Anaplasmose

Utbredelse

Anaplasma phagocytophilum er en bakterie som er utbredt over hele den nordlige halvkule og overføres via bitt fra ulike flåttarter, spesielt fra flått i slekten Ixodes. I Europa er det særlig skogflått (Ixodes ricinus) som sprer bakterien. Undersøkelser har vist at forekomsten av Anaplasma phagocytophilum i flått i Europa varierer fra 1% til 20%. I Norge ligger andelen flått som er smittet med Anaplasma phagocytophilum vanligvis på mellom 1% og 6%, selv om det kan være sporadiske høyere forekomster på enkelte steder. Forekomsten kan også variere i løpet av sesongen og mellom ulike flåttstadier. Anaplasmose er forøvrig den mest utbredte flåttbårne infeksjonen hos dyr i Europa og er vanlig i flåttområder i Norge.

Smitte/Forebygging

Anaplasma phagocytophilum smitter hovedsakelig gjennom flåttbitt. Smitterisikoen er størst i «flåttsesongen» fra april til november. Overføring av bakterien fra flått til vert skjer vanligvis mer enn 24 timer etter at flåtten har festet seg. Både nymfer og voksne flåtter kan overføre bakterien til mennesker. Flåttlarver kan ikke overføre smitte. Anaplasmose smitter normalt ikke fra person til person, men enkelte observasjoner tyder at bakterien kan overføres via blodoverføring eller smitte via sår i huden hos mennesker som slakter infiserte dyr. Smitteoverføring fra mor til barn under graviditet har også vært dokumentert i USA.

Sykdomstilfeller i verden

Human anaplasmose ble første gang påvist i Minnesota, USA i 1994. Det første europeiske tilfellet ble identifisert i 1997 i Slovenia og sykdommen ble beskrevet for første gang i Norge i 1998. I USA hvor sykdommen er meldepliktig har det de siste årene blitt registrert mellom 5000-6000 tilfeller årlig. Forekomsten av sykdomstilfeller i Europa har blitt beregnet til å være mye lavere, under 300 tilfeller totalt. Men sykdommen er heller ikke meldepliktig i de fleste europeiske land.

Sykdomstilfeller i Norge

Ulike studier fra Norge har vist at 10-16% av innbyggerne i enkelte områder har antistoffer i blodet mot Anaplasma. Liknende tall har også blitt funnet i Sverige. Til tross for høy forekomst av antistoffer i enkelte studier har det ikke blitt registrert mange sykdomstilfeller hos mennesker i Norge. Det er rapportert om ca. 10 tilfeller av human anaplasmose (forårsaket av A. phagocytophilum). Årsaken til at man har registrert såpass få tilfeller kan være at symptomene er uspesifikke (influensa-lignende), selvbegrensende, og at de fleste stammene av Anaplasma-bakterien vi har her i landet ikke forårsaker sykdom hos mennesker. Få tilfeller kan også skyldes manglende oppmerksomhet, da det ikke er vanlig å teste for sykdommen, samt mangel på diagnostiske laboratorier. Det antas at infeksjonen sjelden er årsak til alvorlig sykdom i Norge.

Symptomer

Anaplasma phagocytophilum er en intracellulær bakterie som infiserer de hvite blodcellene i kroppen. Symptomer på anaplasmose oppstår typisk 1 til 3 uker etter flåttbitt. Friske personer som blir smittet med Anaplasma phagocytophilum får vanligvis ingen symptomer (asymptomatisk infeksjon), eller milde forbigående influensalignende symptomer som feber, hodepine, muskel- og leddsmerter, slapphet etc. En sjelden gang har man sett et mer alvorlig sykdomsforløp (lungebetennelse, organsvikt etc.), spesielt hos eldre eller immunsvekkede, men det har vært få alvorlige anaplasmose tilfeller i Europa. Anaplasma-stammene som finnes i USA gir generelt mer alvorlig sykdom. Det er kjent at Anaplasma kan gi nedsatt immunsvar og redusert forsvar mot andre infeksjoner hos sau, om dette også er tilfelle hos mennesker er ennå ikke avklart.

Diagnostikk

For å stille diagnosen bør det utføres PCR-analyse, eller antistoffpåvisning. PCR-analyse for anaplasma utføres ved Mikrobiologisk avdeling på Sørlandet sykehus i Kristiansand. I Norge utføres ikke antistofftesting for anaplasma ved offentlige laboratorier, men prøver videresendes til Statens Serumsintitutt i København. Første prøve bør tas tidlig i sykdomsforløpet og gjentas 2-4 uker senere. Antistoffer kan vedvare i måneder/år etter infeksjon, så det er viktig å se etter en økning i antistoffmengden ved klinisk sykdom.

Behandling

Human anaplasmose behandles med Doksycyklin. Vanlig behandling er (200 mg Doksycyclin daglig) i 2 uker. De fleste pasientene blir feberfrie i løpet av 24 – 48 timer etter påbegynt behandling.

Prognose

Det er ikke kjent at anaplasmose kan gi vedvarende kronisk sykdom.

Utdypende informasjon

• Anaplasmose – veileder for helsepersonell
• About anaplasmosis
• Anaplasmose (sjodogg)