Oppdatert februar 23, 2024 Litt om antistofftester
Diagnostikk av borreliose baserer seg på en vurdering av pasientens sykdomshistorie, symptomer og funn, samt supplerende undersøkelser som biokjemiske tester og mikrobiologiske undersøkelser. Diagnosen borreliose kan ikke baseres på funn av antistoffer alene, selv om det er en del eksempler på at det skjer.
IgM og IgG produseres som en respons på eksponering for borrelia-bakterier etter flåttbitt, eller ved borrelia infeksjon. IgM dannes først, etterfulgt av IgG-antistoffer. Borrelia-spesifikke antistoffer påvises ved en metode som kalles ELISA (Enzyme Linked ImmunoSorbent Assay). ELISA kan brukes for å teste blod og/eller spinalvæske. Det finnes også en annen type antistofftest som heter Western Blot teknikk, men denne brukes bare i spesielle tilfeller for å bekrefte eller avkrefte en svak positiv ELISA test. Isolert positiv Western Blot er et usikker funn som ikke kan brukes i diagnostikk.
Hva betyr prøvesvarene?
En oppsummering av hvilken betydning prøvesvarene kan ha finnes i tabellen under.
| Funn av antistoffer | Mulige årsaker | Handling |
|---|---|---|
| Ingen antistoffer | Ingen borreliose eller tidlig infeksjonsfase | Ny prøve etter 4-6 uker anbefales ved kortvarige symptomer og aktuell klinikk. |
| Kun IgM | Kryssreagerende (falsk positiv) eller tidlig antistoffrespons mot borrelia | Ved kortvarige symptomer vil funn av IgG-antistoffer i ny prøve tatt etter 2-4 uker bekrefte en aktuell infeksjon |
| Både IgM og IgG | Aktuell (igangværende) borreliose eller tidligere infeksjon/eksponering for borrelia eller uspesifikke reaksjoner for både IgG og IgM | Både IgM- og IgG-antistoffer samtidig styrker mistanke om infeksjon men begge (særlig IgM) kan være uspesifikk. Ny prøve etter 2-6 uker som viser markant titerstigning av IgG kan bekrefte mistanken om pågående infeksjon. Klinikk må alltid vektlegges. (Supplerende test med Western Blot kan være aktuelt ved tvil om svakt positiv IgG test). |
| Kun IgG | Aktuell (igangværende) borreliose eller tidligere infeksjon/eksponering for borrelia eller uspesifikk reaksjon for IgG | En ny prøve etter 2-6 uker som viser markant titerstigning kan bekrefte mistanken om pågående infeksjon.Klinikk må alltid vektlegges. |
Hvor gode er antistofftestene?
ELISA testene som brukes for å påvise borrelia-antistoffer har høy sensitivitet (få falske negative). For ca. 15 år siden fikk de først utviklede testene lagt til antigener som kan reagere med flere borrelia-antistoffer slik at flere kjente borrelia undergrupper nå blir fanget opp. Uspesifikk borrelia-IgM forekommer relativt ofte. Det vil si IgM kan noen ganger kryssreagere med andre tilstander (f.eks tidligere gjennomgått kyssesyke eller andre infeksjoner). En positiv IgM prøve tillegges derfor ikke vekt når IgG er negativ.
Når bør man ta en antistofftest?
Det går et viktig skille mellom tidlig lokal infeksjon (utslett) og systemisk (utbredt) infeksjon. Fordi en lokal infeksjon er såpass mild vil mange aldri danne antistoffer. Kun halvparten av personer med ubehandlet Erytema migrans har dannet antistoffer når de oppsøker lege. Det er altså en risiko for falsk negative prøver. Det samme gjelder for borrelia lymfocytom. Dette i motsetning til mer systemisk borreliose (nevroborreliose, leddborreliose, ACA etc) hvor så og si 100% får antistoffer i blod etter 6-8 uker.
Tidlig lokal infeksjon
- Ved mistanke om Erytema migrans eller borrelia lymfocytom er det ikke anbefalt å ta antistofftest. Det er altså en risiko for falsk negative prøver. Ved sterk mistanke om Erytema migrans bør man alltid behandle med antibiotika (selv om en eventuell blodprøve er negativ).Hvis det er stor usikkerhet om borrelia lymfocytom kan det tas en vevsprøve av hevelsen som kan testes med metode som heter PCR (arvestoffpåsvisning).
