Hopp til innhold

Pågående forskningsprosjekter

Flåttsenteret og Sørlandet sykehus er aktive på forskningsfronten. Her får du mer informasjon om pågående forskningsprosjekter.

BorrSci

Vitenskapelig tittel: BorrSci – Lyme borreliosis, a scentific approach to reduce diagnostic and therapautic uncertainies

Varighet: 1 januar 2015 – 31 desember 2024

BorrSci er et stort forskningsprosjekt på borreliose og andre flåttbårne infeksjoner. Gjennom fem arbeidspakker har prosjektet som mål å bedre kunnskap om diagnostikk, behandling og langtidsplager etter borreliose og andre flåttbårne infeksjoner. Flere helseforetak og forskningsinstitusjoner i Norge samarbeider i prosjektet.

Arbeidspakke 1:  Øke forståelsen av kroniske plager etter flåttbitt

Delprosjekt 1: Kartlegge forekomst av kroniske plager etter flåttbitt i Norge.

Delprosjekt 2: Kartlegge kliniske karakteristika hos personer med kroniske plager etter flåttbitt

Delprosjekt 3: Vurdere blodprøvefunn i forhold til tegn på tidligere eller pågående infeksjon med borrelia bakterier, eller andre flåttbårne mikrober, hos personer med kroniske plager etter flåttbitt

Publikasjoner: Dahlberg, A.O, et al. 2024 «Detection of Neoehrlichia mikurensis in 11 persons who attribute their persistent health complaints to a tick-borne disease»

Kontaktperson: Audun Aase, seniorforsker, avdeling for bakteriologi og infeksjonsimmunologi, Folkehelseinstituttet (Audun.Aase@fhi.no)

Arbeidspakke 2: Bedre kunnskapsbasert behandlingspraksis av nevroborreliose

I arbeidspakke 2 sammenlignes 2 versus 6 ukers behandling med Doxycycline ved nevroborreliose. Det er en multisenter, blindet, randomisert, og kontrollert studie.

Publikasjoner:

Six versus two weeks treatment with doxycycline in Lyme neuroborreliosis: the protocol of a multicentre, non-inferiority, double-blinded and randomised controlled trial. Solheim AM, et al. BMJ open. 2019. 

Solheim, A. M, et al (2022) «Six versus 2 weeks treatment with doxycycline in European Lyme neuroborreliosis: a multicentre, non-inferiority, double-blinded, randomised and placebo-controlled trial»

Kontaktperson: Unn Ljøstad, nevrolog/forsker, nevrologisk avdeling, Sørlandet Sykehus (unn.ljøstad@sshf.no)

Arbeidspakke 3: Etablere biobank for flåttbårne sykdommer

Som en del av arbeidspakke 3 skal det etableres en biobank med tilhørende helseregister for flåttbårne sykdommer i Norge. Datamaterialet vil bli samlet inn fra deltakerne i arbeidspakkene 1 og 2 nevnt over, samt andre pågående og planlagte flåttprosjekter.

Publikasjoner: 

Erik Thomas Thortveit, nevrolog ved Sørlandet Sykehus, ledet det tidligere TickVA-prosjektet. I 2021 disputerte han med PhD-avhandlingen: «Flåttbårne infeksjoner og selvrapporterte helseplager; en helseundersøkelse i Søgne kommune, Sør-Norge». Målet var å kartlegge symptombelastning og eksponering for flåttbårne infeksjoner i et område med høy flåttforekomst, og undersøke om dette var knyttet til økte symptomer. TickVA var et samarbeid med BorrSci-prosjektet.

Publikasjoner: 

Somatic symptoms and fatigue in a Norwegian population with high exposure to ticks. Thortveit ET, et al. Ticks Tick Borne Dis. 2019.

Human seroprevalence of antibodies to tick-borne microbes in southern Norway. Thortveit ET, et al. Ticks Tick Borne Dis. 2020. 

Subjective health complaints and exposure to tick-borne infections in southern Norway. Thortveit ET, et al. Acta Neurol Scand. 2020.

