Flåttkongress i Wien

Dato for siste oppdatering av artikkelen Oppdatert oktober 9, 2019

Den 8-11 september deltok Flåttsenter og flåttforskere ved Sørlandet sykehus på en av verdens største flåttkongresser: 13th International Symposium on Tick-Borne Pathogens and Disease (ITPD 2019).

Erik Thomas Thortveit, prosjektleder for TickVA-studien.

Under kongressen i Wien la forskere fra de fleste europeisk land, samt gjester fra blant annet Russland, USA og Brasil, frem sine forskningsprosjekter og resultater. Det var ca. 50 muntlige foredrag og 100 postere. Sørlandet sykehus bidro med 3 postere og 1 presentasjon. Eirik Thomas Thortveit, prosjektleder for TickVA-studien i Søgne, presenterte tall som viser hva flåtten smitter mennesker med her på Sørlandet. Hanne Quarsten fra mikrobiologisk avdeling viste hva hun har funnet av flåttbårne smittestoffer hos immunsupprimerte mennesker på Sørlandet. Flåttsenterets Harald Reiso presenterte siste nytt fra BorrSci studien, hvor rekrutteringen av nevroborreliose pasienter nå er nesten ferdig, mens Randi Eikeland, også fra Flåttsenteret, presenterte det Nordiske konsensusarbeidet som er et samarbeidsprosjekt mellom eksperter på flåttbårne sykdommer i Norden. Arbeidet skal lede frem til en nordisk konsensus for hvordan pasienter som har plager som de selv, eller legen deres tenker er relatert til flåttbårne sykdommer, best kan diagnostiseres, behandles og følges opp av helsevesenet. Det er forventet at resultat fra dette arbeidet vil bli tilgjengeliggjort for offentligheten i løpet av 2019.

Her er en kjapp oppsummering av noe av det som kom frem under kongressen:

  • Det var en diskusjon om hvorvidt Crimean-Congo haemorragic fever (CCHF) er på fremmarsj i Europa. Langtidsdata fra Russland, Bulgaria og Tyrkia viser økende forekomst av sykdommen og av flåttarten som kan overføre sykdommen (Hyalomma).
  • Det er stadig mer forskning på den kliniske betydningen av å få flåttbitt og eventuell smitte. Tiårsdata på et stort materiale av voksne med Borreliose i Slovenia viser at det er færre tilfeller av alvorlig borreliose (nevroborreliose) nå sammenlignet med tidligere. I den samme studien fant man også at borreliose utslett (Erytema migrans) som hadde stått lenge før det ble behandlet varte lenger enn utslett som ble behandlet fort. Ca. 0,7% av utslettene var synlige i mer enn 6 måneder (NB. Selve borreliainfeksjonen var borte selv om utslettet fremdeles var synlig).
  • I en nederlandsk studie fant man at barn som hadde fått diagnosen kronisk borreliose ofte var feildiagnostisert.
  • Det er viktig med multidisiplinær oppfølging av pasienter som mener de har langtids plager etter flåttbåren sykdom ifølge to franske studier.
  • Alle barn med ansiktslammelse skal testes for borreliose (spinalpunksjon) ifølge nederlandsk studie.
  • Et større materiale med Anaplasmose viste at prognosen er god. Alle pasientene som inngikk i studien hadde milde til moderate symptomer og ble behandlet med doxycyclin.
  • Flere studier fra Sverige peker på at bruk av IgM (antistoffpåvising) i diagnostikken av borreliose, ofte kan være mer forvirrende enn nyttig.
Hanne Quarsten ved Sørlandet sykehus forsker på flåttbårne sykdommer hos immunsupprimerte.