Anaplasmose -Flåttsenteret

Utbredelse

Anaplasma phagocytophilum er utbredt på hele den nordlige halvkule hvor den overføres via bitt fra ulike flåttarter, særlig innen genus Ixodes. I Europa smitter bakterien hovedsakelig via skogflått (Ixodes ricinus). I europeiske undersøkelser varierer forekomsten i flått fra 1% – 20%. Andel flått med Anaplasma phagocytophilum ligger vanligvis på 1-6% i Norge, men med sporadisk høyere forekomst på noen lokasjoner. Forekomsten kan variere i løpet av sesongen, mellom ulike flåttstadier og fra område til område. Anaplasmose er forøvrig den mest utbredte flåttbårne infeksjonen hos dyr i Europa og er vanlig i flåttområder i Norge.

Sykdomstilfeller i verden

Human anaplasmose ble første gang påvist i Minnesota, USA i 1994. Det første europeiske tilfellet ble identifisert i 1997 i Slovenia og sykdommen ble beskrevet for første gang i Norge i 1998. I USA hvor sykdommen er meldepliktig har det de siste årene blitt registrert mellom 5000-6000 tilfeller årlig. Forekomsten i Europa antas å være mye lavere, men sykdommen er heller ikke meldepliktig i de fleste europeiske land.

Sykdomstilfeller i Norge

Ulike studier fra Norge har vist at 10-16% av innbyggerne i enkelte områder har antistoffer i blodet mot Anaplasma. Liknende tall har også blitt funnet i Sverige. Til tross for høy forekomst av antistoffer i enkelte studier har det ikke blitt registrert mange kliniske tilfeller av human anaplasmose her i landet. Det er rapportert rundt ti tilfeller med anaplasmose (forårsaket av A. phagocytophilum) i Norge gjennom de siste to tiår. I tillegg har serologiske prøvesvar vist forhøyet antistoffnivå hos en del pasienter hvor klinisk status aldri blir helt avklart. Årsaken til at man har registrert såpass få tilfeller kan være at symptomene er uspesifikke (influensa-lignende), selvbegrensende, og at de fleste stammene av Anaplasma-bakterien vi har her i landet ikke forårsaker sykdom hos menneske. Få tilfeller kan også skyldes manglende oppmerksomhet, da det ikke er vanlig å teste for sykdommen, samt mangel på diagnostiske laboratorier. Det antas at infeksjonen sjelden er årsak til alvorlig sykdom i Norge.

Smitte/Forebygging

Anaplasma phagocytophilum smitter hovedsakelig gjennom flåttbitt. Smitterisikoen er størst i «flåttsesongen» fra april til november. Overføring av bakterien fra flått til vert skjer vanligvis mer enn 24 timer etter at flåtten har festet seg. Både nymfer og voksne flåtter kan overføre bakterien til mennesker. Flåttlarver kan ikke overføre smitte. Anaplasmose smitter normalt ikke fra person til person, men enkelte observasjoner tyder at bakterien kan overføres via blodoverføring eller smitte via sår i huden hos mennesker som slakter infiserte dyr. Smitteoverføring fra gravid til foster har også vært dokumentert i USA.

Symptomer

Anaplasma phagocytophilum er en intracellulær bakterie som infiserer de hvite blodcellene i kroppen. Inkubasjonstid er 1-3 uker. Man antar at friske personer ikke får symptomer (asymptomatisk) eller eventuelt milde symptomer. De fleste som blir syke får akutt feber med influensalignende symptomer som hodepine, muskel- og leddsmerter og generell slapphet. Få alvorlige tilfeller er rapportert i Europa. Anaplasma-stammene som finnes i USA gir generelt mer alvorlig sykdom. Omtrent 3 % av pasientene kan utvikle livstruende komplikasjoner. Dødelig utgang er beskrevet; mest hos eldre og immunsvekkede personer. Det er kjent at Anaplasma kan gi nedsatt immunsvar og redusert forsvar mot andre infeksjoner hos sau, om dette også er tilfelle hos mennesker er ennå ikke avklart.

Diagnostikk

For å stille diagnosen er en avhengig av antistoffpåvisning og eventuelt PCR-analyse. Det er få laboratorier i Norge som gjør analyse av anaplasmose. Antistoffundersøkelse utføres kun av ett privat laboratorium i Norge. Første prøve bør tas tidligst mulig i sykdomsforløpet og deretter gjentas 2-4 uker senere. Har man først fått antistoffer mot anaplasma i blodet kan disse vedvare i flere måneder/år. Det er derfor viktig å påvise en stigning i antistoff-mengden i forbindelse med en klinisk sykdom, da engangs påvisning av antistoffer kun sier at en har blitt smittet av bakterien en eller annen gang tidligere. (NB. påviste Anaplasma-antistoffer hos noen pasienter kan være forårsaket av antistoffer rette mot Neoerlichia mikurensis som er vist kan kryssreagerer i Anaplasma-antistofftesten). Ved Mikrobiologisk avdeling, Sørlandet sykehus (Kristiansand), utfører man PCR-analyse for påvisning av bakterien i blodet. Informasjon om diagnostikk av sjeldne flåttbårne sykdommer finner du her. Mikroskopi av blodutstryk kan utføres i akuttfasen, men metoden har lav sensitivitet. Hos europeiske pasienter vil det kun ses morulae i granulocytter hos 50% av tilfellene.

Behandling

Human anaplasmose behandles med Doksycyklin. Vanlig behandling er (200 mg Doksycyclin daglig) i 2 uker. De fleste pasientene blir feberfrie i løpet av 24 – 48 timer etter påbegynt behandling. Det er ikke kjent at anaplasmose kan gi vedvarende kronisk sykdom.

Nyttige lenker

Medlemsblad for Norsk forening for infeksjonsmedisin – Nr 3 2022

Factsheet on Human granulocytic anaplasmosis – European Centre for Disease Prevention and Control

Anaplasmose veileder for helsepersonell – Folkehelseinstituttet

Anaplasmose (sjodogg) – Veterinærinstituttet

Human ehrlichiosis and anaplasmosis – UpToDate

Anaplasmosis – Centers for Disease Control and Prevention