Forskningsnytt

Dato for siste oppdatering av artikkelen Oppdatert september 30, 2021
Ikke bare flott å være flått. Skogflåtten er sårbar for tørke, og den må ofte veksle mellom å klatre opp i vegetasjonen hvor sjansen for å gripe tak i et dyr er størst (men luften tørrere), og å oppholde seg på bakken hvor luftfuktigheten er høyere (men sjansen for å finne dyr er lavere). Vandring opp og ned i vegetasjonen krever mye energi, og flåtten har en begrenset fettreserve. Flåttens liv er derfor en kamp mellom to onder: den kan sitte tålmodig på toppen av et gresstrå (men risikere å dø av tørke), eller tømme fettreserven sin pga for mye bevegelse opp og ned i vegetasjonen. Begge deler vil før eller siden føre til at skogflåtten dør hvis den ikke finner et dyr å suge blod fra.

Dato for siste oppdatering av artikkelen Oppdatert oktober 1, 2021
Årets første flåttpodd er en påskespesial. Vi snakker løst og fast om flått og flåttbårnesykdommer. Hva skal du tenke på når du skal på tur!

Dato for siste oppdatering av artikkelen Oppdatert oktober 1, 2021
Forskere har funnet flått på over 1000 meter over havet. Tidligere har man ikke funnet etablert flått i Norge over 580 meter over havet.  I januar publiserte forskere ved Universitetet i Agder og Universitetet i Sørøst-Norge en studie etter å ha kartlagt forekomsten av flåttlarver i fjellet i Sør-Norge. Funn av larver tilsier at flåtten faktisk har etablert seg på et sted, og ikke bare har havnet der tilfeldig via et vertsdyr. Denne informasjonen er viktig, men for folkehelsen endrer ikke bildet seg basert på det vi har funnet. Risikoen for å bli bitt av en flått på den høyden er minimal, sier medforfatter av studien og førsteamanuensis i biologi Lars Korslund til NTB.

Dato for siste oppdatering av artikkelen Oppdatert oktober 1, 2021
Er du lei av påskekrim og quiz? Flåttsenteret kan anbefale Lyme Disease in Humans som påskelektyre til alle som er interessert i å lære mer om sykdommen borreliose. Dette er en solid og interessant oversiktsartikkel fra USA/Slovenia med oppdatert kunnskap om de økologiske, epidemiologiske, mikrobiologiske og immunologiske aspektene av borreliose.

Dato for siste oppdatering av artikkelen Oppdatert oktober 1, 2021
Hvor mange får kognitive vansker etter en nevroborreliose? Dette er et av spørsmålene nevropsykolog Silje Andreassen håper å kunne få svar på i doktorgradsarbeidet sitt. Andreassen publiserte nylig artikkelen "Cognitive function, fatigue and Fazekas score in patients with acute neuroborreliosis", hvor 72 pasienter med akutt nevroborreliose ble sammenlignet med 68 kontrollpersoner. Resultatene viste at pasientene ikke hadde mer vansker med oppmerksomhet og psykomotorisk tempo enn kontrollgruppen, men de hadde klart mer fatigue (utmattelse). Prosjektet er en del av det store norske forskningsprosjektet BorrSci.  

Dato for siste oppdatering av artikkelen Oppdatert oktober 1, 2021
Forskningspris til Åslaug Rudjord Lorentzen. Åslaug jobber til daglig som nevrolog ved Sørlandet sykehus og også som rådgiver ved Flåttsenteret. Under nevrodagene denne uken ble hun tildelt forskningsprisen og 100 000 kr til prosjektet «Vaksinerespons ved potent MS behandling». I prosjektet som er et samarbeid mellom Haukeland universitetssykehus, Oslo universitetssykehus og Sørlandet sykehus skal man vurdere responsen på covid-19 vaksiner hos Multippel sklerose pasienter som får medikamentell behandling (rituksimab, natalizumab, alemtuzumab, fingolimod og kladribin).Gratulerer Åslaug!

Dato for siste oppdatering av artikkelen Oppdatert oktober 1, 2021
Har kulda tatt knekken på flåtten? Og hvor trives flåtten best? Dette og mer kan du høre om når biolog og rådgiver ved Flåttsenteret, Yvonne Kerlefsen, blir intervjuet av Radio Luster (lokalradio for Sogn).

Dato for siste oppdatering av artikkelen Oppdatert oktober 1, 2021
En ny britisk studie viser store funn av stoffet fipronil i elver i Storbritannia. Fipronil er mye brukt i flått- og loppemidler til kjæledyr, men kan være skadelig for insektliv og fiskebestander. Studien omtales i den siste utgaven av bladet Jakt & Fiske. Både artikkelen og studien er interessant og viktig lesning.

Dato for siste oppdatering av artikkelen Oppdatert oktober 1, 2021
Acrodermatitis chronica atrophicans (ACA) er en vedvarende rødblå misfarging/endring av huden og det vanligste symptomet på sen utbredt borreliainfeksjon. Det er få store studier på ACA, men det ble nylig publisert et stort materiale på 693 slovenske pasienter. I snitt gikk det 12 måneder fra symptomene oppstod til diagnosen ble stilt. Hos alle pasientene (bortsett fra 2) var hudendringen lokalisert på arm eller bein. Rødblå misfarging, hevelse, tynning og rynking av huden var til stede hos henholdsvis 95%, 28%, 46% og 20% av pasientene. ACA er vanligst hos eldre kvinner (man vet ikke årsaken til kjønnsforskjellen). Ved mistanke om ACA anbefales både blodprøve og vevsprøve (PCR).

Dato for siste oppdatering av artikkelen Oppdatert oktober 1, 2021
Hilde Kristin Skudal, infeksjonslege ved Sykehuset i Telemark, er nå godt i gang med et nytt norsk forskningsprosjekt på TBE: Tick-borne encephalitis in Norway-acute phase characteristics and long tern outcomes. Studien består av en retrospektiv og en prospektiv del, og man skal blant annet forske på symptomer og kliniske funn hos TBE-pasienter, samt hvordan langtidsprognosen er. Pasientene som inkluderes i den prospektive delen skal følges opp i 3 år etter TBE-diagnosen. Flåttsenteret, Sørlandet sykehus, Sykehuset i Vestfold  og FHI er med som samarbeidspartnere. Studien er den første i sitt slag i Norge og svært viktig for å få et bedre kunnskapsgrunnlag om TBE-infeksjon hos norske pasienter.