Smitte i skogflått
I Norge kjenner vi til åtte ulike mikrober som kan smitte via skogflått og gi sykdom hos mennesker. Borreliose er vanligst. I tillegg kan skogflåtten være bærer av TBE-viruset, samt andre mer sjeldne mikrober. På denne siden finner du en oversikt over forekomsten av de ulike mikrobene i flått samt en oversikt over kjente sykdomstilfeller hos mennesker. På msis.no (det nasjonale overvåkingssystemet for smittsomme sykdommer i Norge) kan man også få tall på meldte tilfeller av systemisk (utbredt) borreliose, TBE og Tularemi. Hudinfeksjonen Erytema migrans er ikke meldepliktig i Norge.
Oversikt over smitte i skogflått
Mikrobe | Forekomst i flått | Humane tilfeller (Norge) | |
Borrelia (bakterie) | ca.25% i høyendemiske områder | Omtrent 8000 tilfeller årlig. Det ble meldt inn 570 tilfeller av systemisk (utbredt) borreliose i 2023. I tillegg får minst 7000 nordmenn hudutslettet (Erytema migrans) hvert år. | Se også msis.no |
Borrelia miyamotoi (bakterie) | <2% | Det ble rapportert ett tilfelle i 2021. | |
TBE (skogflåttencefalitt) (virus) | <1 % . Men kan være store lokale variasjoner. | Det ble meldt inn 113 tilfeller i 2023. Sykdomstilfeller i Norge har vært økende siden 2018. | Se også msis.no. TBE er registrert under sekkeposten «Virale infeksjoner i sentralnervesystemet». |
Anaplasma phagocytophilum (bakterie) | ca.1-4% | Omtrent 10 kjente kliniske tilfeller i Norge. | |
Neoehrlichia mikurensis (bakterie) | 0-20% | ca. 20-30 kliniske tilfeller i Norge. Mann diagnostisert ved Sørlandet sykehus | |
Babesia (parasitt) | <1% | Det ble rapportert ett tilfelle av babesiose i 2007 forårsaket av Babesia. divergens. | |
Rickettsia Helvetica (bakterie) | <1% | Ingen kjente | |
Tularemi (harepest) (bakterie) | Ukjent | 149 meldte tilfeller i 2023. Bakterien overføres vanligvis ved direkte kontakt med smittebærende dyr eller gjennom kontaminert drikkevann. Bakterien kan også smitte via mygg eller flåttbitt. Usikkert hvor mange tilfeller årlig | Se også msis.no |
Bartonella (bakterie) | Ukjent | Ingen kjente. Det finnes en rekke ulike Bartonella-bakterier som kan gi human sykdom. Infeksjon forårsaket av Bartonella henselae er mest aktuell i Norden. Smitteoverføring skjer vanligvis via bitt eller klor fra katt. Flere bartonella arter har blitt påvist i skogflått i Europa, men det er fremdeles usikkert bakterien kan overføres til mennesker via flåttbitt. En annen Bartonella-bakterie (B. schoenbuchensis) er påvist i hjortelusflue og satt i sammenheng med langvarig kløe etter hjortelusflue bitt. |