Kontaktperson: Erik Thomas Thortveit, nevrolog, Sørlandet Sykehus (Erik.Thomas.Thortveit@sshf.no)

Arbeidspakke 4: Søk etter nye biomarkører. Bedre forståelse av sykdomsmekanismer og langtidsplager etter nevroborreliose

Delprosjekt 1: Vurdere styrke av immunrespons i forhold til antistoffer mot borrelia hos personer med nevroborreliose, og analysere cytokin og kjemokin proteinprofiler assosiert med immun responsen hos de samme personene.

Delprosjekt 2: Bestemme gen-profiler for ulike typer immunceller fra pasienter som blir friske etter behandling av borreliose, og fra pasienter som fortsatt har kliniske plager etter slik behandling. Er det genvarianter som kan knyttes til langvarige plager etter behandlet nevroborreliose?

Delprosjekt 3: Kartlegge strukturelle, funksjonelle og kognitive forandringer i hjernen hos pasienter med nevroborreliose i akutt fase og etter behandling.

Publikasjoner:

Andreassen, S, et al. 2023 «Assessment of cognitive function, structural brain changes and fatigue 6 months after treatment of neuroborreliosis»

Elisabeth S Lindland, E. S, et al. 2023 «Dynamic contrast-enhanced MRI shows altered blood-brain barrier function of deep gray matter structures in neuroborreliosis: a case-control study»

Andreassen, S, et al. 2022 «Cognitive function in patients with neuroborreliosis: A prospective cohort study from the acute phase to 12 months post treatment»

Andreassen, S, et al. 2021 «Cognitive function, fatigue and Fazekas score in patients with acute neuroborreliosis»

Lindland, E.S, et al. 2022 «Enhancement of cranial nerves in Lyme neuroborreliosis: incidence and correlation with clinical symptoms and prognosis»

Lindland, E.S, et al. 2018 «Imaging of Lyme Neuroborreliosis»

Kontaktperson: Elling Ulvestad, avdelingsoverlege/forsker, avdeling for mikrobiologi og immunologi, Haukeland universitetssykehus (elling.ulvestad@helse-bergen.no)

Arbeidspakke 5: Bedre pasientbehandling og spre ny kunnskap om borreliose

Etablere samarbeidsnettverk av forskere og klinikere for å bedre behandling av borreliose, styrke forskning, identifisere nøkkelutfordringer i forskning og behandling, og drive fram nye problemstillinger for forskning. Ny kunnskap om patologi, diagnostikk og behandling skal gjøres lett tilgjengelig for befolkningen, medisinsk fagpersonell, forskere og politikere.

Publikasjoner:

Eikeland, R, et al. 2022 «Lyme neuroborreliosis: known knowns, known unknowns. Halperin»

Kontaktperson: Randi Eikeland, nevrolog/leder, Nasjonal kompetansetjeneste for flåttbårne sykdommer (randi.eikeland@sshf.no)

The Norwegian Tick-borne Encephalitis Study

Vitenskapelig tittel: The Norwegian Tick-borne Encephalitis Study – NOTES. Acute phase characteristics and long-term outcomes.

Varighet: 1 mars 2020 – 31 desember 2027

Dette forskningsprosjektet handler om TBE (Tick-Borne Encephalitis), en potensielt alvorlig flåttbåren sykdom forårsaket av TBE-viruset. I Norge har man sett en økning i antall sykdomstilfeller de siste årene. Det er derfor behov for nærmere kartlegging av både den akutte fase av sykdommen og eventuelle følgetilstander. Det er tidligere ikke beskrevet for en så stor pasientkohort i Norge, kun kasuistikker.

