Oppdatert juli 20, 2017 Borreliose er den vanligste flåttbårne sykdommen i Norge. Sykdommen skyldes en gruppe bakterier som heter Borrelia-bakterier, og kan derfor behandles med antibiotika.
I 2010 kom det nye evidens baserte anbefalinger for behandling av nevroborreliose Til tross for dette, viser en ny norsk studie at anbefalingene ofte ikke blir fulgt i praksis. Når det gjelder lokal borreliainfeksjon i hud (utslett) er norsk behandlingstradisjon 14 dager med penicillin (for enkelte andre Europeiske land er anbefalingen 10 dager). For mer alvorlige former for sykdommen, som akutt nevroborreliose, er anbefalingen for voksne, 2 ukers behandling med antibiotika. Tablettkur med doksysyklin (100 mg x 2) har vist seg å være like effektiv som intravenøs behandling. Dette ble vist i norsk studie fra 2008, og er også foreslått i norsk antibiotikaveileder. Intravenøs behandling anbefales derfor kun i spesielle tilfeller hvor bakterien har angrepet sentralnervesystemet, og hvor pasienten av ulike grunner ikke er i stand til å innta antibiotika i tablettform.
Kun 30% fikk anbefalt behandling
I studien som nylig ble publisert så man nærmere på behandlingspraksisen ved 11 forskjellige sykehus over hele landet, i tidsperioden 2007-2013. Totalt 253 pasienter som hadde fått diagnosen sikker nevroborreliose deltok i studien. Forsker og lege, Åslaug Rudjord Lorentzen, som står bak studien, forteller at hun ble overrasket over resultatene. Kun 30% av pasientene rapporterte at de hadde fått antibiotika i tablettform. 44% hadde fått antibiotika intravenøst, mens 26% hadde fått antibiotika både intravenøst og i tablettform. 61% av pasientene hadde fått behandling i mer enn 2 uker, noen av dem i hele 6 uker, dette til tross for at kunnskapsgrunnlaget for nytte av behandling i mer enn 2 uker er mangelfull. Generelt er anbefalingen at man skal være veldig forsiktig med udokumentert antibiotikabehandling på grunn av faren for utvikling av antibiotikaresistente bakterier, samt av faren for alvorlige bivirkninger.
Usikkerhet hos helsepersonell
Som studien også viser er det store geografiske forskjeller mellom helseregionene i Norge. Lorentzen tror derfor noe av årsaken til at intravenøs behandling benyttes så mye er rett og slett «tradisjon» på de ulike sykehusene. Den økte behandlingslengden som mange får, tror hun heller kan ha med usikkerhet hos behandler med blant annet medieoppslag og påtrykk fra pasienten. Hun poengterer at dette ikke er kartlagt i studien og kun blir spekulasjoner.
Lorentzen tror i midlertidig denne trenden er under endring. Det pågår nå en stor studie (BorrSci) hvor mange av de inkluderte avdelingene i Lorentzen’ studie også er involvert. Det betyr at det er et stort fokus på retningslinjene og diagnostikken av nevroborreliose nå. Sentrale medarbeidere i BorrSci har de siste to årene reist mye rundt på landets avdelinger for å undervise og rekruttere til prosjektet. Lorentzen antar derfor at helsepersonell nå er mye mer oppdaterte og trygge når det gjelder behandling av nevroborreliose enn det de var for få år siden.