Borreliose

Borreliose er den vanligste flåttbårne sykdommen i verden. Infeksjonen skyldes ulike Borreliabakterier, som kan smitte både dyr og mennesker. I Norge er skogflåtten den viktigste smittesprederen.

Utbredelse i verden

Borreliose er utbredt på den nordlige halvkule. Man kan derfor bli smittet både i Norge og i utlandet. Det finnes mer enn 20 ulike genoarter Borreliabakterier, men det er kun noen av artene som gir sykdom hos mennesker. I Nord-Amerika er Borrelia burgdorferi sensu strictu den dominerende genoarten. Borrelia mayonii, som ble identifisert for noen år siden i USA, kan også gi sykdom hos mennesker. I Europa og Asia er Borrelia afzelii og Borrelia garinii de vanligste genoartene, men det finnes også andre arter som kan gi sykdom (for eksempel borrelia burgdorferi sensu stricto, borrelia spielmanii, og borrelia bavariensis).

I Norge er skogflåtten (Ixodes ricinus) den viktigste smittesprederen. Borrelia kan også overføres via andre flåttarter, som Fuglefjellflått (Ixodes uriae). Men for å bli bitt av Fuglefjellflått må man oppholde seg tett på sjøfuglkolonier. I Russland og Asia er taigaflåtten (Ixodes persulcatus) den viktigste smittesprederen, mens i Nord-Amerika er det primært hjorteflått (Ixodes scapularis) og vestlig svartbeint flått (Ixodes pacificus) som er vektorer for borrelia.

Sykdomstilfeller i Norge

Totalt sett kan man anta at cirka 8000 nordmenn får borreliose hvert år. I 2023 ble det meldt inn 570 tilfeller av systemisk (utbredt) borreliose i Norge. Med systemisk borreliose menes tilfeller hvor bakterien har spredd seg til organer i kroppen (nevroborreliose, borrelia artritt etc.). Det ble meldt inn flest tilfeller fra Vestland, Agder og Møre og Romsdal. De fleste tilfellene ble meldt i august, september og oktober. Og det var flest tilfeller i aldersgruppene 0-9 år, 60-69 og 70-79 år. I tillegg til dette er det mange som får mild borreliose (det vil si hudutslettet erytema migrans). Erytema migrans er ikke meldepliktig i Norge, men en studie har vist at omtrent 7000 nordmenn får erytema migrans hvert år.

Smitte/Forebygging

Borrelia smitter kun via flåttbitt. Flåtten har fire livsstadier: egg, larve, nymfe og voksen. Flåtten blir ikke født med borrelia, men blir smittet ved å suge blod fra infiserte vertsdyr som gnagere og fugler. Flåttlarver inneholder ikke borreliabakterier fordi de ikke har sugd blod før de kommer på deg. Overføring av smitte til mennesker skjer når en infisert nymfe eller voksen flått biter seg fast og suger blod lenge nok til at bakterien blir overført. Borreliabakterien oppholder seg i flåttens tarmssystem. Flått som har sittet kortere enn 24 timer på huden overfører som regel ikke borreliose. Dette er fordi det tar tid fra flåtten biter seg fast til bakterien overføres og kan gi sykdom. Men denne regelen er ikke «hugget i stein». Det er også mulig å få borreliose selv om flåtten ble fjernet innen 24 timer, men det er generelt mye mindre sannsynlighet for dette. For å minimere risikoen for smitte bør man fjerne flåtten så fort som mulig. Dra flåtten rett ut med en pinsett, flåttfjerner eller negl. Det gjør ikke noe dersom litt av flåtten sitter igjen i huden. Dette er biteredskapene til flåtten og kan ses som en liten svart prikk. Restene forsvinner av seg selv og gir ikke økt risiko for borreliose. Flere studier har vist at risikoen for å bli syk etter ett flåttbitt er lav – omtrent 2 %. Hvis flåtten faktisk var smittet av borrelia er risikoen litt høyere, men fremdeles lav, omtrent 5%.

Symptomer

Borrelia gir vanligvis bare et hudutslett, men kan også føre til infeksjon i nervesystemet, ledd, og sjeldnere i hjertet eller øyet. Det er også en stor andel, cirka 50%, som blir smittet uten at de blir syke (immunsystemet ordner opp med en gang).

Tidligere ble borreliose beskrevet som en infeksjon i tre stadier, men siden man ikke nødvendigvis må ha ett symptom før man får et annet, skiller vi nå heller mellom mild borreliose og systemisk (utbredt) infeksjon. Det er viktig å oppsøke lege ved mistanke om borreliose for riktig diagnose og behandling. Tidlig behandling med antibiotika kan forhindre at infeksjonen sprer seg og utvikler seg til en mer alvorlig systemisk infeksjon.