Systemisk utbredt infeksjon
- Ved mistanke om nevroborreliose skal det alltid tas en antistofftest av både blod og spinalvæske. Det kan ta opptil 6-8 uker før det er produsert nok antistoffer til at vi kan påvise dem. I noen tilfeller, i tidlig sykdomsfase, kan man finne antistoffer i spinalvæske, men ikke i blod. Dette understreker viktigheten av å ta hensyn til det kliniske bildet og gjennomføre en spinalpunksjon før man bekrefter, eller utelukker, diagnosen nevroborreliose. Særlig i tidlig fase av sykdommen (de første 6-8 ukene) kan det være vanskelig å stille diagnosen sikkert, og antistoffverdiene må alltid vurderes sammen med andre tegn til betennelse i nervesystemet (nevrologiske symptomer og funn) og betennelsesforandringer i ryggmargsveska (blant annet forhøyet antall hvite blodceller).
- Ved mistanke om borrelia artritt er det vanlig å ta antistofftest. Så å si alle pasienter med borrelia artritt tester positivt på antistoffprøvene, men ikke alle har høye antistoffverdier. For å kunne bekrefte diagnosen ytterligere tapper man ofte leddvæskeprøve fra det affiserte leddet. Prøven kan testes med metode som heter PCR (arvestoffpåsvisning).
- Ved mistanke om ACA er det vanlig å ta en antistofftest. Pasienter med ACA har ofte høye antistoffverdier. Fastlegen eller en hudlege kan også ta en vevsprøve (stansebiopsi) fra det aktuelle området kan testes med metode som heter PCR (arvestoffpåsvisning).
- Ved mistanke om Multiple Erytema migrans er det vanlig å ta antistofftest. Multiple Erytema migrans regnes som en systemisk infeksjon, i motsetning til vanlig Erytema migrans som er en lokal hudinfeksjon. De fleste pasientene vil derfor få utslag på antistofftesten,
- Ved mistanke om borrelia karditt er det vanlig å ta antistofftest.
Tolkning av prøvesvar og utfordringer i diagnostikk
Når en Systemisk (utbredt) borreliainfeksjon har pågått i minst 6-8 uker, vil nær 100% ha positive antistofftester. Antistofftestene har høy diagnostisk sensitivitet, men fordi det kan ta opptil 6-8 uker før kroppen produserer nok antistoffer til at testen blir positiv, er det en risiko for falskt negative prøvesvar tidlig i sykdomsforløpet. Antibiotikabehandling kan forhindre eller hemme normal antistoffdannelse.
En utfordring i diagnostikk er at mange friske i flått-endemiske områder tester positivt på borrelia-antistoffer fordi de enten har hatt en infeksjon tidligere (behandlet eller ubehandlet) eller har vært eksponert for Borrelia etter flåttbitt uten å bli syke. På Agder tester ca. 20 % av befolkningen positivt på borrelia-spesifikke antistoffer. I den samme studien fant man også at 42% av menn over 60 år testet positiv på borrelia-spesifikke antistoffer. Forekomsten av antistoffer øker med alderen.
Personer som får påvist borrelia-antistoffer trenger ikke ha en aktuell borreliainfeksjon. Funn av antistoffer må alltid vurderes opp mot klinikk. Diagnosen stilles ved en helhetlig vurdering av sykehistorie, symptomer (hudutslett, tegn på betennelse i nervesystemet/ledd, andre symptomer) og prøvesvar. Hvis symptomene gir mistanke om borreliose kan det noen ganger være nyttig å ta en ny blodprøve etter 2-6 uker (for å se om det er en markert/signifikant stigning i antistoffverdier), og/eller ta prøver fra hud, leddvæske eller spinalvæsken for å påvise infeksjon. Ved mistanke om systemisk (utbredt) borreliainfeksjon skal pasienten alltid henvises til spesialist.
Hvordan kan man utelukke borreliose?
Hvis en person har hatt symptomer i mer enn 8 uker, og det ikke er utslag på borrelia-antistoffer, er det ikke sannsynlig at vedkommende har borreliose. I slike tilfeller er det viktig å vurdere andre forklaringer på symptomene.
Positiv IgM/IgG etter antibiotikabehandling?
En person som har blitt smittet med borreliabakterier kan ha forhøyede IgM og/eller IgG-verdier i blod og spinalvæske i mange år etterpå. Dette kan skje hvis man har vært eksponert for bakterien (men kanskje ikke blitt syk), men også hvis man har hatt borreliose og blitt behandlet med antibiotika. Måling av antistoffer kan derfor ikke brukes for å sjekke om man har «blitt kvitt» infeksjonen.