Forskningsnytt

Dato for siste oppdatering av artikkelen Oppdatert november 5, 2021
Flåttarten Hyalomma marginatum er for første gang påvist på pattedyr i Norge. Flåtten ble oppdaget på en hest i Vestby kommune. Jaktflåtten forekommer normalt i sør-østlige deler av Europa. I nordvest-Europa er det bare sporadiske funn. For å få en bedre oversikt over forekomsten av nye flåttarter oppfordres folk til å ta bilde av/ta vare på uvanlige flått for nærmere identifisering. Les mer om funn av flåtten her. 

Dato for siste oppdatering av artikkelen Oppdatert oktober 22, 2021
Flåttsenteret har fått forespørsel om hårtap etter TBE infeksjon, om det er vanlig? En artikkel fra 1999 viser at dette er dokumentert tidligere, og spørsmålet tas derfor opp med alle personer som inkluderes i den pågående TBE-studien ved sykehusene i Agder, Telemark og Vestfold. I studien fra 1999, fant man at 40 av 71 pasienter med TBE opplevde hårtap. Hårtapet skjedde innen tre måneder etter sykdomsutbruddet og gjennomsnittlig varighet var 2-3 måneder. Heldigvis er hårtapet som regel alltid reversibelt.

Dato for siste oppdatering av artikkelen Oppdatert september 30, 2021
Den 17 november 2021 skal det arrangeres et internasjonalt webinar om flått og flåttbårne sykdommer. På grunn av koronapandemien har mulighetene for å delta på vitenskapelige konferanser vært begrenset. Dette webinaret er designet for å gi forskere en unik online mulighet til å presentere forskningen sin. Organiseringen av webinaret er en felles innsats mellom ESGBOR (ESCMID Study group for lyme borreliosis), Flåttsenteret og NorthTick-prosjektet. For påmelding og mer info se tickwebinar.com

Dato for siste oppdatering av artikkelen Oppdatert november 30, 2021
For de mest kjente flåttbårne infeksjonene, borreliose og TBE, finnes det tydelige anbefalinger for diagnostikk og behandling. Men anbefalingene for «andre flåttbårne sykdommer» er mindre kjente. Det ble derfor nylig gjennomført en systematisk litteraturgjennomgang av studier på laboratoriediagnostikk av mindre kjente flåttbårne sykdommer som anaplasmose, rickettsiose, neoehrlichiose, babesiose, tilbakefallsfeber og tularemi (harepest). Gjennomgangen viser at det er få gode studier, og at det er viktig å forske videre på diagnostikk av disse. Artikkelen er en del av Nordisk konsensus arbeid (om utredning og oppfølging av personer med langvarige plager ved mistenkt flåttbåren sykdom) som ble ledet av Flåttsenteret på oppdrag fra Helsedirektoratet. 40 eksperter fra Norge, Danmark, Sverige og Finland deltok i arbeidet.

Dato for siste oppdatering av artikkelen Oppdatert september 30, 2021
Her er et spørsmål som vi får av og til: Kan flått svømme eller drukner de? Flått er tilpasset livet på land og har små luftehull på undersiden av kroppen som de puster med. De kan ikke svømme men hvis de havner under vann lukker luftehullene seg automatisk. Flått har også evnen til å lagre oksygen og de har et redusert behov for oksygen sammenlignet med andre skapninger. En flått kan fint overleve en tur i badekaret eller en runde i vaskemaskinen (gitt at det ikke er for varmt). Vi kunne ikke finne noen studier om det eksakte antall dager flått kan leve under vann, men det er mange anekdotiske rapporter om flått som lever flere dager under vann. Å «drukne» bort en flått er derfor en dårlig strategi.

Dato for siste oppdatering av artikkelen Oppdatert september 30, 2021
Flåttsenteret har fått flere henvendelser de siste månedene fra personer som har vært syke med feber, sterk hodepine, oppkast/kvalme/diare etc. På tross av at de husket nylig flåttbitt, ble personene sendt hjem fra fastlege/legevakt med diagnosen omgangssyke eller matforgiftning. Det viste seg senere at pasientene hadde TBE. Ved flåttbitt, feber, sterk hodepine, oppkast/kvalme/diare, ustøhet, kognitiv påvirkning etc. - tenk TBE.

Dato for siste oppdatering av artikkelen Oppdatert september 30, 2021
Omtrent 400 nordmenn får diagnosen nevroborreliose hvert år. Noen får et rødlig utslett først (erytema migrans), men mange husker verken flåttbitt eller utslett. Tilstanden er vanligst å se nå på høsten, da det ofte kan gå 1-2 måneder fra flåttbitt til symptomene oppstår. Sterke nervesmerter er veldig vanlig, og symptomene på nevroborreliose blir derfor ofte feiltolket som prolaps (isjias). Her kan du lese mer om typiske symptomer, diagnostikk og behandling.

Dato for siste oppdatering av artikkelen Oppdatert september 30, 2021
Kjøttallergi (også kalt Alpha-gal allergi eller pattedyrkjøttallergi) er en sjelden, men alvorlig type matallergi. Kjøttallergi oppstår ikke som følge av at vi spiser kjøtt, men som følge av flåttbitt, som senere kan gi allergisk reaksjon ved inntak av kjøtt fra pattedyr. Både allergien i seg selv, og flåttens rolle i utviklingen av den, er en relativt ny oppdagelse. Her kan du lese mer om hvordan et flåttbitt kan utløse kjøttallergi.  

Dato for siste oppdatering av artikkelen Oppdatert september 30, 2021
Hvor vanlig er TBE -virus i flått? I denne studien ble 47 000 skogflått fra 62 forskjellige steder langs norskekysten (fra Østfold til Nordland) analysert for TBE-virus. I snitt ble det funnet TBE-virus i 0,3% av nymfene, og 4,3 % av voksne flått. Det var store variasjoner fra sted til sted.  Det var høyest forekomst av TBE-virus i voksne flått i Rogaland og Vestfold, mens for nymfene var forekomsten høyest i Vestfold, Agder og Rogaland. Studien viser at TBE-viruset er utbredt langs store deler av norskekysten, men per dags dato har det kun blitt meldt inn sykdomstilfeller hos mennesker i Agder, Vestfold og Telemark og (tidligere) Buskerud. Vi vet fremdeles ikke hvorfor det er slik.

Dato for siste oppdatering av artikkelen Oppdatert september 30, 2021
Slik fjerner du flått. Bruk en pinsett eller flåttfjerner. Man kan også bruke neglene. Det viktigste er å få den fort bort! Ta tak i flåtten så nærme huden som mulig og dra den rett ut. Biteredskapene som flåtten bruker til å stikke gjennom huden vår er ikke gjenget som en skrue. Man trenger derfor ikke å «skru» flåtten ut. Det gjør ikke noe dersom litt av biteredskapene til flåtten sitter igjen i huden (ses som en svart prikk). Restene forsvinner vanligvis av seg selv innen en uke, og gir ikke økt risiko for borreliose. Det er ikke i biteredskapene at smittestoff fra flått sitter.