Forskningsnytt

Acrodermatitis chronica atrophicans (ACA) er en vedvarende rødblå misfarging/endring av huden og det vanligste symptomet på sen utbredt borreliainfeksjon. Det er få store studier på ACA, men det ble nylig publisert et stort materiale på 693 slovenske pasienter. I snitt gikk det 12 måneder fra symptomene oppstod til diagnosen ble stilt. Hos alle pasientene (bortsett fra 2) var hudendringen lokalisert på arm eller bein. Rødblå misfarging, hevelse, tynning og rynking av huden var til stede hos henholdsvis 95%, 28%, 46% og 20% av pasientene. ACA er vanligst hos eldre kvinner (man vet ikke årsaken til kjønnsforskjellen). Ved mistanke om ACA anbefales både blodprøve og vevsprøve (PCR).

Hilde Kristin Skudal, infeksjonslege ved Sykehuset i Telemark, er nå godt i gang med et nytt norsk forskningsprosjekt på TBE: Tick-borne encephalitis in Norway-acute phase characteristics and long tern outcomes. Studien består av en retrospektiv og en prospektiv del, og man skal blant annet forske på symptomer og kliniske funn hos TBE-pasienter, samt hvordan langtidsprognosen er. Pasientene som inkluderes i den prospektive delen skal følges opp i 3 år etter TBE-diagnosen. Flåttsenteret, Sørlandet sykehus, Sykehuset i Vestfold  og FHI er med som samarbeidspartnere. Studien er den første i sitt slag i Norge og svært viktig for å få et bedre kunnskapsgrunnlag om TBE-infeksjon hos norske pasienter.

Fredag 5.februar 2021 skal Malin Veje, infeksjonslege ved Sahlgrenska Universitetssykehus i Gøteborg, forsvare avhandlingen sin “Tick-borne encephalitis - clinical and virological aspects” for graden PhD. Randi Eikeland (Flåttsenteret) skal være opponent. Disputasen holdes som en videokonferanse på Zoom, kl.09.00 – 13.00. Mer info og Zoom lenke finner du her.

Interessant artikkel fra det ledende forskningsmiljøet i verden på Borrelia artritt (leddborreliose). Artikkelen gir en god kunnskapsoppsummering om behandling og utvikling av vedvarende symptomer: https://www.jci.org/articles/view/138062  

Feiltolkning av borrelia-antistoffer i blod gir økt risiko for overdiagnostisering av borreliose og potensiell forsinkelse av riktig diagnose. De fleste laboratorier tester fremdeles for både IgM og IgG antistoffer, men nyere studier, blant annet en svensk studie, har vist at IgM har liten nytteverdi i diagnostikk ettersom svært mange friske personer, eller personer som har andre sykdommer tester positivt på IgM (falsk positiv). Noen svenske, danske og norske laboratorier har de siste årene derfor sluttet å teste for IgM.

Fredag 22 januar skal Erik Thomas Thortveit forsvare avhandlingen sin for graden PhD. Erik jobber til daglig som nevrolog ved Sørlandet sykehus og har i flere år forsket på flåttbårne sykdommer. Prøveforelesningen og disputasen holdes som en videokonferanse på Zoom. Prøveforelesning kl. 10.15: «Vektorbårne CNS infeksjoner i et globalt perspektiv». Disputas kl. 12.15: «Flåttbårne infeksjoner og selvrapporterte helseplager; en helseundersøkelse i Søgne kommune, Sør-Norge». Både prøveforelesning og disputas er åpen for allmennheten. Mer info og zoom lenker finnes her.

Det finnes en enkel metode for å få en idé om hvor stor flåttbestanden er. Metoden kalles flagging og går ut på at man drar et stykke hvitt tøy, for eksempel et håndkle, gjennom vegetasjonen. Deretter er det bare å telle hvor mange flåtter som har festet seg på håndkleet. Nå viser resultater fra en ny finsk studie at bare et mindretall av aktive flått fanges opp ved denne metoden (én enkel flagging). Estimatene for flåttbestanden i noen flåttundersøkelser kan derfor være feil. Les studien her!

De amerikanske retningslinjene for utredning og behandling av borreliose ble nylig oppdatert. Som tidligere finnes det fremdeles enkelte forskjeller mellom de amerikanske og de europeiske retningslinjene. Profylaktisk antibiotika-behandling etter flåttbitt anbefales for eksempel ikke i Europa, men i USA anbefaler de profylaktisk behandling med Doxycycline i enkelte tilfeller. Her kan du lese de oppdaterte retningslinjene: 2020 Guidelines for the Prevention, Diagnosis, and Treatment of Lyme Disease

I 2020 ble det meldt inn rekordmange tilfeller av både borreliose og TBE.  Det ble meldt inn 512 tilfeller av systemisk borreliose (nevroborreliose, leddborreliose etc.) og ca. 41 tilfeller av TBE, ifølge tall fra MSIS (Meldingssystem for smittsomme sykdommer*). Til sammenligning ble det meldt inn 488 tilfeller av borreliose og 35 tilfeller av TBE i 2019. Hudutslettet Erytema migrans, som er det vanligste symptomet på borreliose, er ikke meldepliktig i Norge.

Hvor mange opplever kognitive vansker i etterkant av nevroborreliose? Dette er et av spørsmålene nevropsykolog Silje Andreassen håper å kunne få svar på i doktorgradsarbeidet sitt. Prosjektet er en del av det store norske forskningsprosjektet Borrsci. I denne videoen forteller Silje Andreassen mer om forskningsprosjektet sitt.