Forskningsnytt

Dato for siste oppdatering av artikkelen Oppdatert september 22, 2023
Forskningsnytt
Hva er anbefalt behandling for nevroborreliose? Holder det med en 2-ukers kur, eller burde man få mer? Og bør man egentlig gi kortikosteroider til nevroborreliose pasienter med ansiktslammelse? Retningslinjer for behandling av nevroborreliose baserer seg på tilgjengelig forskning, og det ble nylig publisert en systematisk oversiktsartikkel hvor man har gjennomgått den nyeste forskningen på behandling av akutt nevroborreliose. Her er de viktigste funnene! Forskning per dags dato viser at Doksycyklin er like effektivt som betalaktamater (f.eks intravenøs ceftriaxone) med tanke på forekomst av nevrologiske restplager etter behandlet infeksjon. Forlenget antibiotikabehandling (ut over 2 uker) gir ikke noen fordeler for pasientene med tanke på forekomst av restplager. Det er heller ikke anbefalt å behandle ansiktslammelser med kortikosteroider. Efficacy and safety of pharmacological treatments for Lyme neuroborreliosis: An updated systematic review
Dato for siste oppdatering av artikkelen Oppdatert september 22, 2023
Forskningsnytt
Flåttsenteret ønsker å forbedre nettsiden vår slik at flest mulig skal få svar på det de lurer på. I løpet av de neste ukene skal vi derfor teste ut betaversjon av "FlåttBot", en tekstrobot som bruker kunstig intelligens til å finne informasjon og svare på spørsmål om flått og flåttbårne sykdommer. FlåttBot bruker foreløpig kun flåttsenteret.no som kilde til informasjon. Vi trenger din hjelp med å teste den ut! Hvis du har tid så setter vi pris på om du kan stille FlåttBot noen spørsmål om det du lurer på (om flått eller flåttbårne sykdommer). Hvis du får manglende svar, "rare" svar eller har andre innspill vil vi gjerne høre fra deg (flatt@sshf.no). Her er lenken til FlåttBot.
Dato for siste oppdatering av artikkelen Oppdatert september 22, 2023
Forskningsnytt
Flåttsenteret ønsker alle en god og flått-fri helg! Skulle du være så uheldig å få et flåttbitt kan vi minne om den nye tjenesten vår flattsjekk.no. Hvis du får et utslett etter flåttbitt og er usikker på om det kan være borreliose kan du sende inn bilder og få råd om videre tiltak. Bildene blir vurdert av legene på Flåttsenteret. Tjenesten er gratis, men man må ha norsk personnummer for å kunne logge inn. Datamaterialet som innhentes vil gi grunnlag for en database som kan bidra i videre forskning.  
Dato for siste oppdatering av artikkelen Oppdatert september 19, 2023
Forskningsnytt
Selv om enkelte flåttbårne sykdommer som babesiose og anaplasmose har vært godt kjent blant bønder og veterinærer i flere hundre år, var det faktisk først i 1983 at man forstod at sykdommen borreliose smitter via flått. Siden den gang har skogflåtten blitt identifisert som den verste smittesprederen blant blodsugerne i de nordlige delene av Europa, og interessen for, og forskning på flått og flåttbårne sykdommer har økt veldig. Det har blitt publisert mange forskningsartikler om bakteriene, virusene og parasittene som skogflåtten kan bære med seg, men overraskende få forskningsartikler om selve flåtten. For de som er ekstra interessert i å lære mer om skogflåttens biologi og atferd kan vi anbefale denne oversiktsartikkelen fra 2023: The biology of Ixodes ricinus with emphasis on its ecology
Dato for siste oppdatering av artikkelen Oppdatert august 31, 2023
Forskningsnytt
Flåttsenteret får av og til henvendelser fra folk som opplever å finne døde flått på kroppen som har bitt seg fast. Det er ikke vanlig at flåtten dør mens den fremdeles suger blod på verten, men en mulig forklaringen/teori er at noen (ved gjentatte flåttbitt) utvikler antistoffer mot noen av bestanddelene i flåttens spytt, slik at dette fungerte som en slags "vaksine". Dette er også grunnlaget for en flått- vaksine som er forskergruppe i Nederland jobber med akkurat nå. De som melder inn at de finner død flått på seg er veldig ofte personer som har hatt mye flåttbitt gjennom livet.
