Forskningsnytt

Dato for siste oppdatering av artikkelen Oppdatert september 22, 2023
Flåttsenteret ønsker alle en god og flått-fri helg! Skulle du være så uheldig å få et flåttbitt kan vi minne om den nye tjenesten vår flattsjekk.no. Hvis du får et utslett etter flåttbitt og er usikker på om det kan være borreliose kan du sende inn bilder og få råd om videre tiltak. Bildene blir vurdert av legene på Flåttsenteret. Tjenesten er gratis, men man må ha norsk personnummer for å kunne logge inn. Datamaterialet som innhentes vil gi grunnlag for en database som kan bidra i videre forskning.  

Dato for siste oppdatering av artikkelen Oppdatert september 19, 2023
Selv om enkelte flåttbårne sykdommer som babesiose og anaplasmose har vært godt kjent blant bønder og veterinærer i flere hundre år, var det faktisk først i 1983 at man forstod at sykdommen borreliose smitter via flått. Siden den gang har skogflåtten blitt identifisert som den verste smittesprederen blant blodsugerne i de nordlige delene av Europa, og interessen for, og forskning på flått og flåttbårne sykdommer har økt veldig. Det har blitt publisert mange forskningsartikler om bakteriene, virusene og parasittene som skogflåtten kan bære med seg, men overraskende få forskningsartikler om selve flåtten. For de som er ekstra interessert i å lære mer om skogflåttens biologi og atferd kan vi anbefale denne oversiktsartikkelen fra 2023: The biology of Ixodes ricinus with emphasis on its ecology

Dato for siste oppdatering av artikkelen Oppdatert august 31, 2023
Flåttsenteret får av og til henvendelser fra folk som opplever å finne døde flått på kroppen som har bitt seg fast. Det er ikke vanlig at flåtten dør mens den fremdeles suger blod på verten, men en mulig forklaringen/teori er at noen (ved gjentatte flåttbitt) utvikler antistoffer mot noen av bestanddelene i flåttens spytt, slik at dette fungerte som en slags "vaksine". Dette er også grunnlaget for en flått- vaksine som er forskergruppe i Nederland jobber med akkurat nå. De som melder inn at de finner død flått på seg er veldig ofte personer som har hatt mye flåttbitt gjennom livet.

Dato for siste oppdatering av artikkelen Oppdatert august 30, 2023
I 2022 ble det meldt inn 495 tilfeller of systemisk borreliose i Norge. Omtrent 400 av disse var nevroborreliose. Nevroborreliose er en betennelse i nervesystemet som skyldes smitte med borrelia-bakterier. Den som er vanligst i skogflått heter Borrelia afzeli og gir ofte infeksjon i hud (erytema migrans). Men, mange av de som får nevroborreliose er trolig smittet av en annen borrelia art (Borrelia garinii), som ofte gir infeksjon i nervesystemet. Dette er en av grunnene til at mange pasienter med nevroborreliose ikke får utslett (erytema migrans) først. Det er også mange som ikke husker flåttbittet heller. På flåttsenteret.no kan du lese mer om typiske symptomer, diagnostikk og behandling.

Dato for siste oppdatering av artikkelen Oppdatert august 25, 2023
I 2021 ble det første tilfellet av Borrelia miyamotoi infeksjon påvist i Norge. Borrelia miyamotoi er en bakterie som kan smitte via ulike flåttarter i USA, Europa og Asia. Bakterien er fjernt beslektet med Borrelia-bakterien som forårsaker borreliose. Det har blitt meldt inn 561 tilfeller av sykdommen på verdensbasis. De aller fleste tilfellene hos personer med nedsatt immunforsvar. Symptomer på Borrelia miyamotoi infeksjon kan være hodepine, muskel– og leddsmerter, tretthet, hovne lymfeknuter, tilbakefallsfeber og en sjelden gang hjernehinnebetennelse. Den norske pasienten som ble syk var en kvinne i 70-årene som ble innlagt på sykehuset med symptomer på hjernehinnebetennelse. Kvinnen var aktiv og i jobb, men gikk fast på Rituximab (som er immundempende) på grunn av andre tilstander. Borrelia miyamotoi ble påvist med PCR i både blod og spinalvæske. Kvinnen ble raskt frisk igjen etter antibiotikabehandling. I hele verden kjenner man kun til syv andre tilfeller av hjernehinnebetennelse forårsaket av Borrelia miyamotoi.

Dato for siste oppdatering av artikkelen Oppdatert august 23, 2023
Mye flått i hagen eller på hytta? Årsakene kan være mange, men god tilgang på vertsdyr og tett vegetasjon er gunstig for flåttens overlevelse. Det er ikke lett å bli bli kvitt flåtten i naturen, men et enkelt tiltak er å rydde bort hageavfall og holde vegetasjonshøyden kort i de mest besøkte områdene. Beitedyr eller inngjerding av eiendommen (for å holde hjortedyr ute) kan også bidra til å holde flåttbestanden nede, men dette er ikke en mulighet for alle. Noen er også bekymret for at katten eller hunden drar med seg flått inn i hagen. Dette kan av og til skje, men tilgangen på andre vertsdyr som hjortedyr, gnagere og fugl er viktigst med tanke på flåttbestanden. Man kan også enkelt forebygge flått hos hund/katt ved å bruke flåttmiddel .  

Dato for siste oppdatering av artikkelen Oppdatert august 23, 2023
Flåttsenteret lanserte nylig Flåttsjekk.no  - en ny tjeneste hvor du kan sende inn bilder av utslett etter flåttbitt eller mistenkt flåttbitt og få råd om videre tiltak. Ved flåttbitt er det normalt å ha forbigående rødhet rundt bittstedet, mens hudinfeksjoner som skyldes borreliabakterier utvikler seg over dager til uker og gir utslett med svært varierende utseende. Ikke alle er klar over dette. Vi har tro på at denne tjenesten kan bedre diagnostikk og tidlig avklaring av utslett etter flåttbitt, og at den vil bidra til større kunnskap innenfor feltet. Flåttskjekk har blitt utviklet i samarbeid med Norsk Lyme Borreliose-Forening (NLBF) og Egde Consulting AS.

Dato for siste oppdatering av artikkelen Oppdatert august 18, 2023
Takk til alle som besøkte Flåttsenteret sin stand under Arendalsuka :) Flått er helt klart et tema som engasjerer mange, og det er viktig for oss å være tilstede der folk er. Store og små fra hele landet delte sine "flått"-erfaringer og vi fikk spørsmål om det meste, men i år var det spesielt mange spørsmål om forebygging, flåttbekjempelse i naturen og TBE.