Forskningsnytt

Noen miljø forsker på å finne tidlig-markører for borreliose i blodprøver, ved hjelp av modifiserte DNA/RNA teknikker. For eksempel ble denne artikkelen nylig publisert: Targeting Multicopy Prophage Genes for the Increased Detection of Borrelia burgdorferi Sensu Lato (s.l.), the Causative Agents of Lyme Disease, in Blood. I artikkelen kan man lese følgende “… developed an internally controlled quantitative PCR (Ter-qPCR) that targets the multicopy terminase large subunit (terL) gene encoded by prophages that are only found in LD-causing bacteria. The terL protein helps phages pack their DNA.” Og: “After rigorous clinical validation, this new test could deliver a step-change in the detection of Lyme Disease. Prophage encoded markers are prevalent in many other pathogenic bacteria rendering this approach highly applicable to bacterial identification in general.” Imidlertid, det mangler fremdeles klinisk, kontrollerte utprøvninger av slike teknikker. Noen markedsfører ikke-validerte tester som ligner dette prinsippet, så som: Phelix Phage test ved Belgiske R.E.D. Laboratories (https://redlabs.be/  ), eller urin PCR-test  ved DNA Connexxions (Test for Lyme Disease - DNA Connexions )

Mange tror at flåttbitt er noe man kun får i sommerferien. Men visste du at skogflåtten (Ixodes ricinus) ofte er mest aktiv tidlig på våren i april og mai, og på sensommeren/tidlig høst? Skogflåtten (Ixodes ricinus) er avhengig av høy luftfuktighet, og hvis det blir for varmt og tørt ute risikerer den å tørke ut. Man ser derfor ofte en nedgang i flåttaktivteten på veldig varme sommerdager.

Ikke bare flott å være flått. Skogflåtten er sårbar for tørke, og den må ofte veksle mellom å klatre opp i vegetasjonen hvor sjansen for å gripe tak i et dyr er størst (men luften tørrere), og å oppholde seg på bakken hvor luftfuktigheten er høyere (men sjansen for å finne dyr er lavere). Vandring opp og ned i vegetasjonen krever mye energi, og flåtten har en begrenset fettreserve. Flåttens liv er derfor en kamp mellom to onder: den kan sitte tålmodig på toppen av et gresstrå (men risikere å dø av tørke), eller tømme fettreserven sin pga for mye bevegelse opp og ned i vegetasjonen. Begge deler vil før eller siden føre til at skogflåtten dør hvis den ikke finner et dyr å suge blod fra.

Årets første flåttpodd er en påskespesial. Vi snakker løst og fast om flått og flåttbårnesykdommer. Hva skal du tenke på når du skal på tur!

Forskere har funnet flått på over 1000 meter over havet. Tidligere har man ikke funnet etablert flått i Norge over 580 meter over havet.  I januar publiserte forskere ved Universitetet i Agder og Universitetet i Sørøst-Norge en studie etter å ha kartlagt forekomsten av flåttlarver i fjellet i Sør-Norge. Funn av larver tilsier at flåtten faktisk har etablert seg på et sted, og ikke bare har havnet der tilfeldig via et vertsdyr. Denne informasjonen er viktig, men for folkehelsen endrer ikke bildet seg basert på det vi har funnet. Risikoen for å bli bitt av en flått på den høyden er minimal, sier medforfatter av studien og førsteamanuensis i biologi Lars Korslund til NTB.

Er du lei av påskekrim og quiz? Flåttsenteret kan anbefale Lyme Disease in Humans som påskelektyre til alle som er interessert i å lære mer om sykdommen borreliose. Dette er en solid og interessant oversiktsartikkel fra USA/Slovenia med oppdatert kunnskap om de økologiske, epidemiologiske, mikrobiologiske og immunologiske aspektene av borreliose.

Hvor mange får kognitive vansker etter en nevroborreliose? Dette er et av spørsmålene nevropsykolog Silje Andreassen håper å kunne få svar på i doktorgradsarbeidet sitt. Andreassen publiserte nylig artikkelen "Cognitive function, fatigue and Fazekas score in patients with acute neuroborreliosis", hvor 72 pasienter med akutt nevroborreliose ble sammenlignet med 68 kontrollpersoner. Resultatene viste at pasientene ikke hadde mer vansker med oppmerksomhet og psykomotorisk tempo enn kontrollgruppen, men de hadde klart mer fatigue (utmattelse). Prosjektet er en del av det store norske forskningsprosjektet BorrSci.  

Forskningspris til Åslaug Rudjord Lorentzen. Åslaug jobber til daglig som nevrolog ved Sørlandet sykehus og også som rådgiver ved Flåttsenteret. Under nevrodagene denne uken ble hun tildelt forskningsprisen og 100 000 kr til prosjektet «Vaksinerespons ved potent MS behandling». I prosjektet som er et samarbeid mellom Haukeland universitetssykehus, Oslo universitetssykehus og Sørlandet sykehus skal man vurdere responsen på covid-19 vaksiner hos Multippel sklerose pasienter som får medikamentell behandling (rituksimab, natalizumab, alemtuzumab, fingolimod og kladribin).Gratulerer Åslaug!

Har kulda tatt knekken på flåtten? Og hvor trives flåtten best? Dette og mer kan du høre om når biolog og rådgiver ved Flåttsenteret, Yvonne Kerlefsen, blir intervjuet av Radio Luster (lokalradio for Sogn).

En ny britisk studie viser store funn av stoffet fipronil i elver i Storbritannia. Fipronil er mye brukt i flått- og loppemidler til kjæledyr, men kan være skadelig for insektliv og fiskebestander. Studien omtales i den siste utgaven av bladet Jakt & Fiske. Både artikkelen og studien er interessant og viktig lesning.