Mild borreliose omfatter:

Systemisk (utbredt) infeksjon betyr at borreliabakterien har spredd seg til andre organer i kroppen og kan inkludere:

Det vanligste og ofte eneste symptomet på borreliose er et rødlig utslett som vokser utover bittstedet (Erytema migrans). Foto: Flåttsenteret

Diagnostikk av borreliose

Erytema migrans

Ved mistanke om erytema migrans er det ikke nødvendig å ta blodprøver. Kun halvparten av pasientene med ubehandlet erytema migrans har antistoffer når de oppsøker lege. Mange som får dette utslettet, danner heller ikke nok antistoffer til at det vises på testene. På den annen side kan mange ha antistoffer fra tidligere flåttbitt uten å ha hatt borreliose. Derfor har borrelia antistoffprøver ingen plass i diagnostikken av erytema migrans. Antistoffprøver kan forsinke og villede i forhold til riktig diagnostikk og behandling. Ved mistanke om erytema migrans, basert på sykdomsbildet og kliniske hudfunn, anbefales alltid behandling med antibiotika, selv om pasienten ikke husker et flåttbitt. Andre blodprøver, som senkningsreaksjon (SR) og hurtigsenkning (CRP), er vanligvis normale.

Borrelia lymfocytom

Diagnostikken av borrelia lymfocytom er hovedsakelig basert på sykehistorie og kliniske hudfunn. Blodprøver er ikke nødvendig. Ved stor usikkerhet kan fastlegen ta en vevsprøve av hevelsen som kan testes ved hjelp av PCR (arvestoffpåvisning). Vevsprøven bør tas fra et område med tydelige betennelsestegn og sendes til Avdeling for medisinsk mikrobiologi ved Sørlandet sykehus. Fastlegen bør også opplyse om flåtteksponering, tid fra eventuelt bitt til symptom, symptomvarighet, eventuell behandling og beskrivelse av kliniske funn.

Nevroborreliose

For å stille diagnosen nevroborreliose sikkert er det nødvendig med både blodprøve og ryggmargsprøve (spinalpunksjon) som testes for borrelia spesifikke antistoffer. Det er vanlig å bli henvist til nevrolog, infeksjonslege eller barnelege (hvis pasienten er under 18 år). Ved nevroborreliose finner man nesten alltid antistoffer i både blod og spinalvæske, men det kan ta opptil 6-8 uker før nok antistoffer produseres til å påvise dem. I noen tilfeller, i tidlig sykdomsfase, kan man finne antistoffer i spinalvæske, men ikke i blod. Viktig er det også å se etter tegn til aktiv betennelse i spinalvæsken. Det bruker vi celletallet til. Når betennelsen er aktiv vil det være hvite betennelsesblodceller i spinalvæsken i tillegg til antistoffer.

Borrelia artritt (leddborreliose)

Ved mistanke om borrelia artritt henvises pasienten vanligvis til revmatolog. Det testes for borrelia-spesifikke antistoffer i blodet, og så å si alle pasienter med borrelia artritt vil teste positivt, selv om ikke alle har høye antistoffverdier. For å bekrefte diagnosen tas også en prøve fra leddvæsken, som testes for borrelia ved hjelp av PCR. Prøveresultater må vurderes sammen med sykehistorie (kjent flåttbitt eller erytema migrans) og leddsymptomer. Diagnostikk kan noen ganger være utfordrende da mange med leddplager har borrelia-spesifikke antistoffer fra tidligere flåtteksponering.

Acrodermatitis Chronica Atrophicans (ACA)

Hvis det er mistanke om ACA, bør det i første omgang tas en blodprøve og teste for borrelia-spesifikke antistoffer. Pasienter med ACA har oftest høye antistoffverdier. Fastlegen eller en hudlege kan også ta en vevsprøve av utslettet, som testes for borrelia ved hjelp av en metode som heter PCR (arvestoffpåvisning). Prøven legges på saltvann og kan sendes til Avdeling for medisinsk mikrobiologi ved Sørlandet sykehus. Det bør i tillegg opplyse om: flåtteksponering, tid fra eventuelt bitt til symptom, varighet på symptomer, eventuell behandling og beskrivelse av funn ved klinisk undersøkelse.

Borrelia karditt (hjerteborreliose)

For å stille diagnosen borrelia karditt er det nødvendig med blodprøve (antistofftest) og EKG-undersøkelse. AV-blokk som kan gi hjerterytmeforstyrrelser er et vanlig symptom på borrelia karditt. Diagnosen kan være vanskelig å stille da slike symptomer ofte skyldes andre vanligere tilstander.

Behandling

Borreliose er en bakterieinfeksjon som skal behandles med antibiotika. Førstevalg for Erytema migrans er penicillin tabletter. Ved hurtig og tilstrekkelig behandling blir man kvitt infeksjonen. Selv uten behandling vil trolig Erytema migrans ofte gå over av seg selv (kroppens immunsystem ordner opp), men behandling minsker risikoen for at bakterien kan spre seg til andre deler av kroppen. Systemisk (utbredt) borreliose, som nevroborreliose, borrelia artritt, Acrodermatitits chronicum atroficans (ACA), borrelia karditt etc. skal behandles med bredspektrede antibiotika.

På denne siden finner du en full oversikt over behandling av borreliose.

Fordi risiko for smitte etter flåttbitt er lav, anbefales det ikke å gi antibiotika forebyggende.