Forskningsnytt

Dato for siste oppdatering av artikkelen Oppdatert mars 1, 2024
Er borreliose assosiert med blodkreft, slik noen tidligere studier har hevdet? Danske forskere publiserte nylig en landsomfattende kohortstudie med over 415 000 individer for å undersøke risikoen for blodkreft hos individer testet for Borrelia-antistoffer (uavhengig av resultat), og blant individer med Borrelia-antistoffer. Les studien her.

Dato for siste oppdatering av artikkelen Oppdatert februar 23, 2024
I artikkelen "A rare manifestation of Lyme disease" kan man lese om en 33 år gammel tysk mann som oppsøkte fastlegen fordi han hadde sett en endring på den ene brystvorten. Det ble oppdaget at mannen hadde borrelia lymfocytom, en rød/lilla hevelse på 0,5-3 cm som kan oppstå på øreflipp, toppen av ørebrusken, brystvorte eller kjønnsorganer. Dette er en sjelden variant av borreliose. Les mer om borrelia lymfocytom her. 

Dato for siste oppdatering av artikkelen Oppdatert februar 16, 2024
Vurderer du å vaksinere deg mot TBE? Vaksinen kan tas når som helst på året, men det er lurt å begynne vaksinasjonen i god tid før flåttsesongen begynner. For immunfriske under 60 år består grunnvaksinasjonen av 2 doser gitt med 1-3 måneders intervall. Ved behov for fortsatt beskyttelse gis en tredje dose 5-12 måneder etter andre dose (altså før den neste flåttsesongen). For de over 60 eller med immunsvikttilstander anbefales det nå 3 doser i grunnvaksinasjonen. Det er nylig vist at responsen er best hvis dosene gis med kort intervall, på dag 0, dag 7 og ca. dag 30. Ved behov for fortsatt beskyttelse gis en fjerde dose 5-12 måneder etter tredje dose. Både fastleger, vaksineklinikker og enkelte apotek tilbyr TBE-vaksinasjon. Vaksinen beskytter kun mot TBE-viruset. Det er altså ikke en vaksine mot selve flåtten eller sykdommen borreliose (som skyldes en bakterie).  

Dato for siste oppdatering av artikkelen Oppdatert februar 9, 2024
Har flåtten blitt farligere enn før? Flåtten i seg selv har ikke blitt farligere, men det er mer flått i naturen nå enn det var for flere tiår siden. Noen viktige årsaker er klimaendringer, gjengroing av landskap (mindre beiting) og økt tilgang på viktige vertsdyr som hjortedyr. Skogflåtten har også etablert seg lenger nord i landet og opp i høyden sammenlignet med tidligere. De siste årene har det også vært en økning av flåttbårne sykdommer i en rekke land i Europa, inkludert Norge. Trolig skyldes dette en reell økning, men noe kan også skyldes økt fokus på flåttbårne sykdommer og bedre diagnostikk.

Dato for siste oppdatering av artikkelen Oppdatert februar 2, 2024
Borrelia kan av og til gi betennelse i ledd, såkalt borrelia artritt. De fleste pasientene blir kvitt borrelia artritten når de behandles med antibiotika, men ca. 10 % av borrelia artritt pasientene utvikler en annen type leddbetennelse, en ARLA (antibiotika-refraktær artritt), hvor det ikke lengre dreier seg om en bakterieinfeksjon, men en inflammasjon på grunn av over eller feilaktivering i immunsystemet. ARLA krever også en annen type behandling. Mekanismene bak dette har ikke vært helt forstått, men det ble nylig publisert en interessant artikkel hvor man har forsket på denne pasientgruppen.

Dato for siste oppdatering av artikkelen Oppdatert januar 26, 2024
På nrk.no i går kunne man lese at elgkalver i Sør-Norge har blitt mindre over flere år. Det fødes også færre kalver sammenlignet med tidligere. En forklaring har vært overbeite, men nå har Agder fylkeskommune og Vestfold og Telemark fylkeskommune satt i gang et prosjekt som skal undersøke om flåttbårne infeksjoner (som anaplasmose, babesiose, borreliose) også kan være årsak til lav vekt og kalvedødelighet. Prosjektet er et samarbeid med veterinærinstituttet. Til nå har prøver fra 32 døde elgkalver blitt analysert. Alle testet positivt for bakterien Anaplasma phagocytophilum. Men hva dette betyr er fremdeles uvisst. Man ønsker nå å utvide forskningsområdet og gjøre flere analyser.

Dato for siste oppdatering av artikkelen Oppdatert januar 26, 2024
Pasienter med flåttbårne sykdommer får lik diagnostikk og behandling i Nord-Europa. Det viser en ny artikkel og rapport. Det er ingen grunn til å dra til utlandet for diagnostikk og behandling av flåttbårne sykdommer ettersom vi bruker de samme testene og har like retningslinjer for behandling. Men: Oppfølgingen i etterkant av gjennomgått flåttbåren sykdom er bedre i landende vi sammenligner oss med. Flåttsenteret anbefaler derfor rutinekontroll etter gjennomgått TBE/nevroborreliose og en tverrfaglig poliklinikk for de som mistenker langtidsplager etter flåttbåren sykdom.

Dato for siste oppdatering av artikkelen Oppdatert januar 12, 2024
Både nevroborreliose og TBE kan gi lammelser. I en ny studie fra Tsjekkia har man undersøkt dette symptomet nærmere med tanke på alvorlighetsgrad, varighet og innvirkning på pasientenes livskvalitet. 582 pasienter med TBE, og 241 pasienter med nevroborreliose deltok i studien. Hos TBE pasientene var lammelse av Plexus brachialis vanligst, mens hos nevroborreliose pasientene var lammelse av ansiktsnerven vanligst. Studien viser også at selv om lammelser er betydelig mer vanlig ved nevroborreliose enn ved TBE, varer lammelser assosiert med TBE lenger og reduserer livskvaliteten til pasientene mer. Andel pasienter som hadde lammelser i mer enn 12 måneder var signifikant høyere i TBE gruppen (34,7%) sammenlignet med nevroborreliose gruppen (3,7 %).

Dato for siste oppdatering av artikkelen Oppdatert desember 21, 2023
Interreg/EU-prosjektet NorthTick ble nylig avsluttet. I NorthTick har forskere, klinikere og brukerrepresentanter fra 7 land i Nordsjø-regionen blant annet sammenlignet retningslinjer for  diagnostikk og behandling av pasienter med langvarige plager knyttet opp mot flåttbårne sykdommer i de ulike landene. Flåttsenteret ledet dette arbeidet. Les hele rapporten her. Kort oppsummert kan man si at det er tilnærmet lik praksis i de ulike landene, men noen små forskjeller i anbefalinger for behandlingslengde og type antibiotika. Noe av det viktigste som kom ut i rapporten er anbefalingen om egne utredningsklinikker for flåttbårne sykdommer. Norge er et av  få land i Nord-Europa som ikke har dette.    

Dato for siste oppdatering av artikkelen Oppdatert desember 21, 2023
Gratulerer til Flåttsenterets leder, Randi Eikeland, som nylig fikk professortittel og professorat ved Universitetet i Agder. Randi har en lang merittliste og har satset offensivt på forskning og innovasjon i alle år. Hovedtyngden av forskningen hennes har dreid seg om borreliose. – I årene fremover tror jeg vi vil få økt fokus på «nye» flåttbårne sykdommer, personer med nedsatt immunforsvar og TBE. Her er det fremdeles store kunnskapshull, sier Eikeland.