Dato for siste oppdatering av artikkelen Oppdatert august 30, 2023
Forskningsnytt
I 2022 ble det meldt inn 495 tilfeller of systemisk borreliose i Norge. Omtrent 400 av disse var nevroborreliose. Nevroborreliose er en betennelse i nervesystemet som skyldes smitte med borrelia-bakterier. Den som er vanligst i skogflått heter Borrelia afzeli og gir ofte infeksjon i hud (erytema migrans). Men, mange av de som får nevroborreliose er trolig smittet av en annen borrelia art (Borrelia garinii), som ofte gir infeksjon i nervesystemet. Dette er en av grunnene til at mange pasienter med nevroborreliose ikke får utslett (erytema migrans) først. Det er også mange som ikke husker flåttbittet heller. På flåttsenteret.no kan du lese mer om typiske symptomer, diagnostikk og behandling.
Dato for siste oppdatering av artikkelen Oppdatert august 25, 2023
Forskning Forskningsnytt
I 2021 ble det første tilfellet av Borrelia miyamotoi infeksjon påvist i Norge. Borrelia miyamotoi er en bakterie som kan smitte via ulike flåttarter i USA, Europa og Asia. Bakterien er fjernt beslektet med Borrelia-bakterien som forårsaker borreliose. Det har blitt meldt inn 561 tilfeller av sykdommen på verdensbasis. De aller fleste tilfellene hos personer med nedsatt immunforsvar. Symptomer på Borrelia miyamotoi infeksjon kan være hodepine, muskel– og leddsmerter, tretthet, hovne lymfeknuter, tilbakefallsfeber og en sjelden gang hjernehinnebetennelse. Den norske pasienten som ble syk var en kvinne i 70-årene som ble innlagt på sykehuset med symptomer på hjernehinnebetennelse. Kvinnen var aktiv og i jobb, men gikk fast på Rituximab (som er immundempende) på grunn av andre tilstander. Borrelia miyamotoi ble påvist med PCR i både blod og spinalvæske. Kvinnen ble raskt frisk igjen etter antibiotikabehandling. I hele verden kjenner man kun til syv andre tilfeller av hjernehinnebetennelse forårsaket av Borrelia miyamotoi.
Dato for siste oppdatering av artikkelen Oppdatert august 23, 2023
Forskningsnytt
Mye flått i hagen eller på hytta? Årsakene kan være mange, men god tilgang på vertsdyr og tett vegetasjon er gunstig for flåttens overlevelse. Det er ikke lett å bli bli kvitt flåtten i naturen, men et enkelt tiltak er å rydde bort hageavfall og holde vegetasjonshøyden kort i de mest besøkte områdene. Beitedyr eller inngjerding av eiendommen (for å holde hjortedyr ute) kan også bidra til å holde flåttbestanden nede, men dette er ikke en mulighet for alle. Noen er også bekymret for at katten eller hunden drar med seg flått inn i hagen. Dette kan av og til skje, men tilgangen på andre vertsdyr som hjortedyr, gnagere og fugl er viktigst med tanke på flåttbestanden. Man kan også enkelt forebygge flått hos hund/katt ved å bruke flåttmiddel .  
Dato for siste oppdatering av artikkelen Oppdatert august 23, 2023
Forskningsnytt
Flåttsenteret lanserte nylig Flåttsjekk.no  - en ny tjeneste hvor du kan sende inn bilder av utslett etter flåttbitt eller mistenkt flåttbitt og få råd om videre tiltak. Ved flåttbitt er det normalt å ha forbigående rødhet rundt bittstedet, mens hudinfeksjoner som skyldes borreliabakterier utvikler seg over dager til uker og gir utslett med svært varierende utseende. Ikke alle er klar over dette. Vi har tro på at denne tjenesten kan bedre diagnostikk og tidlig avklaring av utslett etter flåttbitt, og at den vil bidra til større kunnskap innenfor feltet. Flåttskjekk har blitt utviklet i samarbeid med Norsk Lyme Borreliose-Forening (NLBF) og Egde Consulting AS.