Formålet med prosjektet er å kartlegge sykdomsforløpet i akuttfasen og mulige langtidsvirkninger ved hjelp av en observasjonsstudie basert på pasienter ved tre sykehus: Sørlandet, Vestfold, og Telemark. Data samles både retrospektivt og prospektivt fra pasientjournaler, kliniske undersøkelser, og selvrapporteringsskjemaer. I tillegg gjennomføres en case-control studie for å følge pasientene i opptil to år etter den akutte fasen, med fokus på alvorlige tilfeller som påvirker nervesystemet. Studien inkluderer etableringen av en forskningsbiobank hvor blod- og spinalvæskeprøver samles inn. Disse prøvene vil bli brukt til å undersøke om spesifikke biomarkører kan forutsi sykdommens alvorlighetsgrad og langtidsprognose.

Publikasjoner:

Skudal, H, et al (2024) «Clinical characteristics and factors affecting disease severity in hospitalized tick-borne encephalitis patients in Norway from 2018 to 2022 

Kontaktperson: Hilde Skudal, infeksjonslege ved Sykehuset Telemark (hskudal@sthf.no)

Borrelia miyamotoi hos pasienter med meningitt, encefalitt eller nevroborreliose

Vitenskapelig tittel: Incidence of Borrelia miyamotoi in patients from Southern Norway with suspected infectious meningitis/encephalitis or neuroborreliosis

Varighet: 1 september 2022 – 31 desember 2026

Borrelia miyamotoi er en flåttbåren bakterie som har blitt påvist i skogflått i Sør-Norge med en forekomst på rundt 1%. Dette tilsvarer forekomsten beskrevet i andre europeiske land. Mikroben kan overføres til mennesker via flåttbitt og gi tilbakefallsfeberliknende sykdom. Det vanligste kliniske bildet domineres av feber, hodepine, frysninger, myalgi og artralgi. Det er så langt beskrevet rundt 50 kliniske tilfeller i Europa. Alvorlig sykdom som meningoencefalitt sees hovedsakelig hos immunsupprimerte, men det er også påvist ett tilfelle hos en immunfrisk pasient fra Sverige. I 2021 ble det for første gang påvist Borrelia miyamotoi i spinalvæsken og blod hos en norsk pasient med meningitt. Nevrologisk sykdom forårsaket av B. miyamotoi er mulig underdiagnostisert og det er behov for mer kunnskap om dette.

Mikrobiologisk avdeling ved Sørlandet sykehus er nasjonal referanselaboratorium for borreliadiagnostikk og det drives aktiv forskning på andre flåttbårne mikrober. I dette prosjektet skal man undersøke om pasienter i Agder med symptomer på meningitt, encefalitt eller nevroborreliose kan være infisert med Borrelia miyamotoi. Spinalvæsken og blod fra disse pasientgruppene vil undersøkes med PCR for Borrelia myiamotoi og evevntuelt andre nevrotrope flåttbårne mikrober (f.eks. Borrelia burgdorferi og Rickettsia). Det kliniske bilde hos pasienter med funn vil kartlegges. Målet er å inkludere ca. 200 pasienter. Studien vil tilføre ny kunnskap om hvor ofte alvorlig nevrologisk infeksjon forårsaket av Borrelia miyamotoi forkommer i et endemisk område. Kartlegging av klinisk bilde hos pasienter med funn vil bidra til at det i fremtiden blir lettere og vurdere pasientgrupper for målrettet diagnostikk noe som vil øke sannsynlighet tidlig behandling og forkortet sykdom.

Kontaktperson: Kristine Karlsrud Berg, lege medisinsk mikrobiologi ved Sørlandet sykehus (krkber@sshf.no)

Neoehrlichia mikurensis hos blodgivere

Vitenskapelig tittel: Detection of Neoehrlichia mikurensis in blood donors from Southern Norway
 
