Oppdatert september 5, 2023 Litt om antistofftester
ELISA (Enzyme Linked ImmunoSorbent Assay) brukes for påvise borrelia-spesifikke antistoffer (IgG og IgM) i blod og/eller spinalvæske. Direkte metoder som mikroskopi, arvestoffpåvisning (PCR) eller dyrkning er ikke egnet for å påvise borrelia i blod eller spinalvæske fordi det er få frie bakterier der. Men PCR er en god metode for påvisning av borrelia i hud (Erytema migrans, ACA – Acrodermatitis Chronica Atrophicans) og leddvæske (Borrelia artritt). IgM og IgG produseres som en respons på infeksjon, eller hvis man har vært eksponert for borrelia-bakterien. IgM titre stiger først, etterfulgt av IgG-antistoffer. Western Blot teknikk er en annen måte å måle antistoff på, men blot brukes kun for å bekrefte at en positiv ELISA test virkelig er positiv (ikke falskt positiv). Isolert positiv Western Blot er et usikker funn som ikke kan brukes i diagnostikk.
Hva betyr prøvesvarene?
En oppsummering av hvilken betydning prøvesvarene kan ha finnes i tabellen under.
| Funn av antistoffer | Mulige årsaker | Handling |
|---|---|---|
| Ingen antistoffer | Ingen borreliose eller tidlig infeksjonsfase (borreliose) | Ny prøve etter 4-6 uker anbefales ved kortvarige symptomer og aktuell klinikk. |
| Kun IgM | Kryssreagerende (falsk positiv) eller tidlig antistoffrespons mot borrelia | Ved kortvarige symptomer vil funn av IgG-antistoffer i ny prøve tatt etter 2-4 uker bekrefte en aktuell infeksjon |
| Både IgM og IgG | Aktuell (igangværende) borreliose eller tidligere infeksjon/eksponering for borrelia eller uspesifikke reaksjoner for både IgG og IgM | Både IgM- og IgG-antistoffer samtidig styrker mistanke om infeksjon men begge (særlig IgM) kan være uspesifikke. En ny prøve etter 2-6 uker som viser markant titerstigning av IgG kan bekrefte mistanken om pågående infeksjon. Klinikk må alltid vektlegges. Supplerende testing med Westen Blot kan være aktuelt for å avkrefte uspesifikke analysesvar. |
| Kun IgG | Aktuell (igangværende) borreliose eller tidligere infeksjon/eksponering for borrelia eller uspesifikk reaksjon for IgG | En ny prøve etter 2-6 uker som viser markant titerstigning kan bekrefte mistanken om pågående infeksjon.Klinikk må alltid vektlegges. |
Hvor gode er antistofftestene?
ELISA testene som brukes for å påvise borrelia-antistoffer er blitt veldig gode siste årene og har høy analytisk sensitivitet. For ca. 13 år siden la de fleste tester til antigener som kan reagere med flere borrelia-antistoffer slik at kjente borrelia undergrupper fanges opp. Men testene kan være uspesifikke, spesielt IgM-testene. Utslag på IgM kan derfor noen gang skyldes andre ting enn borrelia smitte (kryssreaksjon med annet antistoff, for eksempel etter gjennomgått kyssesyke tidligere i livet).
Når bør man ta en antistofftest?
Det er ikke nødvendig å ta antistofftest ved mistanke om Erytema migrans. Kun halvparten av personer med ubehandlet Erytema migrans har dannet antistoffer når de oppsøker lege. Det er altså en risiko for falsk negative prøver. Og mange kan ha borreliaantistoffer som følge av tidligere eksponering for borreliabakterier. Mistenkt Erytema migrans anbefales alltid behandles med antibiotika (selv om en eventuell blodprøve er negativ).
Ved mistanke om leddborreliose (Borrelia artritt), hjerteborreliose (Borrelia Karditt), Multiple Erytema migrans, eller det langvarige hudutslettet ACA skal det alltid tas en antistofftest.
Ved mistanke om nevroborreliose skal det alltid tas en antistofftest av både blod og spinalvæske. Det kan ta opptil 6-8 uker før det er produsert nok antistoffer til at vi kan påvise dem. I noen tilfeller, i tidlig sykdomsfase, kan man finne antistoffer i spinalvæske, men ikke i blod. Dette understreker viktigheten av å ta hensyn til det kliniske bildet og gjennomføre en spinalpunksjon før man bekrefter, eller utelukker, diagnosen nevroborreliose. Særlig i tidlig fase av sykdommen (de første 6-8 ukene) kan det være vanskelig å stille diagnosen sikkert, og antistoffverdiene må alltid vurderes sammen med andre tegn til betennelse i nervesystemet (nevrologiske symptomer og funn) og betennelsesforandringer i ryggmargsveska (blant annet forhøyet antall hvite blodceller).
Tolkning av prøvesvar og utfordringer i diagnostikk
Når en borreliainfeksjon har pågått i minst 6-8 uker, vil nær 100% ha positive antistofftester. Antistofftestene har høy diagnostisk sensitivitet, men fordi det kan ta opptil 6-8 uker før kroppen produserer nok antistoffer til at testen blir positiv, er det en risiko for falskt negative prøvesvar tidlig i sykdomsforløpet. Antibiotikabehandling kan forhindre eller hemme normal antistoffdannelse.
En utfordring i diagnostikk er at mange friske i flått-endemiske områder tester positivt på borrelia-antistoffer fordi de enten har hatt en infeksjon tidligere (behandlet eller ubehandlet) eller har vært eksponert for Borrelia etter flåttbitt uten å bli syke. På Agder tester ca. 20 % av befolkningen positivt på borrelia-spesifikke antistoffer. I den samme studien fant man også at 42% av menn over 60 år testet positiv på borrelia-spesifikke antistoffer. Forekomsten av antistoffer øker med alderen.
Personer som får påvist borrelia-antistoffer trenger ikke ha en aktuell borreliainfeksjon. Funn av antistoffer må alltid vurderes opp mot klinikk. Diagnosen stilles ved en helhetlig vurdering av sykehistorie, symptomer (hudutslett, tegn på betennelse i nervesystemet/ledd, andre symptomer) og prøvesvar. Hvis symptomene gir mistanke om borreliose kan det noen ganger være nyttig å ta en ny blodprøve etter 2-6 uker (for å se om det er en markert/signifikant stigning i antistoffverdier), og/eller ta prøver fra hud, leddvæske eller spinalvæsken for å påvise infeksjon. Ved mistanke om systemisk (utbredt) borreliainfeksjon skal pasienten alltid henvises til spesialist.
Hvordan kan man utelukke borreliose?
Hvis en person har hatt symptomer i mer enn 8 uker, og det ikke er utslag på borrelia-antistoffer, er det ikke sannsynlig at vedkommende har borreliose. I slike tilfeller er det viktig å vurdere andre forklaringer på symptomene.
Positive antistoffprøver etter behandling
En person som har blitt smittet med borreliabakterier kan ha forhøyede IgM og/eller IgG-verdier i blod og spinalvæske i mange år etterpå. Dette kan skje hvis man har vært eksponert for bakterien (men kanskje ikke blitt syk), men også hvis man har hatt borreliose og blitt behandlet med antibiotika. Måling av antistoffer kan derfor ikke brukes for å sjekke om man har «blitt kvitt» infeksjonen.