Oppdatert oktober 3, 2021
Folkehelseinstituttet har i samarbeid med Universitetet i Oslo og fire andre laboratorier undersøkt mikroskopimetoden til Morten Laane og Ivar Mysterud for påvisning av Borrelia og Babesia i blod etter flåttbitt. Resultatene viser at mikroskopi ikke er en egnet diagnostisk metode for å påvise borreliose.
Bakgrunn
I en fagartikkel fra 2013 i Biological and Biomedical Reports hevdet Mysterud og Laane å ha funnet en mikroskopimetode for å påvise borreliabakterier i blod. Prosjektet tiltrakk seg fort kritikk fra forskere og fagpersoner som mente at metodene var uegnet til å stille slike diagnoser, og at Laane og Mysterud ikke hadde grunnlag for å si at det var borreliabakterier de hadde funnet. I mars i 2014 stanset Statens Helsetilsyn de pensjonerte forskernes prosjekt, noe som skapte stor debatt. I mai 2014 ble Mysterud og Laane invitert av Folkehelseinstituttet til en blindet utprøving av den nye metoden deres. Den nye studien fra FHI ble utført i samarbeid med Universitet i Oslo, hvor Mysterud og Laane er tilknyttet, og fire mikrobiologiske laboratorier i Norge og utlandet.
Blindet studie
I studien ble det undersøkt blod fra en pasientgruppe med borreliose-lignende plager, som tidligere har fått påvist Borrelia og/eller Babesia ved mikroskopi, og blod fra en kontrollgruppe av friske personener. Mikroskoperingen skulle skje uten at Mysterud og Laane visste hvem blodprøvene stammet fra. De samme blodprøvene skulle også undersøkes med en PCR-metode (påvisning av smittestoffenes arvestoff) ved fire uavhengige laboratorier, som heller ikke fikk vite hvem blodprøvene stammet fra.
Folkehelseinstituttet har konkludert med følgende: «Det ble ved mikroskopi påvist flere Borrelia- og Babesia-lignende strukturer i blod fra friske enn i blod fra pasienter. Alle pasientprøver som var positive for Borrelia og/eller Babesia var negative med PCR-metode, noe som tyder på at det man ser i mikroskopet ikke er Borrelia eller Babesia.»