Forskningsnytt

Visste du at fugler er viktige i spredningen av flått og borrelia? Det er særlig fugl som spiser på bakken som er utsatt for flått. Svarttrosten for eksempel, er kjent som en klassisk vårsanger med vakker røst, men den er også en av fugleartene i verden som er mest utsatt for flått. Studier har også vist at flått fanget på Svarttrost ofte er smittet av Borrelia garinii, en borrelia bakterie som er assosiert med nevroborreliose.

Folkehelseinstituttet endret nylig vaksineanbefalingene for TBE. Dette er den nye anbefalingen:  I Norge anbefaler FHI å vurdere TBE-vaksine til personer som ofte blir bitt av flått i områder hvor det er rapportert humane TBE-tilfeller: Sørlandet og vestkysten av Oslofjorden (f.o.m. Flekkefjord t.o.m. Drammen). Østkysten av Oslofjorden (f.o.m. Vestby til svenskegrensen). Risikoen for smitte er høyest i disse områdene, samt i tilgrensende geografiske områder. Listen over aktuelle områder er oppdatert på bakgrunn av smittetilfeller i Vestby og Fredrikstad i 2021.  

Er du redd for å finne flått i juletreet? Det trenger du ikke være. Selv om man aldri skal si aldri er det veldig liten sjanse for å finne flått i juletrær, eller trær generelt. På vinteren ligger skogflåtten som regel i dvale. Hvis det er en veldig mild vinter kan flåtten bli aktiv, men skogflåtten er sårbar for tørke og for å beskytte seg mot uttørking oppholder den seg derfor nærme bakken. Flått vil som regel ikke klatre høyere enn 1 meter over bakken, og da typisk på gressvegetasjon og buskas (ikke trær).

I Flåttpodden's julespesial tar vi for oss året som har gått, ser på smittetrender og oppdaterer deg om siste nytt innen forskning på flåttbårne sykdommer. Og lurer du på om juletreet drar med seg flått inn i hus, svarer vi på det også? Hør på oss da vel:-)

Vaksine mot borrelia? I høst startet Pfizer/Valneva med fase 3 –utprøvning av VLA15, en vaksinekandidat mot de viktigste borreliaartene (Borrelia burgdoferi s.s., B.afzeli, B.garinii, og B.bavarensis. Ca.18 000 personer skal inkluderes i studien. Halvparten får vaksinen, mens en annen halvpart får placebo-vaksine (saltvann). Når borreliabakterier er inni flåtten uttrykker de et overflateprotein som heter OspA. Men når flåtten biter seg fast og bakterien kommer inn i verten, skifter de til OspC. VLA15 vaksinen virker ved at flåtten får i seg blod med antistoffer mot OspA, noe som forhindrer at smitten overføres. Men for at vaksinen skal virke må det være sirkulerende antistoffer i blodet. Derfor blir det nødvendig med flere doser. Det fantes tidligere en vaksine mot borrelia i USA (LYMErix), men grunnet lav etterspørsel og noen rapporter om bivirkninger, ble den trukket tilbake fra markedet i 2002. LYMErix virket også kun mot Borrelia Burgdoferi sensu stricto (som er den dominerende borrelia arten i USA).  

Noen gener er typisk hos dem som får alvorlig flåttsykdom ifølge ny amerikansk forskning. Forskere ved Icahn School of Medicine i New Yorki USA har identifisert 35 gener som går igjen hos personer med langvarig borreliose etter flåttbitt. Flåttsenteret synes funnene er spennende. Les hele saken her i Dagens Medisin. 

I den siste utgaven av Pest-posten (Medlemsblad for Norsk forening for infeksjonsmedisin) kan du blant annet lese om banebrytende norsk forskning innen borreliose og TBE (tick-borne encephalitis), borrelia i istiden, flått i nord, vaksine mot borrelia, samt få oversikt over den stadige ekspanderende verktøykassen for flåttbårne sykdommer ved Sørlandet sykehus. En stor takk til ansvarlig redaktør Oddvar Oppegård for  den "flåtte" utgaven av Pest-posten.      

Hittil i år er det meldt om 82 tilfeller med TBE-virus i Norge, ifølge foreløpige tall fra FHI. Før 2018 ble det meldt inn 6–12 tilfeller per år. Forskere har tidligere pekt på koronapandemien som en mulig forklaring på økningen de siste årene, ettersom flere nordmenn har feriert innenlands og kanskje vært mer ute i naturen. Men til tross for en mer normal sommer i 2022 har smittetrenden fortsatt. Les hele saken på nrk.no.  

Sommeren 2022 var det veldig mye oppslag i norske medier om den såkalte "jaktflåtten". Hva er sant og hva er ikke sant? Jaktflåtten kan faktisk løpe etter vertsdyr (så fort som 30 cm per sekund). Dette i motsetning til vår vanlige skogflått (Ixodes ricinus) som «sitter stille» i vegetasjonen og venter på at et dyr skal streife forbi. Den er også lett å skille fra skogflåtten, pga av størrelse, farge, samt at den har hvite ringer på beina. Jaktflåtten kan også være bærer av et virus som kan gi den farlige sykdommen Haemoragisk krimfeber. Men selv om jaktflåtten har blitt observert på trekkfugl og en hest i Norge, er den ikke etablert i naturen her. Den er tilpasset varmere strøk, og finnes hovedsakelig i Nord-Afrika, Midtøsten og Asia, men rapporter fra Europa tyder på at den har spredd seg lengre nordover.  På nettsiden til European Centre for Disease Prevention and control har de mye god informasjon om Jaktflåtten (som egentlig heter Hyolomma marginatum).