Leddborreliose (Borrelia artritt)

Hva er borrelia artritt?

De aller fleste som får borreliose, får kun en mild hudinfeksjon kalt erytema migrans. Men hvis man er uheldig, kan borreliabakterien spre seg til andre vev og organer i kroppen, noe som kan føre til en mer systemisk infeksjon. I Norge og Europa er det vanligst at bakterien sprer seg til nervesystemet (nevroborreliose), men i noen tilfeller kan borreliabakterier spre seg til ledd og forårsake det vi kaller borrelia artritt. Borrelia artritt er en betennelse i ledd, som regel ett av de store vektbærende leddene, forårsaket av borreliabakterien. Denne formen for borreliose er mye mer vanlig i USA enn i Norge og Europa. Årsaken til dette ligger i de forskjellige typene borreliabakterier som dominerer i de ulike regionene.

Forskjell mellom USA og Europa

• USA: Her er Borrelia burgdorferi sensu stricto den dominerende borreliaarten. Denne bakterien er kjent for ofte å gi symptomer fra leddene.
• Norge og Europa: I denne regionen er Borrelia afzelii og Borrelia garinii de vanligste artene. Borrelia burgdorferi sensu stricto er den minst vanlige arten i norsk skogflått, og det er derfor relativt få som får borrelia artritt i Norge hvert år. Ettersom borrelia artritt er relativt sjeldent, er ikke alltid helsepersonell oppmerksomme på sykdommen. Tilstanden kan derfor være underdiagnostisert.

Hva er symptomene på borrelia artritt?

Symptomene på borrelia artritt oppstår typisk et par måneder etter flåttbitt. Mange pasienter husker verken at de har hatt et flåttbitt eller utslett tidligere (Erytema migrans). Det mest typiske symptomet på borrelia artritt er betennelse i ett av de store vektbærende leddene (monoartritt). En norsk studie viser at de aller fleste får betennelse i kneleddet (ca. 80%), men man kan også få betennelse i andre store ledd som ankelleddet, hofteleddet, albuleddet eller skulderleddet. Borrelia artritt kan også gi betennelse og smerter i flere ledd, men dette er mindre vanlig. Leddet som rammes vil ofte bli svært hovent og varmt. Ved borrelia atritt er smertene gjerne mindre sterke enn ved andre typer leddbetennelser. Det er ikke uvanlig at hevelsen og smertene i leddet kommer og går i perioder. Det kan vare i flere uker. Hos noen pasienter kan hevelsene og smertene være mer eller mindre konstante. Mange pasienter opplever også stølhet og nedsatt toleranse for belastning i muskulaturen rundt leddet. Feber og nedsatt allmenntilstand er ikke så vanlig.

Hvordan stilles diagnosen?

Ved mistanke om borrelia artritt er det vanlig å bli henvist til revmatolog. I første omgang blir det testet for borrelia-spesifikke antistoffer i blod. Så å si alle pasienter med borrelia artritt tester positivt på antistoffprøvene, men ikke alle har høye antistoffverdier. For å kunne bekrefte diagnosen ytterligere tas det en prøve fra leddvæsken som testes for borrelia ved hjelp av en metode som heter PCR (leter etter borrelia DNA). CRP og senkning (SR) pleier å være lett til moderat forhøyet, særlig tidlig i sykdomsforløpet. Det kan noen ganger være utfordrende å stille diagnosen, da mange pasienter med leddplager har borrelia-antistoffer i blodet – ikke fordi de nødvendigvis har borreliose, men fordi de har vært eksponert for bakteriene ved tidligere flåttbitt. Borrelia artritt kan noen ganger utvikle seg til en mer langvarig leddbetennelse. I slike tilfeller er har man ikke lenger en Borrelia artritt, men en sekundær inflammatorisk leddbetennelse. Ettersom noen pasienter fortsatt tester positivt på PCR, kan det være vanskelig å skille mellom en aktiv infeksjon (hvor borreliabakterien fortsatt er til stede) og en sekundær inflammasjon i det berørte leddet. Symptomene på Borrelia artritt kan også være lik symptomene på reaktiv artritt og andre infeksiøse artritter.

Behandling

Borrelia artritt skal behandles med antibiotika. Standard behandling hos voksne er Doksycyklin (100 mg x 2 hver dag) i 21 dager. Standard behandling for barn under 5 år er Amoxicillin 15 mg/kg x 3 (oralt) i 21 dager (maks 500 mg per dose). For barn over 5 år er standard behandling Doksycyklin 4 mg/kg x 1 (oralt) i 21 (maks 200 mg per dag). Ved penicillinallergi kan ceftriaxon (intravenøst) være et alternativ. I noen tilfeller kan borrelia artritt være vanskelig å behandle. Da gis som regel en ny kur med Doksycyclin, eller en annen type antibiotika.

Prognose

Prognosen er god. De aller fleste blir helt friske igjen etter behandling. Men noen pasienter kan utvikle en langvarig leddbetennelse etter en borrelia atritt, selv om de har blitt behandlet med antibiotika. I slike tilfeller er borreliabakteriene drept, men det har utviklet seg en sekundær inflammatorisk leddbetennelse. Slike leddbetennelser kan vare i mange måneder. Dersom leddbetennelsen får stå ubehandlet i lang tid, kan den en sjelden gang gi vedvarende skade i leddet.

Mer om langvarige leddplager

Antistoffer i blodet synker vanligvis etter vellykket behandling, men kan også forbli uendret i måneder til år etter vellykket behandling av borreliainfeksjonen. PCR blir oftest også negativ etter behandlet infeksjon, men også denne kan være positiv i måneder etterpå. Dersom leddet ikke blir godt etter antibiotikabehandling kan det være riktig å gi en antibiotika kur til om PCR er positiv ennå, men det kan også bety at det har utviklet seg en annen type leddbetennelse, en ARLA (antibiotika-refraktær artritt), hvor det ikke lengre dreier seg om en bakterieinfeksjon, men en inflammasjon på grunn av over eller feilaktivering i immunsystemet.

ARLA krever en annen type behandling som påvirker immunsystemet, for eksempel injeksjoner med steroider i leddet, operasjon med fjerning av bindevevshinner i leddet (synovectomi), eller biologisk aktive medikamenter (Disease modifying Antirheumatic drugs – DMARDs). Data fra USA angir at cirka 10 % av alle som får borrelia artritt utvikler en såkalt antibiotika-refraktær artritt (ARLA).