Neoerlichiose -Flåttsenteret

Utbredelse

Bakterien Neoehrlichia mikurensis er utbredt i flått i Europa og Asia og er den tredje mest vanlige flåttbårne bakterien etter borrelia og rickettsia-bakterier. I Europa smitter bakterien hovedsakelig via skogflått(Ixodes ricinus), og den har blitt funnet i skogflått i minst 18 europeiske land. Forekomsten i flått er svært varierende fra 0,1% til 24%. I snitt ligger forekomst på ca. 6-8% i Norge og Sverige. Bakterien har også blitt oppdaget i andre flåttarter som Ixodes hexagonus, Ixodes trianguliceps, Ixodes frontalis og Dermacentur reticulatus. I en studie fra 2018, fant man C.Neoerhlichia mikurensis i 11% av flått fanget på skjærgårdsøyer i Sør-Norge. I en annen studie fra Sørlandet sykehus fant man at 10% av pasienter som hadde fått et rødlig utslett etter flåttbitt, testet positivt for Neoerhlichia mikurensis . Disse pasientene hadde ingen symptomer utenom et rødlig utslett rundt flåttbittet. De er nylig vist at pasienter på Sørlandet behandlet med immunsupprimerende medikamenter (som infliximab og rituximab) kan være langvarige bærere av Neoerhlichia mikurensis. Det er ukjent hva som skal til for at dette utvikler seg til en alvorlig infeksjon med komplikasjoner.

Sykdomstilfeller i verden

Det første humane tilfellet av human neoerhlichiose ble oppdaget hos en kreftpasient i Sverige i 2010. Frem til nå kjenner man til under 200 tilfeller av neoerlichiose hos mennesker i Europa.

Sykdomstilfeller i Norge

Det første tilfellet av neoehrlichiose i Norge ble oppdaget på Sørlandet sykehus i 2016. Pasienten, som var mye ute i skog og mark på fritiden, ble innlagt på Sørlandet sykehus med feber, muskel – og leddsmerter og blodtrykksfall, uten at man fant noen diagnose. Omtrent en uke etter innleggelsen ble bakterien Neoehrlichia mikuensis påvist i blodet. Pasienten hadde fått fjernet milten i forbindelse med annen sykdom og hadde derfor ett nedsatt immunforsvar. Selv om forekomsten av Neoehrlichia mikuensis i flått er relativt høy sammenlignet med andre flåttbårne mikrober, er det få kjente tilfeller av sykdom hos mennesker. En mulig årsak til dette kan være at bakterien stort sett ikke gir sykdom hos friske individer. Det er også en nyoppdaget sykdom som mange i helsevesenet ikke kjenner til. Dette kombinert med uspesifikke symptomer som for eksempel høy feber over tid, samt at sykdommen ikke inngår i rutinediagnostikk, kan nok føre til at endel tilfeller aldri registreres. Neoehrlichiose er heller ikke meldepliktig. Man antar derfor at sykdommen er underdiagnostisert.

Smitte/Forebygging

Det er fremdeles uvisst hvor lang inkubasjonstiden for Neoerlichiose er . Det vil si hvor lang tid det tar før man blir smittet med bakterien til eventuell sykdom bryter ut. Man antar at Neoehrlichia mikurensis ikke smitter fra voksen flått til egg, det vil si at flåtten først blir smittet med bakterien når den suger blod fra dyr. Gnagere er trolig et viktige reservoar for bakterien, ettersom man ofte finner høy forekomst at bakterien i flått som har sittet på gnagere . Risikoen for å bli bitt av flått er generelt høyest i «flåttsesongen» fra april til november.

Symptomer

Sannsynligvis får de fleste som blir smittet ingen symptomer eller milde symptomer. Det er kjent at bakterien kan fremkalle blodpropp og blødninger hos immunsvekkede individer. Andre mulige symptomer hos neoehrlichose pasienter er feber (ofte høy og tilbakevendende), muskel og leddsmerter, hodepine, ødemer, hudutslett, utmattelse/tretthet, oppkast, diaré. De aller fleste kjente tilfellene av neoehrlichiose har vært hos eldre personer med svekket immunforsvar.

Diagnostikk

Sykdommen er sjelden og inngår ikke i vanlig rutinediagnostikk. For å stille diagnosen må det gjøres en PCR-analyse (arvestoffpåvisning av bakterien). Ved Sørlandet sykehus i Kristiansand utfører man PCR-analyse for påvisning av bakterien i blod. Neoehrlichia mikurensis er aktuelt å teste for hos personer med uavklart feber og nedsatt immunsforsvar dersom de har vært eksponert for flått.

Behandling

Neoehrlichiose kan behandles med antibiotika. Så å si alle tilfellene man kjenner til har blitt behandlet med doxycyclin (200 mg daglig). Det er fremdeles uvisst hva den optimale behandlingslengden er, men 3 uker er vanlig behandlingslengde.