Forskningsnytt

Dato for siste oppdatering av artikkelen Oppdatert oktober 1, 2021
Det finnes en enkel metode for å få en idé om hvor stor flåttbestanden er. Metoden kalles flagging og går ut på at man drar et stykke hvitt tøy, for eksempel et håndkle, gjennom vegetasjonen. Deretter er det bare å telle hvor mange flåtter som har festet seg på håndkleet. Nå viser resultater fra en ny finsk studie at bare et mindretall av aktive flått fanges opp ved denne metoden (én enkel flagging). Estimatene for flåttbestanden i noen flåttundersøkelser kan derfor være feil. Les studien her!

Dato for siste oppdatering av artikkelen Oppdatert oktober 1, 2021
De amerikanske retningslinjene for utredning og behandling av borreliose ble nylig oppdatert. Som tidligere finnes det fremdeles enkelte forskjeller mellom de amerikanske og de europeiske retningslinjene. Profylaktisk antibiotika-behandling etter flåttbitt anbefales for eksempel ikke i Europa, men i USA anbefaler de profylaktisk behandling med Doxycycline i enkelte tilfeller. Her kan du lese de oppdaterte retningslinjene: 2020 Guidelines for the Prevention, Diagnosis, and Treatment of Lyme Disease

Dato for siste oppdatering av artikkelen Oppdatert desember 2, 2021
I 2020 ble det meldt inn rekordmange tilfeller av både borreliose og TBE.  Det ble meldt inn 512 tilfeller av systemisk borreliose (nevroborreliose, leddborreliose etc.) og ca. 41 tilfeller av TBE, ifølge tall fra MSIS (Meldingssystem for smittsomme sykdommer*). Til sammenligning ble det meldt inn 488 tilfeller av borreliose og 35 tilfeller av TBE i 2019. Hudutslettet Erytema migrans, som er det vanligste symptomet på borreliose, er ikke meldepliktig i Norge.

Dato for siste oppdatering av artikkelen Oppdatert oktober 1, 2021
Flåttpodden tar nå pause frem til våren 2021. Vi avslutter året med den aller siste episoden av Flåttpodden. I denne episoden har vi funnet frem de 10 vanligste spørsmålene som stilles til oss på Flåttsenteret. Hva er det folk lurer på om flått og flåttbåren sykdom? Vi vil gjerne også ha tilbakemeldinger på Flåttpodden eller innspill til tema eller spørsmål som dere ønsker at vi skal ta opp i 2021. Send oss gjerne en e-post: flaatt@sshf.no. Vi høres!  

Dato for siste oppdatering av artikkelen Oppdatert oktober 1, 2021
Vil klimaendringer påvirke flåttbestanden? Utbredelsen av flått i Norge vil mest sannsynlig øke når klimaet blir varmere, ifølge forsker Solveig Jore ved Folkehelseinstituttet. Sammen med forsker Christian Wilhelm Mohr i Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) har Jore hjulpet NRK å beregne risikoen for flått for landets kommuner i 2100. Med utgangspunkt i denne artikkelen i tidsskriftet International Journal of Environmental Research and Public Health og denne artikkelen i Parasites & Vectors, har de funnet at risikoen for tilstedeværelse av flått blir høy store deler av Sør-Norge og sørlige Nordland. I indre strøk av Østlandet, Nordland og nordlige Finnmark blir det middels risiko for flått.

Dato for siste oppdatering av artikkelen Oppdatert november 30, 2021
Interessant artikkel på lommelegen.no der blant annet Randi Eikeland, leder av Flåttsenteret, blir intervjuet. Nyansert og velskrevet om utfordringene knyttet til borreliose, langtidsplager og tillit til det norske helsevesenet.

Dato for siste oppdatering av artikkelen Oppdatert oktober 3, 2021
Tolkning av blodprøver som er tatt for å påvise borreliose kan være utfordrende. Mange blir bekymret dersom dersom testen viser at det finnes borrelia antistoffer i blodet ( positiv test for borrelia IgM og/eller IgG) Men funn av antistoffer i blodet  er i seg selv ikke nok for å kunne stille diagnosen borreliose. For eksempel så har ca.20% av friske Sørlendinger antistoffer mot borrelia i blodet, fordi de har vært eksponert for bakterien i forbindelse med tidligere flåttbitt, selv om de aldri ble syke. Det er også velkjent at borrelia antistoffene av og til kan kryssreagere med antigener fra andre bakteriearter. I denne artikkelen, understreker forskere fra Tsjekkia viktigheten av at svar på borrelia blodprøver alltid vurderes sammen med sykdomshistorie, symptomer og andre medisinske prøver og funn.

Dato for siste oppdatering av artikkelen Oppdatert november 30, 2021
Forsker på behandling av nevroborreliose. Er en to ukers antibiotikakur ved nevroborreliose det beste, eller gir en lengre kur bedre effekt på pasientene? I denne videoen forteller nevrolog Anne Marit Solheim mer om forskningsprosjektet sitt.  Prosjektet er en del av det store norske forskningsprosjektet Borrsci. –Vi ønsker å få mer forskningsbasert kunnskap om nevroborreliose og har inkludert personer med akutt nevroborreliose fra åtte ulike sykehus i Norge. Nå jobber Anne Marit med å analysere funnene. - Jeg vil særlig se om det er forskjell mellom gruppene etter et halvt år. Har de med lenger kur da færre restplager for eksempel? I tillegg har vi samlet masse informasjon om hvordan nevroborreliose arter seg med symptomer og tegn fra nervesystemet og funn fra blodet og spinalvæsken som vi forsker videre på.

Dato for siste oppdatering av artikkelen Oppdatert oktober 3, 2021
Ny artikkel om prevalens av flåttbårne mikrober i Skandinavia: "Spatial patterns of pathogen prevalence in questing Ixodes ricinus nymphs in southern Scandinavia, 2016". Ca. 30 000 flått nymfer ble samlet inn fra 50 ulike steder i Sverige, Norge og Danmark. Flått nymfene ble deretter screenet for 19 ulike vektorbårne mikrober med PCR-teknikk. I studien fant man en generell høy forekomst av mikrober i flått i Sør-Skandinavia. Bakteriene Borrelia, Neoerlichia mikurensis og Rickettsia helvetica var mest utbredt.