Forskningsnytt

Vaksine mot borrelia? I høst startet Pfizer/Valneva med fase 3 –utprøvning av VLA15, en vaksinekandidat mot de viktigste borreliaartene (Borrelia burgdoferi s.s., B.afzeli, B.garinii, og B.bavarensis. Ca.18 000 personer skal inkluderes i studien. Halvparten får vaksinen, mens en annen halvpart får placebo-vaksine (saltvann). Når borreliabakterier er inni flåtten uttrykker de et overflateprotein som heter OspA. Men når flåtten biter seg fast og bakterien kommer inn i verten, skifter de til OspC. VLA15 vaksinen virker ved at flåtten får i seg blod med antistoffer mot OspA, noe som forhindrer at smitten overføres. Men for at vaksinen skal virke må det være sirkulerende antistoffer i blodet. Derfor blir det nødvendig med flere doser. Det fantes tidligere en vaksine mot borrelia i USA (LYMErix), men grunnet lav etterspørsel og noen rapporter om bivirkninger, ble den trukket tilbake fra markedet i 2002. LYMErix virket også kun mot Borrelia Burgdoferi sensu stricto (som er den dominerende borrelia arten i USA).  

Noen gener er typisk hos dem som får alvorlig flåttsykdom ifølge ny amerikansk forskning. Forskere ved Icahn School of Medicine i New Yorki USA har identifisert 35 gener som går igjen hos personer med langvarig borreliose etter flåttbitt. Flåttsenteret synes funnene er spennende. Les hele saken her i Dagens Medisin. 

BorrSci er Norges største forskningsprosjekt på nevroborreliose, og ledes av Flåttsenteret/Sørlandet Sykehus. Målet med prosjektet er å bedre kunnskap om diagnostikk, behandling og langtidsplager etter borreliose og andre flåttbårne infeksjoner. I 2021 ble det meldt inn 536 tilfeller av systemisk borreliose i Norge (de aller fleste av disse med diagnosen nevroborreliose). I Borrsci-prosjektet har man forsket mye på denne pasientgruppen. Her kommer en liten oppdatering fra prosjektet.

I den siste utgaven av Pest-posten (Medlemsblad for Norsk forening for infeksjonsmedisin) kan du blant annet lese om banebrytende norsk forskning innen borreliose og TBE (tick-borne encephalitis), borrelia i istiden, flått i nord, vaksine mot borrelia, samt få oversikt over den stadige ekspanderende verktøykassen for flåttbårne sykdommer ved Sørlandet sykehus. En stor takk til ansvarlig redaktør Oddvar Oppegård for  den "flåtte" utgaven av Pest-posten.      

Hold av datoen! Den 7-9.februar 2023 arrangeres den svenske flåttkonferansen SNÄFF (Sveriges Nätverk för Fästing Forskare) i Lund i Sverige. For påmelding og mer informasjon se: https://www.trippus.net/snaff2023. Vær oppmerksom på at antall plasser er begrenset, så ikke vent for lenge med påmelding. Siste frist for påmelding: fredag ​​2. desember 2022

Hittil i år er det meldt om 82 tilfeller med TBE-virus i Norge, ifølge foreløpige tall fra FHI. Før 2018 ble det meldt inn 6–12 tilfeller per år. Forskere har tidligere pekt på koronapandemien som en mulig forklaring på økningen de siste årene, ettersom flere nordmenn har feriert innenlands og kanskje vært mer ute i naturen. Men til tross for en mer normal sommer i 2022 har smittetrenden fortsatt. Les hele saken på nrk.no.  

Sommeren 2022 var det veldig mye oppslag i norske medier om den såkalte "jaktflåtten". Hva er sant og hva er ikke sant? Jaktflåtten kan faktisk løpe etter vertsdyr (så fort som 30 cm per sekund). Dette i motsetning til vår vanlige skogflått (Ixodes ricinus) som «sitter stille» i vegetasjonen og venter på at et dyr skal streife forbi. Den er også lett å skille fra skogflåtten, pga av størrelse, farge, samt at den har hvite ringer på beina. Jaktflåtten kan også være bærer av et virus som kan gi den farlige sykdommen Haemoragisk krimfeber. Men selv om jaktflåtten har blitt observert på trekkfugl og en hest i Norge, er den ikke etablert i naturen her. Den er tilpasset varmere strøk, og finnes hovedsakelig i Nord-Afrika, Midtøsten og Asia, men rapporter fra Europa tyder på at den har spredd seg lengre nordover.  På nettsiden til European Centre for Disease Prevention and control har de mye god informasjon om Jaktflåtten (som egentlig heter Hyolomma marginatum).

I 2021 ble det meldt inn 536 tilfeller av systemisk borreliose i Norge (de aller fleste av disse fikk diagnosen nevroborreliose). Det ble meldt inn flest tilfeller fra Vestland, Agder og Viken. Noen får et rødlig utslett først (erytema migrans), men mange husker verken flåttbitt eller utslett. Nevroborreliose er vanligst å se nå på høsten, da det ofte kan gå 1-2 måneder fra flåttbitt til symptomene oppstår. Sterke nervesmerter er veldig vanlig, og symptomene på nevroborreliose blir derfor ofte feiltolket som prolaps (isjias). Her kan du lese mer om typiske symptomer, diagnostikk og behandling.

I sommer publiserte Folkehelseinstituttet sin årlige rapport om infeksjonssykdommer som smitter fra mat, vann og dyr. Blant vektorbårne sykdommer var det størst økning for TBE (71 tilfeller i 2021). Antall tilfeller økte med omtrent 70 % i 2021 sammenlignet med foregående år. Årsaken til denne økningen er trolig sammensatt av ulike faktorer slik som at flere har drevet med mer aktivt friluftsliv og dermed tilbrakt mer tid utendørs, gunstige klimaforhold (klimaendringer) og bestandsstørrelsen av smågnagerpopulasjonen. Også for borreliose (536 tilfeller i 2021) fortsatte den stigende trenden man har sett siden 2015. Dette er en sykdom som også kan påvirkes av de samme faktorene som er nevnt for TBE, samt landskapsendringer og biodiversitet.