Få sykdommer får så mye oppmerksomhet som Lyme borreliose. Borreliose kommer av infeksjoner av bakterien Borrelia burgdorferi og overføres av skogflåtten, Ixodes ricinus.

Nå har prosjektet TickDeer, over forskningsprogrammet Miljø 2015 (Norges forskningsråd), presentert analyser i fagtidsskriftet Nature Communications som bidrar til å øke kunnskapen om hvordan hjortedyra påvirker flåtten og antallet tilfeller av borreliose her i Norge.

Flåtten fødes ren

Skogflåtten suger blod tre ganger i løpet av sitt 3–4 år lange liv. Flåtten kan dermed føre smitte fra en vert til den neste, eller den kan «bomme» og smitte oss. Mennesker er en blindvei og har ingen betydning for borreliabakteriens livssyklus.

En flåttmor legger opptil 3000 egg som klekker til bittesmå larver med tre par bein. Flåttmor overfører normalt ikke smitte til sine avkom, så larvene er derfor «rene».

Valget av vert er en kritisk fase for flåtten, og det avgjør også om flåtten blir infisert av borrelia fra et vertsdyr. Larvene kan klare seg med små vertsdyr som smågnagere, spissmus eller fugl.

Hvis vertsdyret er infisert med borreliabakterien, får flåtten i seg smittestoffet sammen med blodmåltidet.

Kan være farlig

Når flåttlarven først får borreliabakterien i seg, beholder de smitten livet ut. Etter blodmåltidet slipper flåttlarven seg av verten for å gjennomgå metamorfose. De blir så en nymfe med fire par bein.

Nymfen vil igjen søke etter en vert, normalt et år etter at den var larve. Nymfene kan nå ha smitten med seg, avhengig av hvor de sugde blod som larve. Det er særlig infiserte nymfer som er farlige for mennesker; de er vanskelige å se og kan krype på oss uten at vi merker det.

Voksen flått har ofte smitte, men er såpass store at vi som regel kjenner at de kravler på oss.

Siden morflåtten er avhengig av å suge blod fra et vertsdyr over ca. 1 kg, er det antatt at hjortedyra spiller en nøkkelrolle for flåttbestanden med sin vide utbredelse og ofte høyere bestandstetthet enn mellomstore vertsdyr som hare.

Ikke et reservoar for borrelia

Hjortedyr kan altså gi mer flått, men de kan samtidig redusere andelen flått med smitte. Hjortedyra er nemlig ikke reservoar for borrelia, og flått som suger blod på hjortedyr får ikke i seg smitte. «Renere» flått reduserer likevel ikke nødvendigvis den totale risikoen for smitte, siden mengden flått også øker.

Hovedmålet til TickDeer-prosjektet har vært å forstå den samlede effekten hjortedyrbestanden har på faren for å bli smittet med borrelia fra flått.

Basert på omfattende registrering av mengden flått i store deler av Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal, ser vi at det blir noe mer flått i områder der det er en høy bestand av hjort. Sammenhengen er imidlertid svak.

Basert på DNA-analyser av 5636 flått, ser vi også at andelen flått med Borrelia-smitte går ned i områder med mye hjort, fra opp mot 25 prosent i områder med lite hjort til ca. 10 prosent i områder med mye hjort. Hva blir så nettosummen av «mer, men renere flått»?

Hjortedyr har begrenset effekt

For å finne et svar, har vi koblet bestandstettheten av hjortedyr med antallet rapporterte tilfeller av borreliose hos mennesker i hele Norge i perioden 1991 til 2012.

Dette er basert på den såkalte MSIS-statistikken til Folkehelseinstituttet over de mer alvorlige tilfellene av borreliose (systemisk sykdom og senmanifestasjoner), da tidlig sykdomsbilde med rødt utslett (erythema migrans) ikke er meldingspliktig.

Det er noen flere borreliose-tilfeller i kommuner med mye hjortedyr, men selve økningen i antallet tilfeller over tid kunne ikke alene forklares med bestandsutviklingen til hjortedyr.

På Sørlandet er rådyr og delvis elg dominerende hjortedyr. Bestandene av disse artene har gått ned i samme periode som antallet tilfeller av borreliose har gått noe opp.

På Vestlandet var det imidlertid en sammenheng mellom økning i hjortebestanden og antall tilfeller av borreliose, men økningen i hjortebestanden kunne ikke forklare hele økningen i antallet tilfeller.

Vi kan derfor konkludere at antallet hjortedyr påvirker, men at andre faktorer også påvirker og har bidratt til å øke antallet tilfeller av borreliose de siste tiårene.

Dette betyr at forvaltningen av hjortedyr kan ha innflytelse på antallet tilfeller av borreliose i noe grad om det er vilje til det, men at en reduksjon i antallet hjortedyr ikke nødvendigvis er nok som et tiltak for å hindre økning i antallet sykdomstilfeller.

Fortsatt store kunnskapshull

Det er sannsynlig at et varmere klima er en viktig faktor bak økningen av borreliose i Norge.

Vi mangler likevel grundige analyser for å dokumentere dette. Vi mangler også grunnleggende kunnskaper om hvilke arter av fugl og pattedyr som er de viktigste reservoarene for Borrelia-bakterien.

Flåtten kan også overføre andre smittestoffer, som bakterien anaplasma phagocytophilum som gir sykdommen sjødogg hos sauelam og den encellete organismen babesia divergens som gir sykdommen «blodpiss» hos storfe.

Som del i «grønn omstilling» og nye driftsformer med mer beiting utendørs er det sannsynlig at flåttbårne sykdommer hos husdyr også vil øke i omfang.

Vi har nå startet prosjektet #EcoTick over forskningsprogrammet Miljøforsk (Norges forskningsråd) for å undersøke disse sammenhengene i årene fremover.

Med fortsatt pågående klimaendring, gjengroing og tette hjorteviltstammer vil problemene med stor sannsynlighet øke i fremtiden. Da blir bedre kunnskap viktig.

Artikkelen er skrevet av Atle Mysterud og Hildegunn Viljugrein og ble publisert på Aftenposten.no 17 juni 2016.