Antistofftester borreliose

Kort om tester for borreliose

Borrelia bakterien finnes først og fremst i vev, noe som gjør at forekomsten i blod og spinalvæske er svært lav. Dette gjør det vanskelig å påvise bakterien direkte med mikroskopi, PCR eller dyrkning i blod/spinalvæske.

Antistofftester

På grunn av dette bruker man antistofftester for å påvise borrelia-spesifikke antistoffer (IgG og IgM). Etter smitte med, eller eksponering for borrelia bakterier, produserer immunsystemet vårt først IgM-antistoffer, etterfulgt av IgG-antistoffer.

• ELISA (Enzyme Linked ImmunoSorbent Assay) er en vanlig metode for å teste både blod og spinalvæske for borrelia-spesifikke antistoffer.
• Det finnes også en annen type antistofftest som Immunoblot, men denne brukes bare i spesielle tilfeller for å avkrefte en mistenkt falsk positiv ELISA-test.

PCR-testing

PCR (påviser borrelia bakteriens arvestofffer) er en god test for hudbiopsier og leddvæskeprøver, hvor det kan være høyere konsentrasjoner av borrelia. Imidlertid er PCR ikke pålitelig for blod- og spinalvæskeprøver på grunn av den lave bakteriemengden.

Når skal man ta antistofftest?

Det er viktig å forstå forskjellen mellom mild infeksjon (som erytema migrans og borrelia lymfocytom) og systemisk (utbredt) infeksjon når det kommer til borreliose. Hvis man har et borreliose utslett (erytema migrans) er infeksjonen ofte mild, og mange utvikler derfor ikke antistoffer. Faktisk har kun halvparten av personer med ubehandlet erytema migrans dannet antistoffer når de oppsøker lege. Dette betyr at det er en risiko for falske negative prøver ved testing. Erytema migrans er en klinisk diagnose – det er sykehistorie og hvordan utslettet utvikler seg og ser ut som gir diagnosen. Det samme gjelder for borrelia lymfocytom. Det er derfor generelt sett ikke nødvendig å ta en antistofftest dersom det er mistanke om dette.

Men hvis det er mistanke om systemisk (utbredt) infeksjon som nevroborreliose, borrelia artritt, ACA etc. skal det alltid tas antistofftest. Ved systemisk (utbredt) borreliose vil nesten 100% av pasientene har antistoffer i blod/spinalvæske etter 6-8 uker.

Tolkning av prøvesvar og utfordringer i diagnostikk

Det kan noen ganger være vrient å tolke svar på antistofftester. Dette er de vanligste utfordringene:

Prøven er tatt for tidlig

Antistofftestene har høy diagnostisk sensitivitet, men fordi det kan ta opptil 6-8 uker før kroppen produserer nok antistoffer til at testen blir positiv, er det en risiko for falskt negative prøvesvar tidlig i sykdomsforløpet.

Hvis det kun påvises IgM og det er sterk mistanke om borreliainfeksjon, kan dette følges opp med en ny prøve etter noen uker for å se om man også får positiv IgG. Ellers er funn av IgM alene, nesten alltid uspesifikt. Med unntak av hos barn.

Prøven er falsk positiv

IgM kan kryssreagere med andre antistoffer i blodet som ikke har med borrelia bakterien å gjøre. Man kan for eksempel få positiv IgM hvis man tidligere har hatt kyssesyke eller har revmatiske tilstander.

Positiv antistofftest på grunn av tidligere eksponering

Flått og flåttbitt er vanlig. I endemiske områder i Norge, er også forekomsten av borrelia i flått være ganske høy, cirka 25 prosent i snitt. Det er også en stor andel, cirka 50%, som blir bitt av flått og smittet av borrelia uten at de blir syke (immunsystemet ordner opp med en gang).

En utfordring i diagnostikk er at mange friske i flått-endemiske områder tester positivt på borrelia-antistoffer fordi de enten har hatt en infeksjon tidligere (behandlet eller ubehandlet) eller har vært eksponert for Borrelia etter flåttbitt uten å bli syke. På Agder tester ca. 20 % av befolkningen positivt på borrelia-spesifikke antistoffer. I den samme studien fant man også at 42% av menn over 60 år testet positiv på borrelia-spesifikke antistoffer. Forekomsten av antistoffer øker med alderen.

Hvis det er mistanke om en aktuell borreliainfeksjon er det viktig at antistoffsvar tolkes i sammenheng med pasientens sykdomshistorie, symptomer og tegn til infeksjon. . Tilleggsundersøkelser (som spinalvæskeprøve, leddvæskeprøve, eller hudbiopsi) er nesten alltid er nødvendig for å bekrefte diagnosen.

Kan man ha borreliose uten at det slår ut på antistofftesten?

Hvis man har en systemisk (utbredt) borreliainfeksjon som har pågått i minst 6-8 uker, vil nær 100% ha positive antistofftester. Men det finnes unntak. Studier har vist at personer med immunsvikt eller som går på immundempende behandling (spesielt B-celle preparater) ikke alltid får en normal antistoffrespons.

Antibiotikabehandling kan også bremse normal antistoffdannelse. Så hvis man behandles for borreliose og deretter tar en antistoff test, vil denne noen ganger være negativ (selv om man nylig har hatt borreliose).

Er antistofftestene gode nok?

ELISA testene som brukes for å påvise borrelia-antistoffer er svært sensitive (få falske negative). For over 20 år siden var ikke ELISA testene like gode som de er i dag, men for mange år siden ble de forbedret ved at man innførte flere antigener på testen slik at sjansen for at testen ikke skal bli positiv (dersom man faktisk har antistoffer) er minimal.

Funn av antistoffer etter antibiotikabehandling 

Funn av IgM og/eller IgG antistoffer etter antibiotikabehandling er vanlig. Selv om en borreliainfeksjon har blitt behandlet, og man er kvitt infeksjonen, kan antistoffer være positive i mange år etterpå. Måling av antistoffer kan derfor ikke brukes for å sjekke om man har «blitt kvitt» infeksjonen.

Hvordan kan man utelukke borreliose?

Hvis en person har hatt symptomer i mer enn 8 uker, og det ikke er utslag på borrelia-antistoffer, er det ikke sannsynlig at vedkommende har borreliose. I slike tilfeller er det viktig å vurdere andre forklaringer på symptomene.