Varighet: 3 oktober 2022 – 1 september 2026
Neoerlichia mikurensis er en flåttbåren bakterie som, etter Borrelia, er den vanligste i skogflått i Norge. Infeksjonen er vanligvis ufarlig, men kan gi alvorlig sykdom, særlig hos immunsvekkede. En vanlig komplikasjon ved symptomatisk infeksjon er blodpropp. Det er også vist at noen smittede individer både immunfriske og immunsvekkede, kan ha en langvarig bærertilstand uten særlig symptomer. Nylig ble Neoerlichia mikurensis påvist hos 0.7% av svenske blodgivere, men det ble ikke påvist smitte hos mottakere av blodprodukter.I dette prosjektet skal det kartlegges hvor stor andel blodgivere tilknyttet Sørlandet sykehus som har Neoerlichia mikurensis i blodet. Det skal inkluderes 500-750 givere over 10-12 måneder, og blodprøver fra disse skal undersøkes med Neoerlichia mikurensis spesifikk PCR. Prøver fra alle inkluderte samles og undersøkes retrospektivt. Ved funn vil både giver og mottaker av blodprodukter følges opp med kontrollprøver og eventuell behandling. Prosjektet vil gi kunnskap om hvor vanlig det er at friske personer bærer N. mikurensis i et område med mye flått. Hvis bakterien blir funnet, kan man også undersøke om blodmottakere kan bli smittet, noe som vil være viktig for å vurdere risikoen for smitte via blodprodukter.

Kontaktperson: Hanne Quarsten, mikrobiolog ved Sørlandet sykehus (Hanne.Quarsten@sshf.no)

Flått og hjerte

Flått og hjerte

Vitenskapelig tittel: Flått & hjerte – en registerdatastudie om assosiasjoner mellom forekomst av flått og hjerterytmeforstyrrelser i Norge.

Varighet: 2 september 2019 – 31 desember 2025

Er det sannsynlig at alvorligere hjerterytmeforstyrrelser (eventuelt plutselig død/hjertedød) hos yngre er hyppigere i områder med flått enn i andre områder i Norge? Kan forbigående rytmeforstyrrelser (hjertebank i allmennpraksis) være tilsvarende? Hvis så, vil en slik mulig sammenheng skjerpe behandleres tanke på og utredning av borreliainfeksjon som årsak til hjertelidelse. I studien brukes data fra Dødsårsaksregisteret, Norsk pasientregister og KUHR data (Kontroll og Utbetaling av HelseRefusjoner) fra allmennpraksis for å undersøke om det er en assosiasjon mellom forekomst av flått og hjerterytmeforstyrrelser i Norge.

Kontaktperson: Harald Reiso, allmennlege og rådgiver, Flåttsenteret (Harald.Reiso@sshf.no)

COVITA

Vitenskapelig tittel: Korona og covid-19 studie i Telemark og Agder (COVITA)

Varighet: 1 mars 2020 – 31 desember 2025

Prosjektet har som mål å kartlegge forekomst av SARS-CoV-2 IgG-antistoff hos PCR-positive pasienter og de med covid-19-symptomer, men negativ PCR-test, i Agder og Telemark under pandemien. IgG-antistoffer måles tre måneder etter PCR og deretter hver sjette måned i to år for å undersøke immunitetens varighet. Pasientene fyller ut spørreskjema om risikofaktorer, og en kontrollgruppe fra Telemarksstudien sammenlignes med både PCR-positive og negative pasienter. Studien bruker test-negativ design for å kartlegge risikofaktorer, og serum samles fortløpende. I tillegg kartlegges nevrokognitive symptomer og fatique, med en intervensjonsstudie for å teste effekten av behandling. Resultatene vil gi viktig innsikt i immunitet, risikofaktorer og langtidskomplikasjoner, og bidra til fremtidige anbefalinger for sårbare pasienter under pandemier. Prosjektet ledes av Anne Kristin M. Fell, overlege ved Sykehuset Telemark og 1 amanuensis ved Universitetet i Oslo. Prosjektet er et samarbeid med Sørlandet sykehus, hvor nevrolog Randi Eikeland er koordinator.

Prosjektet er relevant for flåttforskning, da postinfeksiøse plager som fatigue og kognitive problemer også kan oppstå etter flåttbårne infeksjoner.

Kontaktperson: Randi Eikeland, nevrolog og leder av Flåttsenteret, (randi.eiekland@sshf.no)