utviklet et rødlig utslett etter flåttbitt, testet positivt for Neoehrlichia mikurensis. Disse pasientene hadde ingen symptomer utenom et rødlig utslett rundt flåttbittet.

Det er nylig vist at pasienter på Sørlandet behandlet med immundempende medikamenter (som Infliximab og Rituximab) kan være langvarige bærere av Neoerhlichia mikurensis bakterien. Ny forskning fra Sverige antyder også at bakterien kan ligge latent i kroppen. Det er ukjent hva som skal til for at noen utvikler symptomer.

Til tross for at forekomsten av Neoehrlichia mikurensis i flått er relativt høy sammenlignet med andre flåttbårne mikrober, er det få dokumenterte tilfeller av sykdom hos mennesker i Norge, med omtrent 20-30 kjente kliniske tilfeller. En mulig årsak til dette kan være at bakterien stort sett ikke gir sykdom hos friske individer. Det er også en nyoppdaget sykdom som mange i helsevesenet ikke kjenner til. Dette kombinert med uspesifikke symptomer som for eksempel høy feber over tid, samt at sykdommen ikke inngår i rutinediagnostikk, kan nok føre til at en del tilfeller aldri registreres. Neoehrlichiose er heller ikke meldepliktig. Man antar derfor at neoerlichiose er underdiagnostisert.

Symptomer

Sannsynligvis får de fleste som blir smittet ingen symptomer eller milde symptomer. Det er kjent at bakterien kan fremkalle blodpropp og blødninger hos immunsvekkede individer. Andre mulige symptomer hos neoehrlichose pasienter er feber (ofte høy og tilbakevendende), muskel og leddsmerter, hodepine, ødemer, hudutslett, utmattelse/tretthet, oppkast, diaré. De aller fleste kjente tilfellene av neoehrlichiose har vært hos eldre personer med svekket immunforsvar.

Diagnostikk

For å stille diagnosen må det gjøres en PCR-analyse (arvestoffpåvisning av bakterien). Ved Sørlandet sykehus i Kristiansand utfører man PCR-analyse for påvisning av bakterien i blod. Neoehrlichia mikurensis er aktuelt å teste for hos personer med uavklart feber og nedsatt immunsforsvar dersom de har vært eksponert for flått.

Behandling

Neoehrlichiose kan behandles med antibiotika. Så å si alle tilfellene man kjenner til har blitt behandlet med doxycyclin (200 mg daglig). Det er fremdeles uvisst hva den optimale behandlingslengden er, men 3 uker er vanlig behandlingslengde.

Utdypende informasjon

• Tick-borne diseases under the radar in the North Sea Region