Oppdatert september 11, 2023 Borreliose, også kalt Lyme borreliose, er den vanligste flåttbårne sykdommen i Norge og Europa. Sykdommen skyldes en gruppe bakterier som heter Borrelia-bakterier, som kan smitte både dyr og mennesker.
Borreliose er utbredt på den nordlige halvkule. Man kan derfor bli smittet både i Norge og i utlandet. Det finnes mer enn 20 ulike genoarter Borrelia-bakterier, men det er kun noen av artene som gir sykdom hos mennesker. I Nord-Amerika er Borrelia burgdorferi sensu strictu den dominerende genoarten. Borrelia mayonii, som ble identifisert for noen år siden i USA, kan også gi sykdom hos mennesker. I Europa og Asia er Borrelia afzelii og Borrelia garinii de vanligste genoartene, men det finnes også andre arter som kan gi sykdom (for eksempel borrelia burgdorferi sensu stricto, borrelia spielmanii, og borrelia bavariensis). Borreliaartene som gir sykdommen borreliose smitter via såkalte “harde” flått, altså arter i Ixodes familien, som i stor grad er begrenset til den nordlige halvkule. Vektor for Borrelia-bakterien i Norge og Europa er skogflått (Ixodes ricinus). Borrelia kan også overføres via Fuglefjellflått (Ixodes uriae), men for å bli bitt av Fuglefjellflått må man oppholde seg tett på sjøfuglkolonier. I Russland og Asia er taigaflåtten (Ixodes persulcatus) den viktigste vektoren. I Nord-Amerika er det primært hjorteflått (Ixodes scapularis) og vestlig svartbeint flått (Ixodes pacificus) som er vektorer for borrelia.
Flåtten har fire livsstadier: egg, larve, nymfe og voksen. Flåtten blir ikke født med borrelia, men blir «smittet» ved å suge blod fra infiserte vertsdyr som pattedyr (spesielt gnagere) og fugler. Borrelia-bakterien finnes ikke i egg og flåttlarver (som ikke har sugd blod). Overføring av smitte til mennesker skjer når en infisert nymfe eller voksen flått biter seg fast (og suger blod lenge nok til at bakterien blir overført). Borreliabakterien oppholder seg i flåttens tarmssystem. Flått som har sittet kortere enn 24 timer på huden overfører som regel ikke borreliose, dette er fordi det tar tid fra flåtten biter seg fast til bakterien overføres og er i stand til å gi sykdom. Men denne regelen er ikke «hugget inn i stein». Det er også mulig å få borreliose selv om flåtten ble fjernet innen 24 timer, men det er generelt mye mindre sannsynlighet for dette. For å minimere risikoen for smitte bør man fjerne flåtten så fort som mulig. Dra flåtten rett ut med en pinsett/flåttfjerner eller negl. Det gjør ikke noe dersom litt av flåtten sitter igjen i huden. Dette er biteredskapene eller “hodet” til flåtten og kan ses som en liten svart prikk. Restene forsvinner av seg selv, og gir ikke økt risiko for borreliose. Flere studier har vist at risikoen for å bli syk etter ett flåttbitt er lav – omtrent 2 %.
