BorrSci

Dato for siste oppdatering av artikkelen Oppdatert november 22, 2022

BorrSci er Norges største forskningsprosjekt på nevroborreliose, og ledes av Flåttsenteret/Sørlandet Sykehus. Målet med prosjektet er å bedre kunnskap om diagnostikk, behandling og langtidsplager etter borreliose og andre flåttbårne infeksjoner. I 2021 ble det meldt inn 536 tilfeller av systemisk borreliose i Norge (de aller fleste av disse med diagnosen nevroborreliose). I BorrSci-prosjektet har man forsket mye på denne pasientgruppen. Her er en liten oppdatering fra prosjektet.

Ved Sørlandet sykehus har Anne Marit Solheim hatt ansvar for behandlingsstudien hvor man har sammenlignet to ukers antibiotikabehandling, slik norske retningslinjer i dag tilsier, med en lengre kur på seks uker. Spørsmålet om «standard» eller lengre behandling er mest effektivt har blitt undersøkt tidligere, men det har vært et problem med mangelfulle studier. Borrsci-studien baserer seg på sikker diagnostikk, det vil si at sykdommen blir påvist gjennom undersøke av blod og spinalvæske. 125 personer med akutt nevroborreliose ble i perioden 2015 – 2020 inkludert fra åtte sykehus i Norge. Halvparten fikk Doxycyclin-tabletter i to uker, mens den andre halvparten fikk Doxycyclin-tabletter i seks uker.  To artikler fra behandlingsstudien er publisert, og en tredje artikkel er nå på vei.

Kan nevroborreliose gi strukturelle endringer i hjernen?

I et annet delprosjektet i BorrSci har man arbeidet med å kartlegge kognitive funksjoner, og strukturelle og funksjonelle endringer i hjernen hos pasienter med nevroborreliose. Både i akutt fase og etter behandling. Elisabeth Lindland og Silje Andreassen, også fra Sørlandet sykehus, har jobbet med dette. Fire artikler er nå publisert:

Hvorfor får noen pasienter restplager?

Når det gjelder nevroborreliose så er det fremdeles en del man ikke vet angående sykdomsmekanismer og langtidsplager. Ingerid Skarstein, ved Haukeland Universitetssjukehus, forsker på immunrespons hos nevroborreliose pasienter og skal blant annet analysere cytokin- og kjemokinprofiler. Steffan Daniël Bos-Haugen, ved Oslo Universitetssykehus, leter etter borreliose-assosierte genvarianter og genetiske biomarkører som karakteriserer nevroborreliose pasientene. Det jobbes nå med å analysere data.

I Helse Møre Romsdal forsker Audun Olav Dahlberg på fenomenet «kronisk borreliose».  I 2019/20 ble det sendt ut 270 000 SMS-er til et utvalg av den norske befolkningen. 384 personer meldte seg som deltakere og Dahlberg jobber nå med å kartlegges kliniske karakteristika, samt analysere blodprøver for tidligere eller pågående infeksjon med borreliabakterier og andre flåttbårne mikrober.

Biobank og helseregister for flåttbårne sykdommer

Det arbeides også med å etablere en biobank med tilhørende helseregister for flåttbårne sykdommer i Norge. Dette arbeidet er kjempeviktig, både med tanke på fremtidig forskning og kvalitetssikring. Alt det formelle er nå på plass. Datamaterialet vil bli samlet inn fra Borrsci-prosjektet, samt andre pågående og planlagte flåttprosjekter. Nytt nå er at Erik Thomas Thortveit fra Sørlandet sykehus ansettes til å jobbe med dette i en 50% stilling fra november 2022 til våren 2023. Doktorgraden til Thortveit (TickVA-prosjektet) er også tilknyttet Borrsci-prosjektet. TickVA var et stort forskningsprosjekt på flåttbårne sykdommer og helseplager i Søgne (tidligere kommune i Agder). Mange spennende og viktige artikler ble publisert:

Har du spørsmål om Borrsci?

Prosjektleder: Harald Reiso, spesialist i allmenn- og samfunnsmedisin og rådgiver ved Nasjonal kompetansetjeneste for flåttbårne sykdommer (harald.reiso@sshf.no).

Du kan også lese mer om BorrSci her.